Topplederkonferansen

Med forbehold om endringer under framføring.

  
Gode toppledere i staten

Da vi planla denne konferansen, så de økonomiske utsiktene for landet nokså mye mørkere ut enn de gjør i dag. Det bærer programmet kanskje litt preg av. Men nå – når vi har kommet over den første kneika – og vi skuer framover, er det allikevel grunn til å ta opp akkurat de samme temaene. Vi står overfor en rekke utfordringer de neste tiårene som gjør at vi uansett må regne med å kutte. Og vi må jobbe med å få mer ut av pengene enn vi gjør i dag. 

En grunn er denne: I Soria Moria-plattformen sier vi at regjeringa vil forbedre, forsterke og fornye de offentlige velferdsordningene. Vi vet samtidig at etterspørselen etter velferdstjenestene øker betydelig. Økt sykefravær og flere eldre er to bevis for det. Å ikke bruke mer penger  og samtidig styrke velferdsordningene – det krever ideologisk klartenking og politisk mot. Politisk mot skal vi politikere ta oss av. Men så trenger vi desto mer dere som gode ledere for at politikken skal bli realisert i konkret, godt arbeid ute i virksomhetene.

For at vi skal gjøre vår del av jobben som politikere, tror jeg det er helt avgjørende at vi har et veldig bevisst forhold til hvor veksten skal komme. For vi vet at vi har mange uløste oppgaver. Jeg kan nevne: NAV, barnevern, politi og skole – alle områder hvor vi har store utfordringer. For ikke å snakke om jernbane. Og eldreomsorg.

Og vi vet at det vil kreve ressurser. Samferdselsutbygging koster. Utdanning koster. Vi klarer ikke å få en god eldreomsorg uten at vi bruker både penger og folk. Da må vi frigjøre ressurser fra andre sektorer. Det er dessuten et tankekors at om vi ikke hadde vært flere på uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i år enn for bare to år siden, ville utgiftene på statsbudsjettet vært 11 milliarder kroner lavere! Så vi må også jobbe på områder som bringer flere folk i arbeid.

For å få til denne krevende oppgaven, mener jeg at offentlig sektor må gå gjennom store endringer. Vi må jobbe smartere. Vi må frigjøre arbeidskrafta til områder der folk trengs for å løse oppgavene.

Dette kan høres traurig ut. Men det er det ikke. Fornying gir bedre offentlige tjenester og nye, spennende arbeidsoppgaver.

Jeg kunne ha brukt mange eksempler på dette fra statlige virksomheter, for jeg vet jo at dere jobber med veldig mye spennende rundt omkring. Men jeg kan nevne fra NAV: Elektronisk frikort er på gang. Det betyr at vi automatisk får tilsendt frikort når vi har nådd egenandelstaket. Vi slipper å ta vare på alle kvitteringene, slipper å sende dem inn og NAV slipper å skrive dem av. Så mange som halvparten av dem som i dag arbeider med frikort, kan brukes til å hjelpe dem som trenger det.

En svært aktuell hendelse på Island som har satt flyene over store deler av Nord-Europa på bakken, gir meg en anledning til å komme inn på et annet eksempel: Videomøter! De fleste statlige virksomheter har nå utmerket utstyr for å gjennomføre slike møter. (Og om dere ikke har det, vil jeg foreslå at dere skaffer det kvikt!)

For kort tid siden var jeg på besøk hos Statoil. De fortalte noe interessant: De hadde hatt videokonferanseutstyr tilgjengelig en stund, men de hadde liksom ikke tatt det ordentlig i bruk. Så besluttet de – på toppledernivå – følgende: Annenhvert ledermøte skulle gjennomføres som videokonferanse og samtlige pc’er skulle utstyres med kamera. Ledere på alle nivå fikk i oppgave å følge opp beslutningen. Når et nytt møte ble planlagt, måtte de begrunne hvorfor de ikke skulle bruke videokonferanseutstyret – og ikke motsatt. Og dette har allerede gitt resultater; Reiseutgiftene har gått ned med 25 prosent siste år, og for Statoil betyr det 400 millioner kroner!

Jeg tror videomøter er framtiden. Aller mest fordi det sparer tid og penger for virksomheten, men også fordi vi har betydelige klimautfordringer vi må ta på alvor. En litt spesiell påminnelse av nytteverdien i en krisesituasjon har vi fått i disse dager. Da EU-ministermøtet jeg skulle vært på i går måtte avlyses på grunn av flystansen, kunne ministrenes likevel samles til en videokonferanse. Omtrent på samme tid kunne den norske samferdselsministeren ha møte med sine kolleger i EU og diskutere den pågående krisen i en tilsvarende konferanse.

Vi vurderer på vår side om vi kan gjøre noe i FAD for å legge til rette sentralt for at videomøter blir tatt mer i bruk. For eksempel er det aktuelt å lage en elektronisk adressekatalog med IP-adresser til møterommene rundt omkring i aktuelle virksomheter.

Det var dagens oppfordring. Nå tilbake til den overordnede fornyingspolitikken. Som fornyingsminister har jeg tre hovedpunkter på agendaen:

• Kvalitet og effektivitet - eksemplene viser at det er mulig – og lurt!
• Digitalt førstevalg - vi skal kunne komme i kontakt med offentlige instanser elektronisk. Vi skal slippe å fylle ut papir og sende det inn – sjøl om det også skal være mulig for dem som ønsker det slik.
• Et godt møte med det offentlige - alle skal bli møtt med respekt og med et språk vi forstår når vi henvender oss til offentlige instanser.

Dette siste punktet må jeg knytte ei historie til. For noen uker siden var jeg på besøk i Statens pensjonskasse. På grunn av pensjonsreformen må Pensjonskassa nå gjennomføre et stort utviklingsarbeid. Pensjon er vanskelig – både for leg og lærd. På sine hjemmesider har Pensjonskassa oversetting til tegnspråk. Dersom dere ser etter, vil dere finne noen små videosnutter som viser innholdet på siden formidlet på tegnspråk. Fikst! Det som også er veldig bra, er at dette har bidratt til at alle tekstene og informasjonen også til andre er blitt mer forståelig.

Det som virkelig ligger meg på hjerte er at vi må vise at vi er til for de vi skal tjene – dvs innbyggerne. Om hver voksne innbygger bruker en time mindre på å forstå informasjon fra det offentlige, betyr det nesten to tusen årsverk spart. Og - bedre informasjon er spart tid for oss - for de offentlige ansatte som må oppklare misforståelser. Forbedring, forsterking og fornying av velferdsordningene er altså to sider av samme sak!

Dere mottar rammer dere har å spille på gjennom tildelingsbrev og styrende dokumenter. Men innenfor disse rammene betyr valgene dere gjør en avgjørende rolle for hvordan virksomheten utvikles.
På budsjettkonferansen i mars var dette et tema både for budsjettet neste år, og for årene som kommer etterpå. Men da på et overordnet nivå. Jeg skal ikke lekke for mye fra slike budsjettrunder, men jeg kan gi dere litt:

Regjeringen ble enig om å utrede til sammen ni områder med tanke på å redusere det offentlige forbruket. I løpet av 2010 skal vi se nærmere på noen sektorer og stille de samme spørsmålene som dere som ledere må stille for deres virksomhet; hva kan vi gjøre annerledes, hva kan vi gjøre mindre av – og hva kan vi slutte med. Og hvordan kan vi organisere tjenestene bedre. Tanken er at dersom vi griper tak i de mer underliggende strukturene for hvordan arbeidet er organisert osv, så kan vi berede grunnen for en forvaltning og tjenester som innbyggerne våre fortsatt skal være fornøyd med.

La meg ta et eksempel. Det har vært mye snakk om det såkalte byråkratiet i mediene i det siste. Det finnes mange historier om at rapporteringsrutiner overlever seg selv. Selv om nettet gir oss informasjonen vi trenger ved hjelp av to eller tre tastetrykk, er det mange eksempler på at noen sitter og gjør den samme manuelle jobben fordi ”det har vi alltid gjort”. Dette må vi gjøre noe med. 

Det er egentlig få generasjoner mellom mine besteforeldre som vokste opp på Hadeland tidlig på 1900-tallet og opplevde et samfunn kanskje uten strøm, biler, fly og TV til dagens unge som er født inn i det digitale nettsamfunnet og tar de digitale hjelpemidlene som en selvfølge. Og hvordan dette vil utvikle seg videre, er det mange framtidsforskere som er opptatt av. Det vi i alle fall vet, er at rammebetingelsene for det vi holder på med i offentlig sektor endres – og det i et økende tempo. Det er derfor kanskje den aller viktigste delen av jobben deres at dere fornemmer disse endringene. Og ser hvilke konsekvenser dette bør få for deres virksomhet. Enten det handler om å endre måter å jobbe på fordi brukernes behov endres, eller det handler om at vi hele tiden har et kritisk blikk på hvordan vi kan gjøre ting på en mest mulig effektiv måte ut fra mulighetene som er der. Og tar alle tilgjengelige ressurser i bruk.

Det å fornemme endringene er en viktig egenskap for en god leder. I det siste har både Aftenposten og Dagens Næringsliv hatt innlegg om statlige lederes faglige kvalifikasjoner. Vi skal ikke undervurdere betydningen av å ha ledere som er sterke fagfolk. Men vi vet at også andre egenskaper er nødvendige. For eksempel forståelse for de rammene og verdiene som gjelder for offentlig sektor, samfunnsmessig bevissthet og evne til å omsette politiske signaler til praktisk oppgaveløsning.

Vi har hatt en enorm vekst i forvaltningen de siste tiårene. Dersom vi bare tar for oss veksten i statsbudsjettet de siste fem årene (2005-2010), ser vi at driftsutgiftene – det vil si lønn og andre utgifter til å drive de offentlige virksomhetene - har økt med over 50%! Det er nå på tide å gjøre noe med denne utviklingen.

Lykke til videre med et spennende fornyingsarbeid i offentlig sektor i årene som kommer.

Takk for oppmerksomheten.