Forvaltning for velferd

- Vi må våge å ta debatten om hvordan velferden kan sikres for våre barn og barnebarn. Partene i arbeidslivet har et betydelig ansvar for at de gevinstene vi har oppnådd sammen ikke skusles bort, sa statsråd Rigmor Aasruds i sin tale til NTLs landsmøte 1. november 2010.
 

Med forbehold om endringer under fremføring:

Gode venner, kjære NTL-ere! Takk for invitasjonen. Temaet dere har bedt meg snakke om er viktig. Jeg er glad for å få mulighet til å snakke om forvaltning for velferd. Dette er tema som opptar dere, og det opptar meg. Jeg er fornyingsminister – men er her også fordi jeg har et overordnet arbeidsgiveransvar for statens lønns- og personalpolitikk. Forvaltning for velferd handler om begge deler. Som politiker er jeg naturligvis opptatt av hvor vi skal. Men da må vi også vite hvor vi er.

Det store bildet
Om vi løfter blikket, ser vi at finanskrisa har påført verdensøkonomien store kostnader. Den største byrden bærer de mange titall millioner arbeidstakere som har mistet sitt levebrød. Vi har alle fulgt utviklinga i Hellas, Spania og Frankrike. Andre land er nesten like hardt rammet. I Storbritannia har den nye borgerlige regjeringen nylig vedtatt brutale kutt i velferdsstaten.  500.000 offentlig ansatte skal bort i England.

Alle må vi ta inn over oss den urovekkende situasjonen mange står oppe i. Vi må forstå - og møte - de betydelige utfordringene vi står overfor. De grunnleggende utfordringene er langt på vei like – selv om vi her i landet står bedre rustet til å takle dem.

Regjeringa har brukt mye oljepenger for å motvirke den økonomiske krisa. Det har gitt resultater. Norge har klart seg bedre enn de fleste andre land. ”Vi som er født i Norge i dag, har vunnet i Lotto”, har Roar Flåthen sagt. Men lottogevinster kan som kjent skusles bort. Den fella skal vi ikke gå i.

Vår største utfordring er å skape arbeidsplasser som kan støtte opp under velferdssamfunnet i framtida. Vi trenger flest mulig i arbeid. Det blir bruk for alle hender i årene fremover. Det er det aller viktigste! Vi må sørge for at våre medarbeidere har nødvendig kunnskap og kompetanse til å drive en moderne offentlig sektor.  Dette er viktig i dag. Og det blir enda viktigere – når oljen en gang tar slutt. Vi vil ikke klare å forbedre og forsterke velferdsordningene, som vi sier i Soria Moria at vi skal, uten at vi også fornyer dem. Fordi:

• Vi kan ikke fortsette å øke offentlige utgifter i den takten vi har gjort de siste årene.
• Vi har store og uløste velferdsoppgaver.
• Vi må bruke arbeidskraften – hender og hoder – der behovet er størst. Vi kan ikke kjøpe oss ut av problemene den dagen vi sitter der som pleietrengende – hvis det ikke er folk til å ta seg av oss.

En sterk offentlig sektor
Den nordiske modellen bygger på tillit og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Modellen kjennetegnes ved godt utbygde velferdsordninger, god konkurranseevne og høy yrkesdeltagelse. Vi ser det som selvsagt at organisasjonene er med på spørsmål som angår arbeidslivet direkte. Men også på spørsmål om økonomi, næring, utdanning og velferd.

Den britiske professoren Richard Wilkinson, mener den nordiske modellen er verdens beste. Han peker på at ulikhet er som sosial forurensing for et samfunn. Alle tjener på likhet. Vi vil forsterke, forbedre og fornye den norske samfunnsmodellen. Vi vil satse på fellesskapsløsninger og en sterk offentlig sektor også i framtida. Skal vi klare det, må vi fornye og utvikle offentlig sektor. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om man får tjenester av god kvalitet. Folk må kunne stole på de offentlige løsningene.

Utfordringene
Offentlig sektor er stor i Norge. Offentlige inntekter i 2009 var 1 333 milliarder kroner. Det er omlag 56 % av BNP. Samtidig har vi de høyeste offentlige utgiftene i OECD. Utgiftene utgjør nesten 200 000 kroner på hver av oss i 2009.

Økonomi og velferdsordninger henger tett sammen. Det vil ikke være mulig å forbedre velferdsordningene - uten orden i økonomien og systematisk fornyingsarbeid. Vi kan ikke forvente at veksten i offentlige budsjetter skal fortsette i samme takt i årene som kommer;

• Oljepumpene går saktere. Inntektene vil avta.
• Bruken av oljepenger skal ned mot handlingsregelen.

Vi vet at det er store og uløste oppgaver for velferdssamfunnet. Det er kommunene som ivaretar brorparten av de offentlige velferdstjenestene. Og hva ser vi?

• Utbetalingene til pensjon, helse og omsorg vil øke.
• Bare det å opprettholde dagens standard innen pleie- og omsorgstjenestene - vil kreve om lag 125 000 flere årsverk innen 2050. Og noen av oss kunne kanskje ønske en liten standardheving i tillegg?
• Det blir færre i yrkesaktiv alder. Stadig færre vil måtte forsørge stadig flere av oss. I dag er det 5 i jobb for hver pensjonist. I 2050 vil det bare være 2,3 som jobber for hver pensjonist.
• Levealderen øker. Forventet levealder har økt sammenhengende i de siste 200 år. I perioden 1990-2000 økte forventet levealder med 2 ½ år for menn - og 1 ½ for kvinner.

Kort sagt: Knapphet på arbeidskraft i åra framover, gjør at vi må bruke hender og hoder der de trengs mest - og på de viktigste områdene.

Hvordan møter vi utfordringene?

Spørsmålet vi alle burde tenke gjennom er: Hvordan skal vi sikre at våre barn og barnebarn får nyte godt av vår velferd, når de engang trenger det? For å opprettholde velferdsordningene må vi holde trykket på fornying og utvikling. Vi gjennomfører nå store reformer i offentlig sektor. NAV-reformen er ennå ikke helt i havn. Den store samhandlingsreformen er på trappene. I politiet er de i gang med det som kalles resultatreformen.

Alle disse reformene har en viktig ting til felles: Dette er ikke ”blå-kopi-reformer”, men tar tak i viktige utfordringer i sektorer som angår mange mennesker. Tida for ”blå-kopi-reformer”, som går ut på storstilt utskilling eller privatisering uansett hvilke tjenester vi snakker om, bør være forbi.

Som en samfunnskritisk bevegelse må vi likevel stille spørsmål som: Er forvaltninga organisert på den mest fornuftige måten? Er oppgavene løst så effektivt som mulig? Kan kvaliteten på det som skal leveres bli bedre? Sånne spørsmål er det nødvendig å stille hele tida, og særlig når det økonomiske handlingsrommet blir mindre.

Her har NTL og regjeringa felles interesse. Vi ønsker en sterkt og effektiv offentlig sektor. Da må vi også sammen lete etter forbedringsmuligheter. Det er ofte de ansatte som først ser hva som kan forbedres – og som også ser hvordan det kan gjøres.

Vi må ha en bred tilnærming. Jeg tror vi er nødt til å fokusere på følgende momenter:

1. Vi må møte folks forventninger. Innbyggerne skal ha trygghet for grunnleggende velferdstjenester. Folks behov skal stå i sentrum.
    
   Vi må avskaffe tungrodde rutiner.  Vi må fjerne foreldede søknadsprosedyrer, dokumentasjons- og rapporteringskrav. Vi må legge vekt på tydeligere og mer forståelig språk. Uansett om vi snakker med innbyggere, næringsliv eller ansatte.
    
   rukerne skal ha et godt møte med det offentlige. Da må våre medarbeidere ha høy bevissthet om forvaltningas verdier og etiske prinsipper. Jeg tror det blir stadig viktigere at statlige arbeidstakere har høy etisk kompetanse, og at arbeidstakerorganisasjonene bidrar til å bygge denne kompetansen.
    
   I Stortingsmelding nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap er verdiene oppsummert i: Demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Bevisstheten om disse verdiene skal gjennomsyre praksis. De etiske retningslinjene i staten er laget for å støtte ledere og øvrige ansatte til å realisere verdiene i sitt daglige arbeid, ikke minst i møte med brukerne.
    
2. Vi må gripe mulighetene teknologien gir oss. Ny teknologi åpner for nye og bedre arbeidsprosesser. I samarbeid  kan vi gjøre offentlige tjenester bedre, vi kan vri arbeidsinnsatsen vår bort fra punching av skjema og over til innsats der gode hoder og varme hender faktisk trengs. Rutinemessige oppgaver kan løses raskere og med lavere kostnad. Det gir mulighet for flere og bedre offentlige tjenester enn vi har i dag. Dette skal vi utnytte for hele offentlig sektor, slik Skatteetaten så bra har gjort.
   
   Vi skal sørge for at samhandlingen primært skjer elektronisk. Vi kaller det Digitalt førstevalg. Jeg tror det er liten tvil om at bruk av IKT er den enkeltfaktoren som kan bidra mest til fornying i de kommende 20 åra. Norge ligger helt i teten internasjonalt på e-forvaltning. Men vi skal bli enda bedre!
    
   IKT-basert fornying kan bidra til mindre bruk av ressurser – og høyere brukertilfredshet. Det er en klar vinn-vinn situasjon, som gir oss et godt utgangspunkt for den videre jobbinga.
    
3. Vi må få mer for pengene. Velferdsstaten har store uløste oppgaver, for eksempel innen barnevern, frafall i skolen, helse og omsorg. Vi må bruke de store pengene på de store oppgavene, sier statsministeren. Dette gjelder også for de ressursene vi velger å bruke på offentlig sektor. Vi må frigjøre ressurser fra arbeidsoppgaver som vi kan løse på en annen måte. 

Jeg vet at ute i mange virksomheter skjer det daglige forbedringer – forbedringer som ansatte og tillitsvalgte er med på å drive fram.
Skal vi makte å bevare og bygge ut velferdsstaten må vi fornye den i samsvar med folks behov. Hyppige og små skritt – er bedre enn få og store skippertak. God planlegging gir oss større handlingsrom når vi skal utforme framtidas forvaltning. Jeg ønsker meg:

• En forvaltning som møter folks forventninger.
• En forvaltning som leverer tjenester effektivt og med høy kvalitet.
• En forvaltning som utnytter de teknologiske mulighetene.

For å unngå eventuelle misforståelse, la meg med en gang vært helt tydelig: Effektivitet betyr ikke privatisering eller nedskjæringer i offentlige budsjetter. Effektivitet betyr ikke at medarbeiderne skal løpe fortere. Heller ikke at lærerne skal snakke raskere – eller at barna skal spise fortere.

Vi må huske at offentlige tjenester er arbeidsintensive. Det er grenser for hva vi kan oppnå med mindre bruk av arbeidskraft. Derfor må vi tenke nytt. Vi må spørre oss selv om vi har de riktige tjenestene, om kvaliteten er god nok, om vi er hensiktsmessig organisert, om vi har effektive rutiner og prosesser? Og ikke minst må vi søke å utnytte de mulighetene som ny teknologi åpner for.

”Offentlig sektor er vårt viktigste fordelingspolitiske instrument, og er av avgjørende betydning for at Norge fortsatt skal være et av verdens beste velferdssamfunn å leve i.”

Kjenner dere igjen teksten? Det er NTL selv som har skrevet det i et temaflak om ”velferdsstaten”. Jeg er helt enig. Men la det likevel ikke være tvil om at vi står overfor krevende utfordringer. Utvikling og omstilling er helt nødvendig for å møte utfordringene. Klarer vi ikke det, vil vi kunne stå overfor en situasjon der offentlige oppgaver blir overtatt av private aktører. Det er jo sånne løsninger Høyre og FrP ønsker. Sånne løsninger vil vi kjempe imot. Her står regjeringa og NTL skulder ved skulder

Arbeidsgiverpolitikk
Den viktigste faktoren for å lykkes med å videreutvikle forvaltninga er - når alt kommer til alt - vi som jobber i staten. Derfor trenger vi kompetente ledere og medarbeidere. Vi trenger ledere og medarbeidere som

• Har god forståelse for samfunnet rundt seg.
• Har tatt inn over seg hvem de er til for.
• Har vilje og evne til å spille hverandre gode.
• Som vil bruke sin kompetanse og kreativitet til å gjøre tjenestene bedre.
• Som viser raushet både overfor brukere og kolleger.

Kompetanseutvikling
Folk forventer å møte kompetente medarbeidere i staten. Skal vi lykkes med fornying av statlig forvaltning, må vi utvikle kompetansen til den enkelte gjennom hele yrkeslivet. Livslang læring vil være et viktig virkemiddel for å rekruttere, beholde og inspirere faglig sterke og motiverte medarbeidere.

Medarbeiderundersøkelsen i staten fra 2009 viser at de største lederutfordringene framover er å motivere medarbeiderne og utvikle kompetanse og talent. Her har den enkelte også selv et ansvar.
For oss som arbeidsgivere, vil det være en utfordring å ta bedre vare på - og utvikle de medarbeiderne vi allerede har, sånn at de ønsker å bli. Lederne har et særlig ansvar for å legge til rette for en kultur som er romslig nok til at alle kan hente det beste ut av seg selv. Gode ledere legger til rette for utvikling av medarbeiderne – og til deling av kompetanse. De legger til rette for en kultur preget av medarbeiderskap.
Det handler om at ledere og medarbeidere sammen tar et ansvar for å utvikle et godt arbeidsmiljø – og for å nå de måla en har satt seg. Om å utvikle en kultur som er romslig nok til at alle kan hente det beste ut av seg selv og bli litt bedre enn de var før. Det handler om å bidra til engasjement og arbeidsglede. Og det handler ikke minst om å bidra til samhold og samarbeid.

E-læring
Staten har i lang tid investert mye i opplæring. I dag bruker vi omlag 2 milliarder kroner på kompetanseutvikling. Men enkelte utfordringer må vi se nærmere på. Mange virksomheter ønsker å satse på kunnskapsdeling. Andre etterlyser kompetansetiltak som er lett tilgjengelige - og som kan brukes uavhengig av tid og sted. Forsvaret, Utenriksdepartementet og Skatteetaten har vært på banen i flere år med ulike e-læringsverktøy. Og flere kommer etter.

Difi satser nå på å utvikle nye digitale læringsverktøy. Ett for nyansatte – og et annet for nye ledere. Målet vårt er å gjøre det lettere for statlige virksomheter å dele kunnskap. Programmet ble presentert for noen uker siden. Det jeg rakk å se, så veldig spennende ut. Etter mitt syn, vil bruk av e-læringsverktøy bli uunnværlig i tiden framover.

Inkluderende arbeidsliv
Som dere vet, gjelder den nye IA-avtalen ut 2013. Jeg skal ikke gå i detaljer om innholdet.  Jeg vil likevel understreke at det er viktig å se måla i sammenheng. Noen ganger oppfattes IA-arbeidet som at det bare handler om å redusere sykefraværet. Men avtalen handler om mye mer.

Vi har tre delmål

• Vi skal redusere sykefraværet.
• Vi skal øke andelen funksjonshemmede med jobb.
• Vi skal legge til rette for at seniorer kan stå lenger i arbeid.

For å få en god gjennomføring av IA-avtalen må vi jobbe med alle tre delmåla. Da vil vi se at de faktisk utfyller hverandre. At de skaper gode arbeidsmiljø som gagner alle. Vi har flere tiltak på trappene. Vi vil prioritere informasjons- og kompetansetiltak. Og vi vil legge til rette for at statlige virksomheter kan lære av hverandres gode erfaringer.

Jeg, og resten av regjeringen, tror det er mulig å nå målene i IA-avtalen. Men bare hvis vi jobber på lag - og drar i samme retning. IA-arbeidet må forankres i ledelsen, og i samarbeidet med tillitsvalgte og verneombud. Her kan NTL utgjøre en forskjell. Ved å trekke på alle tilgjengelige ressurser, kan vi sammen nå målene – bidra til er bedre arbeidsliv, økt verdiskaping og mer velferd.

Mangfold
Et av temaene som jeg er svært opptatt av er mangfold. Det er det flere grunner til. Det er nødvendig å ta i bruk all tilgjengelig arbeidskraft. Hvert år får staten over 10 000 nye tilsatte. Da skulle man også tro at det var enkelt å øke rekrutteringa av folk med nedsatt funksjonsevne. Men sånn er det ikke.

Vi må ta inn over oss at gode søkere også finnes blant personer med nedsatt funksjonsevne. Vi må skille mellom funksjonsevne og arbeidsevne. Vi må innse at mange kan få full arbeidsevne om de får noe tilrettelegging.  Vi skal bli enda bedre til å rekruttere mangfoldig.

Derfor har vi nylig lansert et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg håper på en bred deltakelse. Traineeprogrammene gir nyttig arbeidserfaring. Men programmene gir også en viktig mulighet for virksomhetene til å utvikle personalarbeidet. De gir verdifulle impulser og erfaringer som vi alle kan lære av. De virksomhetene som har deltatt tidligere, sier at de er overrasket over hvor lett det egentlig var å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne,  kunne ta hele arbeidsevnen sin i bruk.

Det vi vurderer nå, er å utvide programmet slik at det ikke er begrenset til for eksempel vikariater. Da må vi åpne muligheten for midlertidige stillinger, men begrensa til virksomheter som deltar i traineeprogrammet. Det er ikke aktuelt å åpne for flere midlertidige stillinger generelt i staten. Det er ikke snakk om å åpne for at alle med problemer på arbeidsmarkedet skal tilbys midlertidige stillinger. Å holde sårbare arbeidstakergrupper utenom faste stillinger, er ikke en utvikling vi ønsker.

Flere plasser for lærlinger
Mange unge fullfører ikke videregående opplæring. Spesielt i fag- og yrkesopplæringen er frafallet stort. Vi vil styrke arbeidet for å få flere elever til å fullføre videregående utdanning.
Læreplasser er viktige for å sikre en trygg tilknytning til arbeidsmarkedet. Sammen med Kunnskapsdepartementet vil vi arbeide for at statlige virksomheter øker inntaket av lærlinger. Her har vi en jobb å gjøre og NTL kan bidra lokalt til å se på mulighetene til å ta inn lærlinger.

Medarbeiderundersøkelser
Mange statlige virksomheter gjennomfører undersøkelser for å måle tilfredshet, utvikling og arbeidsmiljø. Formålet er å bidra til motivasjon og engasjement, legge til rette for et godt arbeidsmiljø – og heve kvaliteten på statlige tjenester. Medarbeiderundersøkelser vil kunne gi viktige styringssignaler til ledere – og til dere som tillitsvalgte.

Kunnskapen kan også bidra til å forebygge helseproblemer og redusere sykefravær. Å gjennomføre undersøkelser er likevel bare halve jobben – de må selvsagt følges opp. Min oppfordring vil være: Ta vare på det positive - og gå løs på det som må forbedres! Positive effekter av medarbeiderundersøkelser kommer både virksomheten og den enkelte ansatte til gode.

Samarbeid og medbestemmelse
Statlige virksomheter er avhengige av gode samarbeidsrelasjoner – mellom medarbeidere og ledelsen – og mellom partene lokalt. En felles forståelse av avtaleverket – er grunnlaget for et godt samarbeid.
Som dere vet, har FAD og hovedsammenslutningene i fellesskap gjennomført en rekke regionale samlinger de siste 4 årene med tema ”Samarbeid og medbestemmelse”.  Flere tusen ledere og tillitsvalgte har vært med. Jeg er sikker på at mange av dere har deltatt. Og jeg har hørt at tilbakemeldingene har vært meget gode.

Samarbeid og medbestemmelse i arbeidslivet krever solide kunnskaper og en god samarbeidskultur. Et sånt samarbeid er en sentral verdi i seg selv. Ja, det en del av demokratiet. Det bidrar til konstruktiv dialog, god omstillingsevne – og en høy produktivitet i næringsliv og forvaltning.

En felles forståelse av kjørereglene i arbeidslivet må ligge i bunn. Men partene må også bruke reglene riktig. Det må skapes en kultur som kjennetegnes av respekt for hverandres rolle – en kultur som preges av tillit, åpenhet, vilje til å finne løsninger – og til å oppnå resultater. Uten en sånn samarbeidskultur vil ikke medbestemmelsen fungere. Godt samarbeid bygges på:

• Gjensidig respect.
• Gode prosesser.
  • Gode personlige relasjoner.
• Forståelse av hverandres roller og ansvar.

Jeg vet at noen av dere mener at enkelte statlige ledere ikke respekterer bestemmelsene om medbestemmelse i Hovedavtalen eller at de ikke har godt nok kjennskap til dem. Jeg vil slå fast: Statlige ledere skal respektere Hovedavtalen.

Men like viktig: Hvilken leder tror at det er mulig å utvikle virksomheten uten å samarbeide med de ansatte? Medbestemmelse og medvirkning er en forutsetning for å lykkes også i det daglige, vanlige arbeidet. Det er mulig å være en klok leder – også selv om det ikke hadde stått i en hovedavtale!

Likelønn
La meg avslutningsvis trekke noen tråder tilbake til noe av det som skjedde i vår.

Jeg var glad for at partene i staten ble enige om lønnsoppgjøret under meglingen. Løsningen inneholder: Generelle tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger. Oppgjøret var et steg i riktig retning for likelønn. Og ikke minst: Oppgjøret gav en god lavlønnsprofil. I staten fikk kvinnegruppene om lag 200 millioner kroner mer enn de tradisjonelt ville ha fått. Dette bør vi alle være glade for!

I justeringsoppgjøret ble det avsatt særskilte potter til skatteetaten. Pottene skulle gi minst 66 % til kvinner og resultatet ble ca 72 % til kvinner. Resultatet her viser at potter som virkemiddel fungerer godt.
Partene, både de sentrale og lokale, viser med dette at det er mulig å arbeide for å utjevne lønnsforskjellene innen forsvarlige rammer - og innenfor det ordinære forhandlingssystemet. Det var viktig å få til! Ikke bare for statens skyld. Men også fordi vi vet at løsningen i staten har betydning for dem som forhandler etter oss.

Likelønn skaper vi gjennom forhandlinger. Likelønns dreier seg om prioriteringer, ikke bevilgninger!

Avslutning
Kjære landsmøte!

• Aldri før har vi hatt så høy kompetanse.
• Aldri før har vi hatt så avansert teknologi.
• Aldri før har vi hatt det så godt økonomisk.

Og la meg sterkt understreke: Aldri før har vi hatt så mange muligheter.

Vi må våge å ta debatten om hvordan velferden kan sikres for våre barn og barnebarn. Partene i arbeidslivet har et betydelig ansvar for at de gevinstene vi har oppnådd sammen ikke skusles bort. Til grunn for de veivalg vi gjør i dag, må det ligge et langsiktig perspektiv. For min del er jeg overbevist at NTL fortsatt vil bidra positivt til å videreutvikle offentlig forvaltning, velferdssamfunnet og norsk arbeidsliv.

Lykke til med landsmøtet. Jeg gleder meg til fortsatt godt samarbeid med dere!