Ta avstand fra antisemittismen

Norske jødiske barn opplever mobbing og trakassering på skolen. Flere jøder i Norge melder at de opplever økt antisemittisme, og sikkerheten rundt den jødiske synagogen må stadig forsterkes. Norge skal være et land hvor alle mennesker skal kunne leve i trygghet. Det er på tide at flere av oss står fram og tar klar avstand fra det økende jødehatet i samfunnet.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – HL-senteret – la nylig fram rapporten ”Antisemittisme i Norge?”. Rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse om den norske befolkningens holdning til jøder og andre minoriteter. Resultatet fra undersøkelsen viser at fordommer mot jøder eksisterer i større grad enn vi liker å tro. Omtrent samtidig presenterte Det Mosaiske Trossamfund sin undersøkelse ”Fortsatt aktivt jødisk liv i Norge?”, som er en undersøkelse blant norske jøder. Som et delprosjekt til denne undersøkelsen er også jødiske barn intervjuet om sine opplevelser med antisemittisme og trakassering. Rapporten bekrefter det vi har fryktet; norske jøder opplever økt antisemittisme, og jødiske barn opplever både mobbing og fysisk trakassering i skolen.

For kort tid siden var jeg, sammen med statssekretær Ahmad Ghanizadeh fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, på besøk i synagogen hos Det Mosaiske Trossamfunn. Da fikk vi høre om barn som ikke tør å si at de er jøder, barn som får tegnet davidsstjerner eller hakekors på stolen eller skapet sitt på skolen, og barn som opplever at lærer, rektor eller rådgiver lar trakasseringen skje, eller til og med unnskylder og forsvarer den. Sviket fra de voksne oppleves som det verste.

Norske jøder er en av fem grupper som har status som nasjonal minoritet i Norge. Som statsråd med ansvar for de nasjonale minoritetene vil jeg ta sterk avstand fra den økende antisemittismen i landet.

De fleste jøder som bor i Norge, har hatt tilhørighet til landet gjennom flere generasjoner. De er nordmenn, og Norge er deres eneste hjemland. Jødene er en viktig del av Norges historie, de har satt sitt preg på samfunnet på mange områder – både kulturelt og politisk – og har vært med på å gjøre samfunnet vårt rikere og mer mangfoldig. Også innad i den jødiske gruppen er det mangfold. Det er derfor trist å se at de stereotype forestillingene om hvordan en jøde er og ser ut, lever videre, og at ordet ”jøde” brukes som et foraktfullt skjellsord. Hvis norske jøder ikke lenger tør eller orker å vise sin jødiske identitet, har vi tapt. Det skal være mulig å være både jødisk og norsk på en gang. Hvis ikke blir både enkeltindividene og vi som samfunn fattigere.

Flertallet som besvarte Det Mosaiske Trossamfunds undersøkelse, mener at mediedekningen av konflikten i Midtøsten fører til økt antisemittisme. Det er mange som ikke ser skillet mellom jødene som folk og staten Israel, og stadig opplever jødiske barn å måtte stå til ansvar for Israels politikk. Dette bekreftes også i rapporten fra HL-senteret hvor mange forklarer sin negative holdning til jøder med Israels rolle i Midtøstenkonflikten. Israel har en spesiell betydning for de fleste jøder, både historisk og symbolsk. Det betyr ikke at alle norske jøder støtter Israels politikk, men det er irrelevant i denne sammenhengen. Norske jøder skal, som alle andre i det norske samfunnet, kunne leve trygt uavhengig av politisk syn.

Ingen i Norge skal utsettes for trusler og hets for sin tro, sine tanker eller sin etniske tilhørighet. Jødene i Norge er en liten gruppe, kanskje ikke mer enn ca. 1500 personer. Så selv om mer enn 50 prosent av norske jøder sier de har opplevd antisemittisme, vil aldri jødehetsen ruve på statistikkene over rasisme og diskriminering. Det betyr ikke at problemet er lite, tvert imot. Som samfunn blir vi målt på hvordan vi behandler våre minoriteter, og antisemittisme er et sykdomstegn i samfunnet.

Regjeringen har satt inn tiltak på ulike felt, og her står ikke minst skolene sentralt. Elevene skal få mer kunnskap, og lærerne skal få styrket sin kompetanse. Rapporten fra HL-senteret gir flere konkrete forslag og anbefalinger til regjeringen. Disse vil vi gå grundig inn i. Men i tillegg til at regjeringen setter i verk riktige og vesentlige tiltak, er det viktig å være bevisst på det ansvaret som ligger hos hver enkelt av oss. Barna som nekter å leie et jødisk barn på skoletur, eller som bruker ordet ”jøde” som skjellsord, har ikke funnet på dette selv. Vi må være oppmerksomme på hvilke holdninger vi er med på å videreføre, også ved ikke å si fra.