Historisk arkiv

Frelsesarmeens 125-års jubileum

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Hilsen fra kirkeminister Rigmor Aasrud til Frelsesarmeen som har 125-års jubileum i år.

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring. 

 
Gratulerer med jubileet! Og takk for anledningen til å si noen ord til en særdeles sprek 125-års-jubilant!
Det er ikke vanskelig å gratulere Frelsesarmeen og på den måten også anerkjenne den jobben dere gjør.

Dere er et kjent og kjært innslag i både byer og bygder over hele landet vårt. Dere er jo ikke til å ta feil av – med uniformer, instrumenter og salg av Krigsropet. Dere er en organisasjon vi møter over hele landet, til og med på Gran. Før jul står dere der med julegryta og minner oss om at jula er en tid hvor vi ikke bare skal tenke på oss selv og våre nærmeste. Vi trenger det.

Frelsesarmeen er på mange måter en annerledes organisasjon.
Dere bærer uniformer som ikke har endret seg nevneverdig siden 1800-tallet.
Ansatte stiller seg til disposisjon og blir plassert der det er behov for dem.
Dere bruker militære ord og begreper.
Hele virksomheten deres er bygd opp som en militær organisasjon.
Og det i en tid hvor det å bruke krigsmetaforer om sin egen virksomhet kanskje er det siste man ville bli rådet til av profesjonelle medierådgivere.
Dere snur ikke akkurat kappa etter vinden.

Men vi skjønner at det er en annen krig dere kjemper.
Våpnene er ikke er geværer, men mat, vennlighet og forkynnelse – eller sagt med deres egne ord: Suppe, Såpe og Frelse.

Man skulle kanskje tro at folk flest ville riste på hodet og mene at Frelsesarmeen er håpløst utdatert og ikke henger med i tiden.
Men nei – det er ikke et vondt ord å lese eller høre om Frelsesarmeen. Tvert i mot. Dere er vel ansett i befolkningen generelt.
Og til jul er det nesten som artistene kappes om å gi gratiskonserter til inntekt for Frelsesarmeen.
Å bli assosiert med Frelsesarmeen er bare positivt.
Hvordan henger dette sammen?

Jeg tror svaret ligger i flere forhold:

  • Dere har en veldreven organisasjon med en klar visjon.
  • Dere er troverdige: det dere sier og det dere gjør, henger sammen.
  • Dere sørger for gode møter mellom brukere og medarbeidere.
  • Dere har vært en likestillingspioner.
  • Dere viser evne til omstilling og nytenkning når nye behov dukker opp.
  • Dere er en viktig ideell aktør i samfunnet.

La meg knytte noen tanker til hver av disse forholdene:

Dere har en klar visjon og misjon: Suppe, såpe og frelse.
Dette mottoet har dere holdt fast ved i 125 år. Og også denne rekkefølgen: Først suppe. Så såpe og deretter frelse. Pionerene i Frelsesarmeen så både et materielt og et åndelig behov. De så også at det var det materielle behovet som måtte komme først.
Suppe og såpe ble symbolene på det helt grunnleggende behov for ethvert menneske – mat i magen og et verdig liv. Samtidig er dere også klare på at dere er en forkynnende og misjonerende organisasjon. Dere gir opplæring i kristen tro både til ansatte og frivillige og inviterer også inn til åpne møter og fellesskap. Det kristne fellesskapet er viktig for dere.

Organisasjonen har ikke bare vært opptatt av å hjelpe enkeltmennesker. Helt fra begynnelsen, så grunnleggerne av Frelsesarmeen at det var systemer og samfunnsordninger som holdt folk nede i fattigdom og uverdighet. William Booth lanserte allerede i 1890 en strategi for å bekjempe fattigdom og nød. Han gjorde det ut fra et menneskesyn om at alle mennesker er like mye verdt, og at alle har krav på et verdig liv.

Dere har stor troverdighet. Ingen blir rike på penger av å jobbe i Frelsesarmeen. Dere viser i praksis det dere formidler og tror på. Her er det måtehold for egen del og raushet overfor andre som gjelder.

Dere har gode fotsoldater – for å bruke deres egen terminologi. De soldatene jeg har sett – og hørt om – utfører sitt arbeid med entusiasme og vennlighet. Dette er heller ikke noe som kommer ”rekende på ei fjøl”.
Dere legger vekt på opplæring og å videreføre de verdiene som organisasjonen ble tuftet på. Med et etisk fundament som gjør at man ser på seg selv som medvandrer og medhjelper blir ikke avstanden så stor, og det er kanskje lettere å ta imot en utstrakt hånd. Vissheten om at marginene er små, og at hvor vi er på samfunnsstigen ikke sier noe om vårt menneskeverd, er en visdom som vi alle kan ta med oss.

Dere har også vært pionerer når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn.
Jeg skal ikke begi meg langt ut i eller inn i teologien, men dere blir vel regnet som en konservativ organisasjon i kristelige sammenhenger. Og ellers i det norske organisasjonslivet er det ofte en sammenheng mellom konservativ teologi og få eller ingen kvinner i ledelsen og som forkynnere. Dere har hatt delt mannlig og kvinnelig lederskap fra første stund. Og organisasjonens øverste ledelse – både i styret og ledergruppa – er også i dag delt 50/50 mellom kjønnene. Mye skyldtes sikkert sterke kvinnelige personligheter som preget oppstarten både i England og her i Norge.

Catherine Booth skrev på slutten av 1800 tallet teologiske bøker med titler som ”Hot Saints – on Fire for God, Living full of Light, Purity and Power” og ”Let the Women speak”.
Vi skjønner at dette var ei dame med meningers mot og tro på at kvinner kunne gjøre en forskjell. Og at varme helgener kunne være både kvinner og menn.
Dette har Frelsesarmeen klart å holde fast på.
Dere har utviklet en organisasjon hvor det er egnethet og organisasjonens behov som har vært utslagsgivende for hvem som innehar verv og stillinger – og ikke kjønn. Det står det respekt av. Heller ikke forkynneroppgaven har noen gang vært forbeholdt menn. På denne måten har Frelsesarmeen helt sikkert rekruttert dyktige kvinner både som forkynnere og ledere og selv vært med å utdanne kvinner på lik linje med menn.

Til sammenligning feiret Den norske kirke 50-årsjubileum for den første kvinnelige presten i 2011. Fremdeles er det bare om lag en fjerdedel av prestene i Den norske kirke som er kvinner. Så kirka har et stykke igjen for å nå Frelsesarmeens nivå, men den kommer etter.

Frelsesarmeen er både gammelt og nytt. Dere er en organisasjon som holder fast ved prinsippene men som ikke går av veien for å ta i bruk ny teknologi og nye metoder for å nå målene dere har satt dere. Fretex-boksene og Fretex-butikkene kjenner vi alle. Gjenbruk er både økonomisk og miljøvennlig.
Selv om det nå heter ”vintage” på fint, er  det det samme som Frelsesarmeen har drevet med i mange år. Fretex er selvfølgelig også nå tilgjengelig som nettbutikk! Og Frelsesarmeen er å finne både på facebook og twitter.

Det har vært en voldsom utvikling i samfunnet siden Frelsesarmeen startet sin virksomhet her i 1888. Mye av det arbeidet dere drev de første tiårene, er overtatt av det offentlige. Det gjelder blant annet aldershjem, skoler, sykehus m.m. Det er ingen tvil om at Frelsesarmeen, sammen med mange andre frivillige organisasjoner, var med på å legge grunnlaget for den velferdsstaten vi har i dag. Dere så behovet og gjorde noe med det. Og ettersom velferden økte og rettighetstanken fikk mer og mer innpass, var det naturlig og riktig at det offentlige tok et ansvar her. Men, fremdeles er det behov for private aktørers bidrag. Samarbeidet mellom det offentlige og ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen er uvurderlig i vårt samfunn.

Dere samarbeider med det offentlige på mange områder. Men jeg vil her spesielt trekke fram samarbeidet med NAV. Jeg vet at dere i deres egne virksomheter har en strategi for å gi folk, som av ulike årsaker har kommet på utsiden av arbeidslivet, en ny mulighet. 80 % av de som arbeider i Fretex er på ulike attføringstiltak. Dette er et viktig arbeid. Det å bli i stand til å forsørge seg selv, å få være en del av et arbeidsmiljø, kan gi folk livsmot og verdighet tilbake.

Det er en vanskelig balansegang: På den ene sida å si at det å klare seg selv og forsørge seg selv gir verdighet – og på den andre sida ikke gjøre det uverdig å motta hjelp.
Dere jobber med begge deler.
Det handler om å ha en iboende, grunnleggende respekt for den som blir hjulpet.

Det har jeg opplevd selv på nattkafeen hjemme på Gran, da jeg for noen år siden tok mine vakter som natteravn. Da var en tur innom kafeen obligatorisk – og der ble vi møtt med den samme respekten og varmen helt uavhengig av hvem vi var eller hvorfor vi kom innom.

Vi skal legge oss i selen for å lage gode systemer og ordninger som gir folk trygghet.
Men vi vet at vi kommer til kort – vi klarer ikke å møte alle behov.
Derfor er vi takknemlige for at organisasjoner som Frelsesarmeen finnes.
Dere jobber utrettelig for de som er svakest stilt i vårt samfunn – både ved å ta et samfunnsansvar og i møte med enkeltmennesker.

Det er mange som hevder at vi har fått et kaldere samfunn.

Og det er dessverre nok av eksempler på at vi ikke bryr oss og har nok med oss sjøl. Det er heldigvis også mange eksempler på det motsatte. Dere i Frelsesarmeen er med og sørger for det. Vi så det like før jul når gradestokken viste ned mot 20 kuldegrader, og hovedstadens hjemløse befant seg i en svært vanskelig situasjon. Dere fant en løsning og tilbød en seng til alle.

Deres engasjement er viktig. Først og fremst for de som trenger og får hjelp.
Men også som en påminnelse til hver og en av oss om å vise omtanke og hjertelag.

Det er imponerende å se den bredden dere har i arbeidet, og at dere stadig er klare for nye utfordringer der dere ser behov.

Gratulerer med jubileet! Vi er mange som er glade for at dere finnes!