Privatlivets fred

Eg håper og trur kunstverka kvar på sin måte kan bidra til refleksjon og debatt om personvern, og kanskje spesielt overvaking i ulike former. Forhåpentleg vil litt fleire sette spørjeteikn ved den overvakinga som skjer rundt oss heile tida og som vi er blitt så vande med, sa fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys under opninga av personvernutstillinga Privatlivets fred på Oslo sentralstasjon 1. oktober 2008.

Velkommen til kunstutstilling Privatlivets fred!
Då eg løyvde midlar til Datatilsynet til gjennomføring av eit kunstprosjekt om personvern i fjor, var tanken at prosjektet skulle bringe personvernet ut til innbyggjarane i ei ny drakt, og på det viset nå nye målgrupper og bidra til ein endå meir levande debatt om personvern. Dette trur eg Datatilsynet vil lukkast med gjennom dette samarbeidet med dei fem kunstnarane, Rom for Kunst på Oslo S og KORO.

Oslo S er eit område med svært mange overvakingskamera. Denne motsetninga mellom ei utstilling om personvern og dette svært overvaka området, gjer i seg sjølv dette området til ein spennande og tankevekkjande arena for utstillinga. Dessutan er dette Oslos største trafikknutepunkt med fleire tusen reisande kvar einaste dag. Dette gjer plassen unik i den forstand at bodskapen når ut til svært mange. Vi får ei påminning om personvern i kvardagen. 

Sjølv om det regelmessig er mediemerksemd om personvern og ulike personvernutfordringar, er røynda diverre at dei fleste ikkje er så veldig opptekne av personvern i det daglege. Vi er lite merksame til dømes på kor vi vert registrerte, kva som vert registrert om oss, og kor lenge opplysningane vert lagra. Vi bryr oss lite om kva som skjer med den informasjonen vi legg att etter oss på internett, og vi aksepterer massiv registrering i kampen mot terror. Men om vi tek oss tid til å reflektere litt over kor vi er registrerte, kan det nesten verte litt overveldande.

Eg trur vi alle treng eit privat rom der vi veit at vi ikkje blir passa på, filma eller registrerte. Der privatlivets fred rådar. Eit rom det offentlege ikkje har rett til å drive kontroll i.  Rom til å dra på bilferie i Europa utan at det finst registreringar om kor vi har vore til ei kvar tid fordi bompengebrikka i bilen legg att spor - for eksempel. Dette private rommet vert pressa frå alle kantar for tida, og rommet vert diverre stadig mindre. Datatilsynet har difor ei viktig oppgåve i å rette merksemda mot dette private rommet og trongen til privatlivets fred, og i å halde personverndebatten levande.

Datatilsynet gjer eit utmerka arbeid med å nå ut med informasjon om personvern og dei utfordringane kvar einskild av oss og samfunnet som eit heile står overfor. Tilsynet er synleg i mange ulike media og kanalar. Eg trur likevel at det mediet dei no har valt, gjev informasjonsarbeidet deira ein ny dimensjon. Det er eit innspel i personverndebatten utan at det er knytt til ein særskild hending som har utfordra personvernet. Det er rett og slett ein påminning til oss alle om at det svært ofte finst nokon som observerer, fotograferer, registrerer og kontrollerer. Og kunstverka, som har kontroll og overvaking som tema, er meir aktuelle enn nokon gong, mellom anna som følgje av debatten den siste tida om videoovervaking på skular, og om lova som gjev dei svenske styresmaktene rett til å kontrollere elektronisk kommunikasjon som går over den svenske grensa.

Eg trur òg at ei kunstutstilling på Oslo S når fram til mange som elles ikkje ville sett korkje kunsten eller tenkt på personvernet sitt. Nett dette høvet til å nå ut til så mange på denne måten, er ein viktig grunn til at eg løyvde pengar til dette prosjektet. Det er viktig å tenkje utradisjonelt og jobbe på nye arenaer for å spreie bodskapen breiast mogleg. Og det synest eg dette kunstprosjektet gjer på ein utmerka måte.

Kunstverka er humoristiske, tankevekkjande og litt skremmande på same tid. Det er umogleg å gå forbi utan å reflektera over det ein ser. Eg håper og trur kunstverka kvar på sin måte kan bidra til refleksjon og debatt om personvern, og kanskje spesielt overvaking i ulike former. Forhåpentleg vil litt fleire sette spørjeteikn ved den overvakinga som skjer rundt oss heile tida og som vi er blitt så vande med.

Eg ynskjer Datatilsynet, medarrangørane, og ikkje minst dei fem kunstnarane, lykke til med ustillinga.

Les meir om utstillinga og intervju med kunstnarane hos Datatilsynet.

 
Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys åpnet utstillingen Privatlivets fred på Oslo S. Hun står under Installasjonen ICU, som er laget av duoen Bull.Miletic (http://www.bull.miletic.info/). Foto: Datatilsynet.