Kongelig resolusjon av 19. desember 1997
Instruks om avhending av statlig eiendom m.v
(Avhendingsinstruksen)
Instruks om fullmakter, fremgangsmåte,
prisfastsetting, betalings- og andre avhendingsvilkår ved avhending
av statlig fast eiendom eller overdragelse av fast eiendom mellom
statsinstitusjoner. Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember
1997 og ikrafttredelse fra 1. januar 1998.
Den nye instruksen avløser kongelig resolusjon
av 17. mars 1987.
Instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten
og overføring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner
Ved kongelig resolusjon av 19. desember 1997 ble
det vedtatt nye saksbehandlingsregler om avhending av fast eiendom
som staten eier. Bakgrunnen for de nye reglene er større
oppmerksomhet omkring kostnadssiden ved den statlige
eiendomsmassen.
Den nye instruksen er blitt til etter et
samarbeid mellom Forsvarsdepartementet, Forsvarets
bygningstjeneste, Forsvarets rasjonaliseringstjeneste,
Samferdselsdepartementet, Statsbygg og daværende Planleggings- og
samordningsdepartementet.
Enkelte statsetater kan ha behov for å gi
utfyllende regler innenfor sitt arbeidsområde. Det vil det være
adgang til i den utstrekning slike regler ikke er i strid med denne
instruks. Det har vært gitt egne retningslinjer for salg av
statlige festetomter ved kongelig resolusjon av 9. juli 1982. Etter
at tomtefesteloven ble endret anses det ikke lenger nødvendig å
opprettholde disse retningslinjene, og de er derfor opphevet.
Ved motstrid mellom denne instruksen og
bestemmelser fastsatt ved lov, går lovens bestemmelser etter
vanlige fortolkningsprinsipper foran instruksen.
Når det gjelder salg av eiendom til
næringsvirksomhet gjør vi oppmerksom på de regler og retningslinjer
som gjelder etter EØS-regelverket for statsstøtte. Dette
regelverket forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet, som kan
kontaktes for nærmere opplysninger.
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
1.1 Virkeområde
Instruksen gir retningslinjer for avhending av
fast eiendom som staten eier. Instruksen gjelder for virksomheter
som er underlagt regjeringens instruksjonsmyndighet, herunder
forvaltningsbedrifter.
Instruksen gjelder ikke for den virksomhet
fylkeslandbruksstyrene utøver i medhold av lov av 12. mai 1995 nr.
23 § 6. Instruksen gjelder heller ikke ved avhending av bolig-
eller fritidseiendommer hvor fester har krevd innløsning etter
tomtefesteloven.
Beslutning om utrangering/kassasjon av bygning
med påfølgende salg til nedrivning uten samtidig avhending av
grunnareal, skal skje etter de bestemmelser som er gitt i
normalinstruks for utrangering og kassasjon av materiell og
bygninger samt for avhending av materiell som tilhører staten, gitt
ved kongelig resolusjon 17. mars 1978 med senere endringer.
Når særlige forhold tilsier det, kan Arbeids- og
administrasjonsdepartementet i enkeltsaker gjøre unntak fra
instruksen.
1.2 Definisjoner
Med fast eiendom menes i denne instruks
grunnareal og påstående bygning, enten hver for seg eller i
kombinasjon.
Med avhending menes salg, gave, bortfeste og
makeskifte av fast eiendom. Overføring mellom statsinstitusjoner
som er underlagt denne instruksen regnes ikke som avhending.
Med markedspris menes den høyeste pris markedet
er villig til å betale. Ved verditaksering er markedspris den
høyeste pris det antas at markedet vil betale.
1. 3 Overføring mellom statsinstitusjoner
Ved overføring av fast eiendom til, fra eller
mellom institusjoner innenfor statens forretningsdrift skal det
betales vederlag. Vederlaget skal fastsettes til markedspris basert
på verditakst. Ved overføring mellom statsinstitusjoner utenfor
statens forretningsdrift skal det ikke betales vederlag. Eiendommen
skal likevel takseres ved overføringen.
Kapittel 2 Fullmakter til avhending
2.1 Fullmakter
Avhending av fast eiendom i statlig eie skal
skje etter fullmakt gitt av Stortinget, jf. Grunnlovens § 19.
Fullmakt kan enten gis som en generell fullmakt eller som en
spesiell fullmakt i hvert enkelt tilfelle.
Avhending skal skje til markedspris dersom ikke
annet er bestemt av Stortinget. Forslag om avhending som gave eller
til underpris skal forelegges Finansdepartementet før det fremmes
for Stortinget.
Før avhending finner sted skal departementene,
den aktuelle fylkesmann og Statsbygg forespørres om det er statlig
behov for eiendommen. Slik forespørsel kan unnlates hvis det
åpenbart ikke er statlig behov for eiendommen. Foreligger det et
dokumentert statlig behov for eiendommen, må den ikke avhendes uten
Finansdepartementets samtykke.
Ved avhending av eiendommer med bygg som er
eldre enn 50 år, skal Riksantikvaren varsles i god tid før
avhending for å få vurdert spørsmålet om bevaringsverdi. I
spesielle tilfeller kan Riksantikvaren fastsette annen tidsgrense.
Forutsatt at saken er tilstrekkelig dokumentert, skal
Riksantikvaren svare innen 4 uker.
Kapittel 3 Fremgangsmåte ved avhending
3.1 Valg av fremgangsmåte
Avhending skal skje på den måten som gir det
beste økonomiske resultatet for staten.
Avhending kan skje i institusjonens egen regi
eller gjennom eiendomsmegler når dette anses mer
hensiktsmessig.
3.2 Verditaksering
Når avhending av fast eiendom omfatter
bebyggelse, skal det holdes verditakst såfremt det ikke er snakk om
ubetydelige verdier. Verditaksering kan videre unnlates for
grunnarealer dersom man har tilstrekkelige opplysninger om
prisnivået i området.
Taksering av landbrukseiendommer skal skje på
bakgrunn av Landbruksdepartementets retningslinjer fastsatt ut fra
konsesjonsloven av 31. mai 1974 § 1 nr. 4.
Eventuell takst skal være holdt før eiendommen
utbys til avhending.
3.3 Avhending gjennom eiendomsmegler
Ved avhending gjennom eiendomsmegler kan den
fremgangsmåten som er vanlig i bransjen følges. Hovedhensynene i
instruksen må likevel ivaretas. Det må også påses at eiendomsmegler
gis instruks om å ivareta eventuelle spesielle hensyn som
foreligger i forbindelse med avhendingen av eiendommen.
3.4 Avhending i institusjonens egen regi
Avhending i en institusjons egen regi skal som
hovedregel skje etter offentlig kunngjøring og på grunnlag av
skriftlige bud.
Kunngjøringen skal gjøres kjent i Norsk
Lysingsblad og i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og
skal inneholde:
- Navn på institusjonen som foretar avhendingen, samt
referanseperson.
- Beskrivelse av eiendommen og opplysning om eiendommens
takstverdi.
- Tid for besiktigelse av eiendommen.
- Opplysninger om hvordan budene skal merkes og hvor de skal
innleveres.
Kunngjøringen kan også inneholde opplysninger om
rettigheter og forpliktelser knyttet til eiendommen, eventuell
frist for innlevering av bud, tidspunkt for åpning av bud ved
lukket budrunde, forbehold om rett til å forkaste alle bud dersom
de tilbudte priser er uakseptable og opplysning om at bud som
inneholder ubestemte bud eller priser vil bli avvist.
Budgivningen skal som hovedregel være åpen.
Budgiverne skal da så langt som mulig holdes orientert om nye og
høyere bud som kommer inn. Når et bud er akseptert, skal de andre
budgiverne varsles snarest.
Lukket budrunde kan benyttes dersom dette finnes
mest hensiktsmessig. Hvis det før den lukkede budrunden er avholdt
åpen budrunde, skal alle tilbydere som ikke er utelukket etter 3.6
informeres om det høyeste bud før den lukkede budrunden og
inviteres til å levere høyere bud. Hvis det ved utløpet av fristen
for å delta i en lukket budrunde foreligger flere konkurrerende
bud, bør det vanligvis gjennomføres én eller flere budrunder til
blant budgiverne fra forrige budrunde. Budgiverne skal i så fall
orienteres om høyeste bud i forrige budrunde og gis frist for å
levere nytt bud. Denne fristen bør normalt ikke overskride en uke.
Hvis det kun kommer inn ett bud i den lukkede budrunden, og dette
er fra den byder som hadde det høyeste budet før denne budrunden,
skal budet i den siste budrunden bortfalle. Ved lukkede budrunder
oppbevares budene innelåst inntil åpning skal finne sted.
Når eiendommen har liten verdi eller bare et
mindre antall kjøpere er aktuelle, kan avhending skje ved direkte
salg. Dette innebærer salg på grunnlag av bud som er innkommet
etter henvendelse til et begrenset antall interessenter. Avhending
ved direkte salg kan også skje når det bare er én aktuell
kjøper.
3.5 Avhending til statstjenestemenn
En virksomhet kan etter samtykke fra
fagdepartementet avhende bolig eller boligtomt til tjenestemenn når
hensynet til bemanningssituasjonen eller boligens/ tomtens
beliggenhet tilsier det.
Staten kan i kontrakten betinge seg
forkjøpsrett/utpekingsrett ved eventuell videre avhending. Ved salg
av festetomt gjelder dette likevel bare hvis det ble tatt slikt
forbehold ved bortfestet.
3.6 Utelukkelse av bud
Et bud skal utelukkes dersom:
- Budet kommer inn etter utløpet av en fastsatt
tilbudsfrist.
- Budet inneholder ubestemt pris eller på annen måte avviker
vesentlig fra avhendingsforutsetningene.
Årsaken til at bud utelukkes skal protokolleres,
jf. 3.7 annet avsnitt.
3.7 Salgsprotokoll m.v.
Ved avhending i institusjonens egen regi skal
det føres salgsprotokoll eller på annen måte gis betryggende
dokumentasjon for avhendingen. Beslutning om direkte salg eller
gjennomføring av lukket budrunde skal her begrunnes.
Ved avhending etter offentlig kunngjøring skal
det alltid føres salgsprotokoll. Protokollen skal inneholde:
- Eiendommens gårds- og bruksnummer.
- Budgivers navn.
- Tilbudte priser og andre opplysninger av betydning, herunder
beslutning om ekstra budrunde.
- Opplysning om eventuell utelukkelse eller forkasting av
bud.
- Aksept av bud.
- Ved lukkede budrunder skal i tillegg åpningsdato og klokkeslett
samt navn på de som har åpnet budene protokolleres.
3.8 Makeskifte
Ved makeskifte skjer oppgjør ved bytte av
eiendommer mellom partene. Verdien av eiendommene fastslås etter
samme prisgrunnlag for begge eiendommene, fortrinnsvis ved
verditaksering. Dersom eiendommene ikke har samme verdi, gjøres
mellomlaget opp kontant eller på annen vanlig måte. For øvrig
gjelder reglene om fremgangsmåte for avhending så langt de passer
også for makeskifte.
Kapittel 4 Prisfastsetting, betalings- og andre
avhendingsvilkår
4.1 Salgs- og betalingsbetingelser
Eiendommen skal som hovedregel avhendes til den
som gir høyest bud. Denne regelen kan bare fravikes dersom det vil
være økonomisk mer fordelaktig for staten å avhende til en
annen.
Samtlige bud kan forkastes. Årsaken til at bud
forkastes skal protokolleres ved salg i egen regi etter offentlig
kunngjøring. Det kan innledes forhandlinger med en eller flere av
budgiverne med sikte på å få i stand et salg.
Ved direkte salg, herunder salg til
tjenestemenn, må ikke salgsprisen være lavere enn verditakst basert
på markedspris. Taksten må være holdt av uavhengig takstmann, og
tidspunktet for taksering må ligge nær opptil tidspunktet for
avhending.
Ved salg skal betalingsbetingelsene vanligvis gå
ut på at kjøpesummen i sin helhet skal innbetales før utlevering av
skjøte. Det kan kreves betaling av et forskudd når dette bedømmes
som hensiktsmessig.
4.2 Andre betingelser
Avhendingsdokumenter bør inneholde oppgave over
rettigheter og forpliktelser som følger eiendommen.
Det skal vanligvis ikke tilstås rettigheter på
statens gjenværende grunn utover de rettigheter som måtte hvile som
heftelser på eiendommen før overdragelsen.
Dersom eiendommen er fredet eller verneverdig
skal staten dra omsorg for eiendommen gjennom passende
klausulering. Riksantikvaren skal ha melding om overdragelse av
eiendommer som er verneverdige av hensyn til kulturminneinteresser.
Direktoratet for naturforvaltning skal ha melding om overdragelse
av eiendommer som er verneverdige av hensyn til
naturforvaltningsinteresser.
Ved avhending av konsesjonspliktig eiendom kan
kjøperen kreve overdragelsen omgjort hvis konsesjon ikke gis.
Bestemmelse om dette bør inn i kontrakten.
Når det gjelder avhending av grunn med påstående
bygning som skal rives, bør avtalen inneholde bestemmelser om plikt
for kjøper til å rive bygningen, fjerne grunnmur og foreta rydding
av tomten. Det overveies i hvert enkelt tilfelle om det bør kreves
sikkerhet for rett oppfyllelse av denne plikten.
Merknader til de enkelte bestemmelser
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
1.1 Virkeområde
Avgrensningen av anvendelsesområdet for
instruksen fremgår nå av 1.1 første avsnitt og er omformulert i
forhold til tidligere § 1 annet ledd. Avgrensningen knyttes i den
nye instruksen direkte opp mot regjeringens instruksjonsmyndighet.
Hensikten med endringen er å skape større klarhet. Regjeringen har
instruksjonsmyndighet overfor alle organer som er underlagt den.
Utskilte virksomheter som er egne rettssubjekter vil ikke være
omfattet med mindre regjeringens instruksjonsmyndighet særskilt
fremgår av lov eller forskrift.
Statsskog var tidligere særskilt unntatt fra
instruksen i medhold av § 1 annet ledd annet punktum. Siden
Statsskog er omdannet til statsforetak og derfor ikke faller inn
under instruksens virkeområde etter 1.1 første avsnitt, er det ikke
nødvendig å opprettholde det særskilte unntaket.
Den virksomhet som fylkeslandbruksstyrene utøver
etter jordloven av 12. mai 1995 nr. 23 § 6 er fortsatt særskilt
unntatt fra instruksen.
Ved avhending av konsesjonspliktig fast eiendom
gjelder reglene i lov av 31. mai 1974 nr. 19 (konsesjonsloven), jf.
også Landbruksdepartementets retningslinjer til denne loven. Etter
vanlige fortolkningsprinsipper vil bestemmelsene i konsesjonsloven
gå foran denne instruksen.
Beslutning om utrangering/kassasjon av bygning
med påfølgende salg til nedrivning uten samtidig avhending av
grunnareal, skal skje etter bestemmelsene i normalinstruks for
utrangering og kassasjon av materiell og bygninger samt for
avhending av materiell som tilhører staten, gitt ved kongelig
resolusjon av 17. mars 1978. Dette regelverket forvaltes av
Nærings- og handelsdepartementet.
Av 1.2 følger det at instruksen også gjelder for
tomtefeste. Det gjøres i denne forbindelse oppmerksom på at
tomtefesteloven i nærmere bestemte tilfeller gir fester av bolig-
og fritidseiendom rett til å innløse tomten. Etter vanlige
fortolkningsprinsipper går bestemmelsene i tomtefesteloven i slike
tilfeller foran denne instruksen. Tidligere var statens eiendommer
unntatt fra innløsningsretten. På den bakgrunn ble det ved kongelig
resolusjon av 9. juli 1982 vedtatt retningslinjer for salg av slike
festetomter. Retningslinjene bygget på den tanke at også tomter
festet bort fra staten burde kunne innløses når statens eller
allmennhetens interesser ikke talte imot det. Etter endringer av
disse bestemmelsene i tomtefesteloven synes det ikke hensiktsmessig
å opprettholde egne retningslinjer for salg av slike festetomter. I
de tilfeller hvor fester har krav på innløsning følges
bestemmelsene i tomtefesteloven. I de tilfeller hvor fester ikke
har krav på innløsning av sin festetomt, f.eks. fordi kravet til
festetid ikke er oppfylt, legges prinsippene i tomtefesteloven og
denne instruksen til grunn for overdragelsen.
1.3 Overføring mellom statsinstitusjoner
Med institusjoner innenfor statens forretningsdrift menes
nettobudsjetterte virksomheter, dvs. virksomheter som får en netto
utgiftsbevilgning som tilsvarer differansen mellom virksomhetens
brutto utgifter og inntekter. I forhold til vederlagsregelen er
institusjonens organisasjonsform avgjørende. Dersom virksomheten er
nettobudsjettert, slik som forvaltningsbedriftene, skal
vederlagsregelen gjelde selv om virksomheten kan ha oppgaver som
ikke er av forretningsmessig karakter. Vederlagets størrelse
fastsettes på bakgrunn av verditakst basert på markedspris.
Eiendommer som overføres mellom statsinstitusjoner utenfor statens
forretningsdrift, hvor det ikke skal betales vederlag, skal også
takseres. Dette for å synliggjøre den verdioverføring overdragelsen
av eiendommer innebærer.
Kapittel 2 Fullmakter til avhending
2.1 Fullmakter
Av 2.1. første avsnitt går det frem at avhending
kan skje på grunnlag av generell fullmakt fra Stortinget eller
konkret fullmakt innhentet i det enkelte tilfellet. Arbeids- og
administrasjonsdepartementet har generell fullmakt fra Stortinget
til avhending av fast eiendom som tilhører staten. Fullmakten er
for tiden delegert til Statsbygg. Departementer som ikke har egen
fullmakt fra Stortinget, kan søke Statsbygg om samtykke til
avhending innenfor denne fullmakten. Enkelte departementer har egne
generelle fullmakter fra Stortinget med varierende beløpsgrenser.
Dette gjelder særlig departementer som har underliggende etater med
en betydelig eiendomsforvaltning.
Etter 2.1 annet avsnitt skal avhending skje til
"markedspris" dersom ikke annet er bestemt av Stortinget.
"Markedspris" er definert i 1.2 og det fremgår av kapittel 3 og 4
hvilke fremgangsmåter som skal benyttes for å oppnå markedspris.
Forslag om avhending som gave eller til under markedspris skal
forelegges for Finansdepartementet før det fremmes for Stortinget.
Avhending til næringsvirksomhet på slike betingelser kan være
problematisk i forhold til EØS-regelverket om statsstøtte. Dette
regelverket forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet.
Etter 2.1 tredje avsnitt skal departementene,
den aktuelle fylkesmann og Statsbygg forespørres før
statseiendommer avhendes. Det er ønskelig med en så forholdsvis
omfattende varslingsprosedyre for å sikre at eiendommer det er
behov for å beholde, ikke går ut av statens eie. For fylkesmannen
vil det f.eks. være aktuelt å vurdere behovet for å beholde arealer
av stor betydning for ulike miljøvernformål, og ta dette opp med
vedkommende fagmyndighet. Fremgangsmåten for varsling må tilpasses
den enkelte situasjon med tanke på en rasjonell og hensiktsmessig
gjennomføring. I enkelte tilfeller vil det være åpenbart at det
bare er en aktuell kjøper eller at de aktuelle kjøperne er private.
I slike tilfeller er det gjort unntak fra varslingsplikten. Som
eksempel kan nevnes tilfeller hvor en parsell ligger inntil en
annen eiendom og det kun er aktuelt med salg til eier av
tilstøtende eiendom. Et annet eksempel er salg av hyttetomt i et
hytteområde. Som regel vil det heller ikke i tilfeller som går inn
under 3.4 siste avsnitt og 3.5 være aktuelt med en omfattende
varslingsprosedyre.
Et eventuelt statlig behov for eiendommen må
dokumenteres. Dokumentasjonen skal følge med ved innmelding av
behovet. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig å sette en
frist for foreløpig tilbakemelding om behov for eiendommen. Denne
fristen bør normalt ikke settes kortere enn 3 uker. Eventuell
dokumentasjon av behov vil så kunne følge i henhold til egen
avtale. Hensikten med å kreve slik dokumentasjon er å sikre en
reell prøving av behovet for eiendommen. Hvis statseiendom ønskes
avhendet til tross for dokumentert statlig behov, og partene ikke
blir enige, må samtykke til avhending innhentes fra
Finansdepartementet.
I 2.1 fjerde avsnitt er det bestemt at
Riksantikvaren varsles når bygningene på eiendommen er mer enn 50
år gamle. Riksantikvaren bør varsles så tidlig som mulig, og
sentrale opplysninger om bygningen må følge henvendelsen. I de
fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig med eventuelle
tegninger, opplysninger om byggeår, redegjørelse for senere større
endringer, fotografier av eksteriøret og en situasjonsskisse
(kart). For bygninger med interessante interiører, er det også
ønskelig med interiørfotografier. Forutsatt at tilstrekkelig
dokumentasjon er lagt frem, skal Riksantikvaren svare innen 4
uker.
Kapittel 3 Fremgangsmåte ved avhending
3.1 Valg av fremgangsmåte
3.1 annet avsnitt markerer at en etat som skal
avhende en statseiendom, kan velge om den selv vil gjennomføre
avhendingen eller om den vil benytte eiendomsmegler. Den enkelte
etat må her kunne velge fremgangsmåte ut fra sin egen vurdering av
kompetanse og hensiktsmessighet. Noen av de saksbehandlingsreglene
som stilles opp for avhending i institusjonens egen regi, passer
ikke der det benyttes eiendomsmegler. I 3.3 sies det derfor at
vanlig meglerpraksis kan følges når avhending foretas gjennom
eiendomsmegler. Det forutsettes imidlertid at hovedhensynene i
instruksen skal ivaretas også ved salg gjennom eiendomsmegler.
3.2 Verditaksering
Verditaksten er et dokument som gir samme
informasjon om eiendommen til kjøper og selger i forbindelse med
avhendingen. Slik informasjon kan være av betydning senere, for
eksempel ved påberopelse av mangler ved eiendommen fra kjøpers
side. Dersom det avhendes eiendom med påstående bygninger kan det,
i tillegg til verditakst, innhentes tilstandsvurdering for å få
avdekket eventuelle mangler før salg. Ved avhending etter budrunder
virker verditaksten veiledende i forhold til om det er oppnådd
markedspris, jf. instruksens 2.1 annet avsnitt. Dersom avviket
mellom bud og takst er stort må det vurderes om eiendommen bør bys
ut på nytt. Dersom eiendommen avhendes uten at det holdes
budrunder, eller etter bud fra et begrenset antall interessenter,
jf. 3.4 siste avsnitt og 3.5, må ikke prisen være lavere enn
taksten, jf. instruksens 4.1 annet avsnitt. Taksten baseres på
markedspris innhentet fra uavhengig takstmann og taksten skal
avholdes nær opptil tidspunktet for avhending.
3.4 Avhending i institusjonens egen regi
Ved avhending i en institusjons egen regi bør
det før offentlig kunngjøring utarbeides en salgsoppgave for
eiendommen. I den forbindelse bør det innhentes en panteattest fra
sorenskriver/byskriver for å undersøke hjemmelsforhold og
heftelser. Salgsoppgaven og eventuelt takstdokument bør forelegges
den som har med eiendommen å gjøre til daglig (vaktmester e.l.) for
kontroll av opplysninger og utfyllende kommentar.
3.4 skiller mellom åpen og lukket budgivning.
Ved lukket budgivning vil ikke budene bli åpnet før etter
budfristen. Ved åpen budgivning vil opplysninger om budene, f.eks.
hvilke bud som er innkommet, betingelsene i budene m.v., gjøres
tilgjengelig for budgiverne også før utløpet av budfristen. Tilgang
til all budinformasjon, f.eks. hvem som stå bak budene, kan
imidlertid føre til svekket konkurranse mellom budgiverne. Vanlig
meglerpraksis bør følges i avveiningen av hvilke opplysninger som
kan gis.
3.4 tredje avsnitt fastslår at budgivningen som
hovedregel skal være åpen. Den tidligere instruksen bygget her på
en forutsetning om lukket budgivning. Lukket budgivning kan
fortsatt velges dersom dette etter etatens vurdering er mest
hensiktsmessig, jf. 3.4 fjerde avsnitt. Ved avhending til
næringsvirksomhet kan imidlertid lukkede budrunder være
problematisk i forhold til EØS-regelverket for statsstøtte. Som
nevnt i merknaden til 2.1 forvaltes dette regelverket av Nærings-
og handelsdepartementet.
Endringen må ses på bakgrunn av at staten skal
opptre mer i tråd med forretningsmessige prinsipper. Endringen vil
også føre til større likhet mellom fremgangsmåten ved salg gjennom
eiendomsmegler og salg i etatens egen regi. De samme hensyn ligger
til grunn for endringen i 3.4 femte avsnitt. Gjennom 3.4 femte
avsnitt gis det adgang til at en statsetat som selger statlig
eiendom ved lukket budgivning, også kan gjennomføre flere
budrunder. Etter den tidligere instruksen har det bare vært
anledning til to budrunder, med mindre salgsoppdraget ble utført av
en eiendomsmegler.
Etter 3.4 siste avsnitt kan avhending på visse
vilkår skje ved direkte salg. I tilfeller hvor det bare er en
aktuell kjøper skal verditakst basert på markedspris, jf. 3.2 og
4.1 andre avsnitt, være avgjørende for hvilken pris som skal legges
til grunn for salget.
3.5 Avhending til tjenestemenn
I 3.5 første avsnitt går det frem at en
virksomhet etter fagdepartementets samtykke kan avhende bolig eller
boligtomt til tilsatte i virksomheten når hensynet til
bemanningssituasjonen eller boligens/ tomtens beliggenhet tilsier
det. Boligsøkende statstjenestemenn kan altså gis botilbud i form
av boligtomt i disse spesielle tilfellene. Avhending til egne
tjenestemenn i henhold til bestemmelsene i 3.5 skjer ved direkte
salg, jf. 4.1. Dersom en eiendom legges ut for salg og vilkårene
for direkte salg til tjenestemenn i 3.5 ikke er oppfylt, kan
tjenestemannen delta i budgivningen med de begrensninger som
fremgår nedenfor.Virksomheten eiendommen sorterer under og
tjenestemannen kan være underordnet ulike fagdepartementer. I slike
tilfeller må den virksomheten eller det departementet eiendommen
ligger under vurdere om eiendommen er for salg. Dersom
virksomheten/fagdepartementet er villig til å selge eiendommen, må
tjenestemannens fagdepartement ta stilling til om vilkårene for
salg til tjenestemenn etter instruksen er oppfylt.
Avhendingsinstruksen hadde tidligere en egen
regel i § 11 om spesielle begrensninger for tjenstemenn i
forbindelse med eiendomsoverdragelser. Det fremgikk bl.a. at
tjenestemenn som treffer beslutning eller deltar i arbeidet med
avhending ikke har adgang til å opptre som kjøper, og at
tjenestemenn heller ikke kan opptre som mellommenn o.l. eller ta
imot godtgjørelse e.l. i forbindelse med avhendingen. Disse
begrensningene følger bl.a. av forvaltningslovens regler om
habilitet, generelle forvaltningsrettslige prinsipper,
straffelovens kap. 11 om forbrytelser i den offentlige tjeneste og
tjenestemannslovens § 20 om forbud mot gaver i tjenesten.
Begrensningene er derfor ikke eksplisitt beskrevet i den nye
instruksen.
3.6 Makeskifte
Ved makeskifte vil det av og til være vanskelig
å gjennomføre bytte av eiendommer på samme tidspunkt. Det bør da
avtales mellom partene hvordan tidsforskyvningen skal knyttes til
prisen, f.eks. om det skal beregnes renter eller eventuell leie i
mellomtiden.
Kapittel 4 Prisfastsetting, betalings- og andre
avhendingsvilkår
4.1 Salgs- og betalingsbetingelser
4.1 første avsnitt fastslår at avhending som
hovedregel skal foretas til den som gir høyest bud. Dette er i
samsvar med normalinstruks for utrangering og kassasjon osv. § 15.
I enkelte tilfeller kan det foreligge forhold som medfører at det
vil være riktig å akseptere et annet bud enn det høyeste.
Bestemmelsen er derfor formulert slik at hovedregelen kan fravikes
i slike tilfeller. Det presiseres imidlertid at unntak bare kan
gjøres i tilfeller hvor det økonomisk vil være mer fordelaktig å
selge til en annen.
Etter 4.1 annet avsnitt kan samtlige bud
forkastes f.eks. fordi de ikke er akseptable. Dette kan være
situasjonen bl.a. dersom kjøper ikke kan vise til finansieringsplan
eller garanti fra bank om lånetilsagn. Bestemmelsen fastslår at det
kan innledes forhandlinger med en eller flere av budgiverne med
sikte på å få i stand et salg. Det tidligere forbudet mot
forhandlinger om prisen utover en ekstra budrunde er m.a.o.
opphevet. Endringen må også her ses på bakgrunn av prinsippet om
statens forretningsmessige opptreden. Den er videre en konsekvens
av at det nå tillates flere budrunder.
4.2 Andre betingelser
Melding om overdragelse av eiendommer som er
verneverdige av hensyn til naturforvaltningsinteresser skal etter
ny bestemmelse som går frem av 4.2 tredje avsnitt gis Direktoratet
for naturforvaltning.
Ved avhending fra staten bør ikke risikoen for
konsesjon veltes over på kjøperen.
4.2 fjerde avsnitt inneholder derfor fortsatt en
bestemmelse om at avhending av konsesjonspliktig eiendom kan gjøres
om hvis kjøperen ikke får konsesjon.
Lagt inn 9. mars 1998 av Statens forvaltningstjeneste,
ODIN-redaksjonen