Offentlig innkreving

Utskrevet beløp 2005 i de utvalgte kommunene

For å få et bilde av omfanget av den ordinære innbetalingen ba vi om svar på årlig innkrevde beløp (utskrevet beløp), antall utsendte krav og antall utsendte purringer (1. purring).

Tall fra kommunene som har besvart spørreundersøkelsen viser at samlet utskrevet offentligrettslige krav i 2005 beløp seg til i underkant av ca 6,4 milliarder kroner. Tilsvarende beløp for privatrettslige krav var på ca 7,8 milliarder kroner. Samlet utskrevet beløp ift låneforvaltningen var på 534 millioner og parkering på 173 millioner. Fordelingen blir som vist i figuren under.

Figur 3.10 over viser at privatrettslige krav i kommunene utgjør den største andelen (53 %) og offentligrettslige krav den nest største andelen (42 %). Videre er låneforvaltning og parkering svært små sammenlignet med de to forutgående typene av krav. Innkreving av skatt er som tidligere nevnt holdt utenfor. Hadde vi inkludert tallene for skatt ville andelen offentligrettslige krav vært klart størst. Skatt fordelt på kommuner, fylkeskommuner og stat inngår i tallene fra Skattedirektoratet.

Anslag årlig utskrevet krav (beløp)

Anslag privat- og offentligrettslige krav

24 kommuner oppgir utskrevet beløp på privatrettslige krav og 23 kommuner beløp på offentligrettslige krav for 2005. Den samlede summen for utskrevne privat- og offentligrettslige krav i 2005 fra disse kommunene er ca 14,2 milliarder kroner. For å beregne et anslag på utskrevne årlige beløp for alle kommuner i Norge har vi regnet oss frem til gjennomsnittlig utskrevet beløp per innbygger i hver størrelseskategori av byene (svært stor, stor etc.). Dette har vi gjort i forhold både privat- og offentligrettslige krav (eksklusiv skatt, parkering og låneforvaltning). Samlet utskrevet beløp er delt med innbyggertallet i de kommuner som har avlevert beløpet innenfor hver av de enkelte kategoriene.

Anslaget for utskrevne privatrettslige krav (se forklaring i kapittel 2.2) blir samlet sett for alle kommunene ca 19,2 milliarder kroner (2005). Anslag for utskrevne offentligrettslige krav blir ca 15,2 milliarder kroner.

Låneforvaltning

Tall på totale utskrevne krav ift låneforvaltning er levert fra 15 kommuner. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittstallene vil derfor være noe større sammenlignet med tallene over privatrettslige og offentligrettslige krav. Innbyggertallet i disse kommunene er på 1 491 898 mot totalt 1 829 147. Utskrevne beløp per innbygger i de enkelte kommunene varierer mye, alt fra 17 til 831 kroner per innbygger. Snittet samlet sett ligger på 358 kroner per innbygger.

I følge Sosialtjenesteloven har kommuner plikt til å gi lån (§ 2.1, jf kap. V Sosiale ytelser) (se også husbankloven § 16 om bostøtte). Ut fra dette kan vi forutsette at alle kommuner har en eller annen form for låneforvaltning. Dermed kan vi også gjøre et anslag for alle kommunene i landet.

Anslaget for utskrevne krav i forbindelse med låneforvaltning (se forklaring i kapittel 2.2) blir samlet sett for alle kommunene i underkant av 1,2 milliarder kroner.

Parkering

14 kommuner oppgir utskrevet beløp på parkering for 2005. Innbyggertallet i disse kommunene er til sammen er 1 512 485. Sum utskrevet beløp for samtlige av disse kommunene utgjør ca 173 millioner kroner. Resterende oppgir enten at de ikke har parkering eller at de ikke klarer å produsere tall på dette. Det er særlig de små kommunene som oppgir at de ikke har parkeringsinntekter. Utskrevet årlig beløp per innbygger er på 114 kroner.

Anslaget for utskrevne krav i forbindelse med parkering (se forklaring kapittel 2.2) blir samlet sett for alle kommunene 256 millioner kroner. Det er sannsynlig at noen av de små kommunene har krav knyttet til parkering. Slik er anslaget sannsynligvis for lite.

Vi bør nok forutsette at noen av kommunene av liten størrelse også vil ha parkeringsinntekter. Et sannsynlig anslag er derfor noe høyere enn i tabell 3.7.

Den grafiske fremstillingen i figur 3.11 viser et samlet anslag av totalt utskrevet beløp i 2005 (alle kommuner) og fordelingen ift type krav.

Anslag antall utsendte krav/fakturaer

Privatrettslige og offentligrettslige krav

2 605 368 privatrettslige og 1 498 123 offentligrettslige krav ble sendt ut av 24 og 23 av kommunene som deltok i undersøkelsen. I snitt per innbyggere utgjør dette henholdsvis 1,420 og 0,837 fakturaer. Dersom disse tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antall utstedte fakturaer for 2005 være ca 6,6 millioner krav/fakturaer av privatrettslige karakter og ca 3,9 millioner offentligrettslige karakter.

Figur 3.11 Fordeling av anslagene etter type krav (tall i millioner kroner) (2005)

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir antallet utskrevne krav i forbindelse med privatrettslige krav ca 6,3 millioner og antallet utsendte krav i forbindelse med offentligrettslige krav ca 4,8 millioner.

Låneforvaltning og parkering

14 kommuner har oppgitt tall på antallet utskrevne krav/fakturaer ift låneforvaltning til 182 519. Dette gir et snitt på utsendte krav/fakturaer per innbygger på 0,123. 13 kommuner har oppgitt tall på antallet utskrevne krav/fakturaer ift parkering til 386 571. Dette gir et snitt på utsendte krav/fakturaer per innbygger på 0,272. Dersom dette tallet er representativt for alle kommuner i Norge vil et anslag på antall utstedte fakturaer for 2005 ift låneforvaltning være ca 570 000 krav/fakturaer og i forhold til parkering være i underkant av ca 1,3 millioner av offentligrettslige krav.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir antallet utskrevne krav i forbindelse med låneforvaltning ca 508 000 og i forbindelse med parkering ca 519 000. Det er sannsynlig at noen av de små kommunene har krav knyttet til parkering. Slik er anslaget sannsynligvis for små.

Figur 3.12 Fordeling av anslagene etter type krav (antall) (2005)

Anslag antall utsendte 1. purringer

Privatrettslige og offentligrettslige krav

311 317 1. purringer av privatrettslige krav og 110 877 1. purring av offentligrettslige krav ble sendt ut av henholdsvis 24 og 23 av kommunene som deltok i undersøkelsen. I snitt per innbyggere utgjør dette henholdsvis 0,170 og 0,061 fakturaer. Gitt at disse tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antall utsedte 1. purringer for 2005 være ca 790 000 for privatrettslige krav og ca 280 000 for offentligrettslige krav.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir anslaget på antallet utskrevne krav i forbindelse med privatrettslige krav ca 714 000 og antallet utsendte krav i forbindelse med offentligrettslige krav ca 456 000.

Figur 3.13 Fordeling av de ulike anslagene av 1. purringer etter type krav (antall krav) (2005)

Låneforvaltning og parkering

11 kommuner har oppgitt tall på utsendte 1. purringer ift låneforvaltning. Dette beløper seg til 26 796, noe som gir et snitt på utsendte krav/fakturaer per innbygger på 0,019. 13 kommuner har oppgitt tall på utsendte 1. purringer ift parkering. Dette beløper seg til 128 309 noe som gir et snitt per innbygger på 0,089. Gitt at disse tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antall utstedte 1. purringer i 2005 ift låneforvaltning være på ca 88000 og i forhold til parkering være på ca 413 000

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir antallet 1. purringer i forbindelse med låneforvaltning i underkant av 124 000 og i forbindelse med parkering ca 256 000.

Forholdet mellom antallet utsendte krav og 1. purringer

Figur 3.14 viser fordelingen av anslagene av det totale antallet utsendte krav og 1. purringer i 2005 i forhold til type krav.

Typen krav som krever flest 1. purringer i forhold til antallet utsendte krav er parkering og låneforvaltning. Henholdsvis 24 % og 49 % av ordinære krav vil anslagsvis bli purret på en (1) gang. Samtidig er dette små ordninger målt i kroner og øre sammenlignet med privat- og offentligrettslige krav. Selv om andelen 1. purringer av utskrevne krav er langt mindre for disse ordningene, er antallet krav vesentlig høyere, særlig når det gjelder privatrettslige krav.

Anslag av beløp på krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.1205

Privatrettslige krav

17 av kommunene har rapportert tall for samlet beløp av privatrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05. Dette beløper seg til 215 600 599 kroner. I snitt per innbyggere utgjør dette 130 kroner. Gitt at disse tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på privatrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 være ca 603 millioner kroner.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir sum privatrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring på til sammen ca 912 millioner kroner.

Den reelle summen av privatrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring ligger sannsynligvis noe lavere enn anslaget på 921 millioner kroner. Kun 1 kommune i kategorien middels og 2 kommuner i kategorien liten kommune har levert tall. Det hefter derfor stor usikkerhet ved snittallet som her har blitt brukt. Bruker vi samlet snittall fra hhv de svært store og store byene (134) vil anslaget komme på ca 621 millioner kroner. Ut fra dette kan det synes som om snittallet for de få kommunene i kategoriene middels og liten er noe høyere enn normalt. Anslaget ligger derfor sannsynligvis nærmere 600 millioner kroner enn 900 millioner kroner.

Figur 3.14 Forholdet mellom anslag utsendte krav og 1. purringer fordelt på type krav (antall krav) (2005)

Offentligrettslige krav

17 av kommunene har rapportert tall for samlet beløp av offentligrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 til ca 85 millioner kroner. I snitt per innbyggere utgjør dette 55 kroner. Gitt at disse tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på offentligrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 være 255 millioner kroner.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir sum offentligrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 på til sammen i underkant av ca 529 millioner kroner.

Den reelle summen av offentligrettslige krav som ikke er betalt etter 1. purring ligger sannsynligvis noe lavere enn anslaget på 529 millioner kroner. Kun 2 kommuner i kategorien middels og 2 kommuner i kategorien liten kommune har levert tall. Det hefter derfor stor usikkerhet ved snittallet som her har blitt brukt. Bruker vi samlet snittall fra hhv de svært store og store byene (51) vil anslaget komme på ca 236 millioner kroner .Ut fra dette kan det synes som om snittallet for de få kommunene i kategoriene middels og liten er mye høyere enn normalt. Anslaget ligger derfor sannsynligvis nærmere 236 millioner kroner enn 529 millioner kroner.

Låneforvaltning

13 av kommunene har rapportert tall for samlet beløp av krav som ikke er betalt etter 1. purring ift låneforvaltning per 31.12.05 til 118 millioner kroner. I snitt per innbyggere utgjør dette 89 kroner. Gitt at disse tallene er representative for alle kommuner i Norge, vil et anslag på krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 være i underkant av 413 millioner kroner.

Figur 3.15 Andelen anslåtte krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 av anslåtte utskrevne krav i 2005 (tall i millioner kroner)

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir summen av krav som ikke er betalt etter 1. purring ift låneforvaltning på i underkant av ca 299 millioner kroner.

Anslag for kommunene i kategorien liten er basert på snittallet fra de tre øvrige kategoriene. Dette fordi ingen kommuner i kategorien liten har levert tall på låneforvaltning og som vi viser til i fotnote 3 har alle kommer en plikt til å tilby slike lån.

Parkering

11 av kommunene har rapportert tall for samlet beløp av krav som ikke er betalt etter 1. purring ift parkering per 31.12.05 til ca 146 millioner kroner. I snitt per innbyggere utgjør dette ca 15 kroner. Gitt at disse tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på krav som ikke er betalt etter 1. purring per 31.12.05 være i underkant av 70 millioner kroner.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir summen av krav som ikke er betalt etter 1. purring ift låneforvaltning i underkant av 43 millioner kroner.

Vi bør nok forutsette at noen av kommunene av liten størrelse også vil ha parkeringsinntekter og derfor også ha krav som ikke betales etter 1. purring. Et sannsynlig anslag er derfor noe høyere enn i tabellen over.

Forholdet mellom utskrevne krav og krav som ikke er betalt etter 1. purring

Under har vi beregnet forholdet mellom summen av anslåtte utskrevne krav og krav som ikke er betalt etter 1. purring (i kroner). Figur 8 viser at den største andelen krav som ikke er betalt etter 1. purring er knyttet til låneforvaltning. Deretter kommer parkering, offentlig- og privatrettslige krav.

Andelen krav som ikke er betalt etter 1. purring vil variere noe avhengig av hvilket anslag vi tar utgangspunkt i. I figuren over har vi tatt utgangspunkt i beregningen hvor vi vekter tallene i forhold til kommunestørrelsen (se forklaring i kapittel 2.2). Tar vi utgangspunkt i snittallet per innbygger fra kommunene som avleverte tall og multipliserer disse med innbyggertallet totalt i Norge, blir andelene som vist i tabellen under noe forskjellig.

Avhengig av utregningsmetode varierer andelen krav som ikke er betalt etter 1. purring av utskrevne privatrettslige krav fra 3,1 % til 4,7 %. Andelen krav som ikke er betalt etter 1. purring av utskrevne offentligrettslige krav varierer fra 1,7 % til 3,4 %, Videre varierer andelen krav som ikke er betalt etter 1. purring av utskrevne krav ifm henholdsvis låneforvaltning fra 25,8 % til 35,7 % og parkering fra 16,4 % til 27 %.

Antall utsendte 2. purringer

Anslagene under kan ikke beregnes i forhold til kommunestørrelse (se forklaring i kapittel 2.2), men er beregnet ut fra snitt per borger for de kommunene som har levert. Dette snittallet har vi så igjen multiplisert med innbyggertallet 4 640 219.

Privatrettslige krav

Kun 10 av kommunene oppgir tall for 2. gangs purringer ift privatrettslige krav. Disse oppgis til sammen å være 25 086, noe som gir et snitt per innbygger på 0,024 fakturaer av denne typen. Gitt at tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antallet 2. gangs purringer være ca 111 000.

Offentligrettslige krav

Kun 9 av kommunene oppgir tall for 2. gangs purringer ift offentligrettslige krav. Disse oppgis til sammen å være 14 798, noe som gir et snitt per innbygger på 0,015 fakturaer av denne typen. Gitt at tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antallet 2. gangs purringer være på i underkant av 70 000.

Låneforvaltning

Kun 2 av kommunene oppgir tall for 2. gangs purringer ift låneforvaltning. Disse oppgis til sammen å være 1 265, noe som gir et snitt per innbygger på 0,010 fakturaer av denne typen. Gitt at tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antallet 2. gangs purringer være ca 46 000.

Parkering

Kun 6 av kommunene oppgir tall for 2. gangs purringer ift offentligrettslige krav. Disse oppgis til sammen å være 9 413 noe som gir et snitt per innbygger på 0,026 fakturaer av denne typen. Gitt at tallene er representative for alle kommuner i Norge vil et anslag på antallet 2. gangs purringer være ca 121 000.

Figur 3.16 Fordelingen av anslagene 2. purringer på de ulike typene krav (antall krav i prosent) (2005)

Figur 3.17 Andel anslåtte 2. gangs purringer av anslåtte 1. gangs purringer (antall krav) (2005)

Som vist i figuren over er anslagsvis låneforvaltning den typen «ordning» hvor andelen krav som ikke er betalt etter 1. purring størst (53 %). Andelen er minst når det gjelder privatrettslige krav (14 %). Sammenligner man «ordningene» i forhold til antallet purringer er derimot parkering og deretter privatrettslige krav størst, mens låneforvaltning er minst.

Kommunale avgifter/gebyrer (eiendomsavgift, renovasjon, vann- og avløpsgebyr, feie- og tilsynsavgift etc.)

Som vist i den grafiske fremstillingen under er kommunale avgifter/gebyrer det området som er størst samlet sett i kommunene som deltok i undersøkelsen. Det gjelder både ift samlet beløp for alle kommuner og samlet snitt per innbygger i kommunene. 23 av 24 kommuner har avgitt tall. Til sammen innkrever kommunene nesten 6 milliarder kroner. I snitt per innbygger krever kommunene inn 3 353 kroner. Dersom dette er representativt for alle kommuner i Norge vil ordningen anslagsmessig beløpe seg til ca 15,6 milliarder kroner.

Vekter vi tallet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir anslaget kommunale avgifter/gebyrer på til sammen ca 15,5 milliarder kroner .

Figur 3.18 De fire største områdene i kommunene som deltok i undersøkelsen (utskrevet beløp) (tall i kroner) (2005)

Figur 3.19 Andre store områder i kommunene som deltok i undersøkelsen (utskrevet beløp) (tall i kroner) (2005)

Husleie

Husleie er den nest største ordningen samlet sett i kommunene som deltok i undersøkelsen. Det gjelder både ift samlet beløp for alle kommuner og samlet snitt per innbygger i kommunene. 22 av 24 kommuner har avgitt tall. Til sammen innkrever kommunene litt over 1,6 milliarder kroner. I snitt per innbygger krever de respektive kommunene inn 912 kroner. Dersom dette tallet er representativt med alle kommuner i Norge vil ordningen anslagsmessig beløpe seg til ca 4,2 milliarder kroner.

Vekter vi tallet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir anslaget ift området husleie på i underkant av ca 4,3 milliarder kroner .

Skillet mellom området husleie og de følgende områdene barnehage og SFO er relativt stort. Det er nær 1,5 milliarder som skiller husleie fra barnehage og over 2,3 milliarder som skiller mellom husleie og SFO. Videre har 22 kommuner rapportert på alle disse områdene. Det er med andre ord en viss sannsynlighet for at rekkefølgen er den samme reelt sett samlet for alle kommuner i landet.

Barnehage

Innkreving ifm barnehage er den tredje største ordningen samlet sett i kommunene som deltok i undersøkelsen. Det gjelder både ift samlet beløp for alle kommuner og samlet snitt per innbygger i kommunene. 22 av 24 kommuner har avgitt tall. Til sammen innkrever kommunene litt over 1 milliarder kroner. I snitt per innbygger krever de respektive kommunene inn 590 kroner. Dersom dette tallet er representativt for alle kommuner i Norge vil ordningen anslagsmessig beløpe seg til ca 4,2 milliarder kroner.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir anslaget på området barnehage langt mindre og på til sammen ca 2,8 milliarder kroner .

SFO

Innkreving ifm skole og fritidsordningen (SFO) er den fjerde største ordningen samlet sett i kommunene som deltok i undersøkelsen. Det gjelder også her både ift samlet beløp for alle kommuner og samlet snitt per innbygger i kommunene. 22 av 24 kommuner har avgitt tall og til sammen innkrever kommunene nesten 800 millioner kroner. Samlet snitt per innbygger krever de respektive kommunene inn 590 kroner. Dersom dette tallet er representativt for alle kommuner i Norge vil ordningen anslagsmessig beløpe seg til ca 2,7 milliarder kroner.

Beregner vi anslaget vektet ut fra størrelsen på byer (se forklaring i kapittel 2.2) blir anslaget på området barnehage langt mindre og på i underkant av 2 milliarder kroner .

Organisering av arbeidet

Fastsetting av krav skjer i den enkelte fagenhet i kommunene. Dette gjelder for alle kravtyper. Den ordinære (frivillige) innbetalingen skjer oftest i en økonomiavdeling eller i noen tilfelle hos kemner. Dette gjelder for offentligrettslige og privatrettslige krav, og for parkering. Når det gjelder låneforvaltning, er innbetalingsfunksjonen ofte lagt til banker.

Innfordring av offentligrettslige krav skjer stort sett i regi av kommunen selv, oftest av kemner. Innfordring av privatrettslige krav skjer også stort sett av kommunene selv, men det finnes også eksterne som tar seg av denne delen. Innfordringen av låneforvaltning og parkering er ofte helt eller delvis lagt til inkassobyråer, men en del bruker også kemneren. Det skilles som regel organisatorisk mellom fastsetting, innbetaling og innkreving. Det er ikke opprettet interkommunale selskaper med ansvar for innkreving. Samtidig viser noen til at de har planer om interkommunalt samarbeid om innkreving.

Figur 3.20 Vektet anslag for de fire største områdene (tall i kroner) (2005)

Organiseringen skifter karakter ut fra hvilken fase vi befinner oss i innkrevingen. Generelt er innfordring en mer spesialisert og sentralisert oppgave enn den ordinære innbetalingen og fastsettelsen. Sistnevnte skjer i regelen i den enkelte enhet/fagavdeling/økonomiavdeling/kemner, mens mesteparten av innfordringen skjer sentral hos kemner eller er satt ut til inkassobyråer eller banker. Dette gjelder særlig de svært store og store kommunene. I de mindre kommunene finner vi eksempler der det ikke er skilt mellom innbetaling og innfordring.

Bruk av eksterne aktører

Det er ganske vanlig å bruke eksterne aktører, men det er noen kommuner som har gått bort fra det. Mest vanlig er det med hensyn til låneforvaltning. Lindorff er den største aktøren. Den eksterne aktøren overtar ofte etter forfallet på 1. purring. Flere svarer at tvangsinndriving skjer via namsmannen. Noen understreker at det ved ekstern innfordring er kontakt med kommunen i den enkelte saken.

Det er få eller ingen utgifter forbundet med å bruke eksterne aktører, men kommunene mister gebyrinntekter. Kommunene betaler ikke de eksterne aktørene for tjenestene som utføres på vegne av kommunen, men aktørene får betalt via gebyrer som belastes debitor/skyldner. Ansvar for kravet/eierskapet til fordringen overføres ikke fra kommuner til den eksterne parten. Det vises til formelle regler som setter forbud mot dette.

Bruk av virkemidler

Antall dager fra fastsetting til forfall er gjerne 1 måned når det gjelder offentligrettslige krav, og 20 eller 21 dager når det gjelder de andre kravtypene.

Gjennomgående for alle kravtyper er at første purring ofte skjer 14 dager etter forfall på ordinært krav. Det varierer hvorvidt det purres én eller to ganger før det går ut § 4.18-varsel.

Det er vanlig å sende kravet til namsmannen 3 måneder etter forfall på ordinært krav, eller ved utløpet av § 4.18-varselet. Det varierer hvorvidt det brukes skjønn/individuell vurdering eller er automatikk i oversendelsen til namsmannen. Det er stor variasjon med hensyn til hvor lang tid det går fra siste purring til iverksetting av tvangstiltak. Det vanligste er at det tar 3 uker for offentligrettslige og privatrettslige krav, 1 måned for lån og 2 uker for parkering.

Det er ikke vanlig med egne skrevne regler i kommunene for vurdering av betalingsevne. Noen viser til sosiallovgivningen og dekningsloven, andre til SIFOs satser. Det er flere kommuner som svarer at de differensierer virkemiddelbruken etter type skyldner, enn de som ikke gjør det. Mest differensiering er det med hensyn til låneforvaltning, minst med hensyn til parkering. En tredjedel av kommunene i utvalget svarer at de driver forebygging, og da som regel i form av rådgivning og informasjon. Nesten halvparten opplyser at de har gjeldsrådgiver/økonomirådgivning ift offentligrettslige og privatrettslige krav.

Kommunene har i svært stor grad tilgang til informasjon om tidligere punktlighet i betalingene (90 – 92 pst), bortsett fra når det gjelder låneforvaltning (73 pst). Tilgang til betalingsanmerkninger og opplysninger om andre uoppgjorte krav foreligger sjeldnere (60 – 73 pst). Informasjon om skyldner fås fra statlige fellesregistre som folkeregisteret, Brønnøysundregistrene og AA-registeret.

Ressursbruk

Dataene fra kommunene vedrørende ressursbruk er noe usikre, bl.a. pga kategoriseringsproblemer. Det er imidlertid en klar tendens at kommunene oppfatter krav som tangerer sosialfeltet mer ressurskrevende enn andre krav.

Bruk av IT-systemer

IT-funksjonen i kommunene er enten lagt under økonomiavdelingen, under personal-/organisasjonsavdelingen eller i egen avdeling. Ulike systemer er i bruk i ulike faser av innkrevingen. Grunnlaget for faktura kommer ofte fra fag-/forsystemer. Til fakturering brukes systemer som Agresso, Unique, Vismaunique og KommFakt. Til innfordring brukes systemer som KIW (Kommunal innfordring på web), Ekko og Prokasso. På parkeringssiden nevnes Cowi. De fleste systemene er kjøpt, mange fra AS EDB. En annen aktør er Ergo Group. Der hvor driften er satt bort, er det de samme aktørene som er inne i bildet.

En del kommuner planlegger å ta i bruk systemer som allerede er i bruk i andre kommuner (Procasso, Ekko, Agresso versjon 5.5). Omtrent halvparten av kommunene i utvalget planlegger e-fakturaløsninger, eller har dette allerede. Avtalegiro nevnes av flere som en eksisterende løsning. Det er vanskelig å skille ut særskilte IT-kostnader som gjelder innkreving.

Kommunene kommuniserer særlig med trygdekontor, tingretten og namsmannen i løpet av innkrevingsprosessen. Lindorff nevnes også ofte. Kommunikasjonen skjer ved e-post, filoverføringer, telefon og telefaks.

Forbedringsforslag

Her nevnes særlig økt brukt av vasking og automatisk oppdatering av registre. Andre forslag er samordning av rutiner mellom kommuner, tilgang til automatiske vaskeregistre, bedre og mer tilpasset saksbehandlerverktøy og bedre flyt mellom de ulike systemene.

Figur 3.21 Fordelingen av offentligrettslige krav mellom virksomhetene som deltok i kartleggingen (tall i millioner kroner) (2005)

Figur 3.22 Utskrevet beløp offentligrettslige krav fra øvrige virksomheter (tall i tusen kroner) (2005)