Fra 1. januar 2008 vil den nordiske innsatsgruppen (Nordic Battle Group - NBG) stå i beredskap for bruk i EU-ledet krisehåndtering. Ca. 150 nordmenn kan dermed på kort varsel bli utsendt for å gjøre innsats i operasjoner ledet av EU. Norsk innsetting av soldater i en EU-ledet operasjon krever likevel en nasjonal beslutning. Det er norske politiske myndigheter som beslutter deltagelse i internasjonale militære operasjoner. Innsetting av den nordiske innsatsstyrken kan bare skje i samsvar med folkerettens prinsipper og FN-pakten. Det er i tråd med Regjeringens forutsetning om at norsk deltagelse kun vil være aktuelt når det foreligger et eksplisitt FN-mandat.

NBG ble etablert på svensk initiativ (les mer om NBG på Försvarsmaktens hjemmeside), med Norge og Finland som opprinnelige deltakere. Senere har Estland og Irland sluttet seg til gruppen. Sverige har ansvar for å koordinere arbeidet og bidrar til NBG med totalt over 2000 personell, inkludert støttefunksjoner og ledelse. De øvrige landene bidrar med fra 50 til 220 personell.

Det norske bidraget består av transportkontroll- og sanitetskapasitet samt stabspersonell. Det omfatter også ansvar for strategisk evakuering av syke og sårede og sjøtransport.

Den nordiske innsatsstyrken er del av EUs innsatsstyrkekonsept som ble aktivert 1. januar 2007. To innsatsstyrker på vil hvert halvår stå i beredskap. Disse styrkene gjør EU i stand til å delta i internasjonal krisehåndtering på kort varsel. Innsatsstyrkene skal ikke ha langvarige oppdrag, men kunne bistå med viktig innsats i tidsbegrenset periode på opp til 120 dager, enten alene eller sammen med andre, eks. FN-styrker.

EU legger vekt på at innsatsstyrkene først og fremst skal anvendes til støtte for FN og da særlig i Afrika, EU følger med dette opp tidligere bistand til FN. Eksempler på slik innsats for å styrke FNs kapasitet var operasjonene i DR Kongo sommeren 2003 og sist høsten 2006. Disse operasjonene viste at det var et behov for reaksjonsstyrker, og innsatsstyrkekonseptet er et direkte resultat av disse erfaringene.

En bedre europeisk evne til krisehåndtering er en styrke for det internasjonale samfunn og dermed for Norge. EU har både i Bosnia og Kongo vist evne til militær krisehåndtering. En videreutvikling av denne kapasiteten gjennom innsatsstyrkene, er positivt. Sett fra en norsk synsvinkel er det viktig at innsatsstyrken skal kunne understøtte FN i Afrika. Regjeringen arbeider aktivt for å styrke FNs evne til å lede fredsoperasjoner, og ser EUs innsatsgrupper som et nyttig supplement til FN-ledede styrker. 

NBG er også en sentral del av det nordiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. Det engasjerer det norske forsvaret i et praktisk samarbeid med våre nordiske naboland som kommer i tillegg til samarbeidet vi allerede har innenfor NATOs rammer.