- Norske styrker har, så langt det overhodet er mulig å fastslå for oss, ikke drept sivile i Afghanistan, verken gjennom egen våpenbruk eller i de tilfellene det har vært nødvendig å påkalle flystøtte. Det finnes meget detaljert informasjon om alle operasjoner vi er med på. Vi har stridsrapporter som viser hvor vi har vært og hva vi har skutt mot, og disse viser at det ikke ble bombet noen hus i denne konkrete operasjonen i november i fjor. Det jeg føler er problemet med Harpvikens uttalelse er at det ligger mellom linjene at det vi sier ikke er helt sant, og at vi prøver å dekke over noe, sier han.

Forsvaret sitter med mye informasjon fra mange forskjellige kilder. Deler av denne informasjonen er gradert og kan av sikkerhetsmessige hensyn til operasjonsmønsteret ikke frigis. Det vil øke faren for våre soldater.
- Vi kan ikke gå ned i den minste detalj. Men vi går ut med vår konklusjon, som er at norske styrker ikke bombet noe hus denne dagen. Våre operasjoner den aktuelle dagen var knyttet til at nordmennene kom i bakhold godt ute på landet – langt fra selve byen Ghwormach – og at de tok opp striden der, mot angriperne.

Kontinuerlig arbeid
I Forsvaret pågår hele tiden et arbeid for at operasjonskonsepter, engasjementsregler, opplæring osv. skal være så gode som mulig slik at norske soldater best mulig kan gjøre den jobben de er satt til å gjøre. Målet er i så liten grad som mulig å ende opp i situasjoner som direkte eller indirekte fører til fatale feilgrep, som det alltid vil være dersom sivile afghanere blir drept.

- En afghaners liv er selvsagt nøyaktig like mye verd som våre egne, og vi er i Afghanistan for å bidra til å skape et bedre liv for vanlige afghanere, ikke for å sette dem i ytterligere fare. På grunnlag av hyppig nærkontakt med våre styrker ute i felt opplever jeg da også at det er svært gode moralske holdinger til disse spørsmålene blant de mannskapene vi sender ut. Vi har faktisk ikke – som Harpviken hevder i Ny Tid – noen ømme tær her. Tvert i mot mener vi at våre styrker gjør en meget god jobb under til dels svært krevende forhold, med betydelig risiko for egne liv, sier Barth Eide.

Han understreker at gode profesjonelle militære holdninger inkludert evnen til å beholde roen selv når man kommer under ild, og å respondere adekvat, men uten å overreagere, er meget viktig i opplæringen av våre soldater.

Omfattende dokumentasjon
Harpviken etterlyser en uavhengig gransking av denne konkrete hendelsen. Det mener Barth Eide ikke er nødvendig i denne konkrete situasjonen.
- I denne bestemte situasjonen sitter vi på omfattende dokumentasjon som viser at norske soldater ikke har bombet noen hus. Vi utelukker på ingen måte at sivile liv gikk tapt denne dagen, men da har de blitt drept av andre – ikke norske styrker. Dette er selvsagt meget beklagelig, men den konkrete påstanden om at norske styrker bidro til dette synes ikke å være sannsynliggjort.

- Når dette er sagt, så er Norge med i NATO og deltar i ISAF, noe som gjør oss kollektivt medansvarlig når sivile i Afghanistan blir drept. Det er ikke noe vi prøver å vri oss unna. Enhver skade på sivile er én for mye. Vi er i Afghanistan for å støtte det afghanske folket, ikke for å sette deres liv og helse i fare, uttaler statssekretæren.

Strammet inn
Norske representanter har i flere år nå vært svært tydelige i NATO-fora, herunder NATO-rådet og i forsvars- og utenriksministermøtene, omkring problematikken sivile tap. Norge har bidratt betydelig til å stramme inn operasjonskonseptene for hele operasjonen de siste årene. Ikke minst går dette på spørsmålene om sikker identifikasjon av mål og hva som skal til for å være ”sikker” i en stridssituasjon. Det blir nå også strammet inn på bruken av flystøtte, som jo ofte er kilden til de fleste tilfellene av sivile tap.
- La det være helt klart. Hvis norske styrker skulle komme i en situasjon hvor sivile afghanere ble drept, vil vi gå ut og fortelle det umiddelbart, avslutter statssekretær Espen Barth Eide