Utreder videreføring av ubåtvåpenet

Den videre utredningen er basert på konklusjonen av en konseptuell studie utført av Forsvarsdepartementet i samarbeid med Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. I studien er tre ulike alternativer for fremtidig undervannsbåtkapasitet vurdert:

Alternativ 0: Ingen investering
Dette alternativet beskriver konsekvenser av å ikke gjennomføre større investeringer for å ivareta den operative evnen undervannsbåten i dag representerer.

Alternativ 1: Videreføring av undervannsbåter
Alternativet innebærer en videreføring av undervannsbåter i Forsvaret. Alternativet kan innebære flere løsninger, herunder å forlenge levetiden til dagens ULA-klasse, eller anskaffelse av nye u-båter.

Alternativ 2: Alternativer til undervannsbåt
Alternativet omfatter eksisterende og nytt materiell i Forsvaret som eventuelt i sum kan ivareta de oppgaver undervannsbåten i dag utfører.  Mulige løsninger innebærer å øke tilgjengeligheten på eksisterende materiell, samt gjøre eksisterende materiell mer robust ved å øke våpen- og sensorkapasiteten og foreta anskaffelser av nye kapasiteter.

Studien konkluderer med at alternativ 1 fremstår som den beste konseptuelle løsningen for å møte Forsvarets behov etter 2020.
Den konseptuelle studien har vært underlagt ekstern kvalitetssikring i tråd med Finansdepartementets retningslinjer. Ekstern kvalitetssikrer er enig i studiens hovedkonklusjon.

Utreder videreføring
Basert på studiens anbefaling og vurderingen fra ekstern kvalitetssikrer, har regjeringen besluttet å fortsette utredningen av å videreføre undervannsbåter i Forsvarets struktur etter 2020. Utredningens første del vil utarbeide beslutningsunderlag for valg mellom levetidsforlengelse av eksisterende ULA-klasse undervannsbåter og anskaffelse av nye undervannsbåter, eventuelt en kombinasjon av disse to løsningene. Resultatet vil etter planen tidligst kunne foreligge i 2014.

Deretter vil anbefalt løsning bli utredet videre i detalj, før endelig anbefaling om en eventuell investering legges frem for regjeringen og til slutt Stortinget. Dette vil tidligst kunne skje i 2017.

Null-alternativet vil alltid være en mulig løsning når investeringsbeslutninger skal fattes og vil derfor også bli tatt med i det videre arbeidet.