Forsvarsministerens hovedinnlegg i Stortingets behandling av Prop. 73 S (2011-2012)

Sjekkes mot fremføring.
***

President,

Langtidsplanen for Forsvaret knytter fortid og fremtid sammen.

Generasjonene før oss har sørget for at Norge har hatt et Forsvar tilpasset sin tids utfordringer. Det har gitt trygghet for landet vårt under skiftende sikkerhetspolitiske vilkår. Vi skal sikre et forsvar for vår tid, og legge stafettpinnen i hånden på neste generasjon. Det krever ansvar, fremsynthet og beslutningsvilje.

Det sikkerhetspolitiske bildet er broket. Vi ser fremveksten av nye stormakter, mens gamle konsoliderer seg på nytt. Og mens vår egen verdensdel er rammet av en dyp og varig økonomisk og sosial krise, finner det sted en global maktforskyvning, ikke minst mot Asia.

I Norges nærområder åpner den globale oppvarmingen for et gradvis isfritt Arktis, med store muligheter for både samarbeid og interessekonflikter.

Sårbarheten i det digitale rom øker, og «cyberspace» fremstår mer og mer som en ny selvstendig dimensjon i vår tenkning om hva forsvar er.

Med slike komplekse utfordringer det avgjørende med et moderne og tilpasningsdyktig forsvar som kan forebygge konflikt og bygge en krigsforebyggende terskel.

President,

Sammenliknet med de fleste av våre europeiske partnere, er det norske forsvaret i en svært privilegert situasjon. Vi bygger opp, der andre kutter ned. Men økte budsjetter fritar oss ikke fra å bruke fellesskapets midler på en god måte.

Norge står nemlig også i en særstilling i hvordan vi har evnet å omstille og effektivisere Forsvaret i en periode med gode budsjetter. Mange av våre europeiske partnere har skjøvet liknende utfordringer foran seg, og er nå tvunget til kortsiktige og dramatiske kutt, drevet frem av finanskrisen. Norge har truffet tilsvarende beslutninger fordi de er kloke og fremtidsrettede, ikke fordi vi har vært tvunget til det. Det har bidratt til at vi i dag har et moderne og effektivt innsatsforsvar i balanse og med høy operativ evne. Forsvarssjefens årsrapport for 2011 gir en god illustrasjon på hvordan forsvarets faktiske aktivitetsnivå nå øker i takt med at den krevende, men viktige omstillingen til innsatsforsvaret i stor grad er gjennomført.

Vi er, President, gode i dag, fordi vi gjorde riktige valg i går.

Gjennom de siste ti år har vekslende regjeringer truffet beslutninger som var omstridte der og da, men som har vist seg å ha fremtiden for seg. Forsvarets operative hovedkvarter er etablert på Reitan utenfor Bodø. Vi har kraftsamlet Hæren med ett tyngdepunkt i Indre Troms og ett i Østerdalen. Sjøforsvaret er samlet i Bergen, Sortland og Ramsund.

Der er de, der skal de være, og der investeres det massivt i moderne leire og øvingsområder. Med baseomstillingen bak oss, kan de som tjenestegjør der skape seg langsiktige karrierer, uten den konstante frykten for nedleggelser eller andre større endringer. Dette skaper ro og forutsigbarhet for de forsvarsansatte og deres familier.

For å komme dit har vi i løpet av de siste tiårene valgt å avvikle forsvarets tilstedeværelse på Grøtavær, Møvik, Rødbergodden, Eggemoen, Hvalsmoen og Haslemoen, og svært mange andre fort og garnisoner fra en svunnen tid.

Dette har aldri vært enkelt, og hver eneste gang har mennesker måttet finne seg til rette på nye steder, og mangt et lokalsamfunn har spurt – hva nå?

Men for å være ærlig – jeg kommer svært sjelden over folk som vil opprette disse anleggene på nytt. Omstillingen har gitt oss en infrastruktur langt bedre egnet for et mindre, men spissere innsatsforsvar og den har frigjort ressurser til operativ virksomhet.

Nå står Luftforsvaret foran en like nødvendig prosess for å prioritere sin operative virksomhet.

Under behandlingen av inneværende langtidsplan, altså St. prp. nr. 48 (2007-2008), uttalte en enstemmig forsvarskomité at reformgrep også på Luftforsvarets basestruktur var nødvending for en langsiktig og forsvarlig forvalting av forsvarsevnen.

En samlet Komite uttalte, jeg siterer: «...Luftforsvaret (er) fortsatt preget av en arv som representerer en kostnadskrevende spredning av virksomheten. Dersom dette ikke endres, vil utgiftene til å opprettholde basene fortsette å trekke ressurser på bekostning av Forsvarets operative evne. Komiteen deler derfor Regjeringens oppfatning av at Luftforsvaret i fremtiden bør videreføre bredden av sine kapasiteter, men konsentrert til færre baser med utgangspunkt i at like fagmiljøer samlokaliseres der det er rasjonelt.»

President,

Dette var kloke ord. Nå er vi der. Det er vi som skal ta disse valgene.

I Norge har vi en lang tradisjon for en bred politisk enighet om hovedlinjene i forsvarspolitikken. Jeg er glad for å konstatere at det også ved denne korsvei foreligger slik enighet på de aller fleste punkter.

Denne langtidsplanens aller viktigste beslutning dreier seg om anskaffelsen av Norges nye kampfly, F-35.

Dette er altså en investering med et omfang på intet mindre enn 60 milliarder kroner. Beløpet er tilnærmet identisk med det vi la fram i St. prp. nr. 36 (2008-2009) i desember 2008, og det etter nye, eksterne kvalitetssikringer. Jeg er glad for å kunne fastslå at de prognosene vi arbeidet med da fortsatt stemmer.

At komiteens innstilling er enstemmig på dette punkt er svært viktig for et lite land. Det gir klarhet og forutsigbarhet.

Vi kjøper ikke kampfly kun til Luftforsvaret. Vi kjøper kampfly til hele Forsvaret. Uten en troverdig evne til å beherske eget luftrom, gir investeringer i sjø- og landstridskrefter liten mening. I en tenkt høyintensitetskonflikt i og rundt Norge er vår evne til å kontrollere egne land- og sjøterritorier avhengig av at vi har kontroll i luften. På dette området er det rett og slett ikke nok å bli en god nr. 2.

Kampflyene opererer dog ikke i et vakuum. Regjeringens forslag om å etablere et luftoperasjonssenter på Reitan utenfor Bodø må sees som en logisk følge av kampflybeslutningen. Luftoperasjonssenteret, også kjent som NAOC, vil ha som formål å planlegge og lede komplekse luftoperasjoner. Kun på denne måten får vi full effekt av kampflyanskaffelsen. Etter regjeringens syn bør dette komme til erstatning for én av de to kontroll- og varslingsstasjonene vi i dag opererer. Regjeringens syn er at all taktisk luftkontroll- og varsling samles på CRC Sørreisa, mens CRC Mågerø derfor legges ned, og NAOC opprettes på Reitan ved Bodø.

Ved forrige langtidsplan ble det slått fast at Generalinspektøren for Luftforsvaret og luftforsvarets øverste ledelse skulle ligge midlertidig i Rygge i påvente av fremtidig avklaringen av luftforsvarets basestruktur. Regjeringen foreslår å flytte disse stillingene fra Rygge til Bodø, for å utnytte synergieffekter med det operative ledelsesmiljø både NAOC og FOH representerer.

President,

Et kampflyvåpen må også ha baser. Disse må avklares nå. Det er ikke mer en fem år til de første F-35-flyene forventes å lande på norsk jord.

Jeg er derfor svært glad for at samtlige partier bortsett fra FrP støtter regjeringspartienes forslag om at det skal være én hovedbase for kampfly i Norge, og at den skal legges til Ørland. Dette er en meget viktig avklaring for Luftforsvaret og dets ansatte.

Ørland gir oss et svært godt utgangspunkt for å utvikle fremtidens kampflyvåpen.

Jeg konstaterer videre at det er bred enighet også om å etablere en mindre, fremskutt operasjonsbase i Nord-Norge. Denne skal dekke et løpende behov for såkalt QRA, samt periodevis brukes til trening og øving.

Av de fem vurderte alternativene til fremskutt base, altså Banak, Bardufoss, Andøya, Bodø og Evenes, har regjeringen landet på Evenes. Denne løsningen er operativt god samtidig som den krever færrest nyinvesteringer, og den støttes av Forsvarssjefen og Generalinspektøren for Luftforsvaret.

President,

Regjeringens langtidsplan legger opp til at Forsvarets stridsevne ikke bare videreføres, men på flere områder også vil øke i årene som kommer.

Vi vil styrke Hærens reaksjonsevne og fleksibilitet. I Troms skal brigadens 2. bataljon opprettholdes og inngå som en del av en arktisk innsatsstyrke. Panserbataljonen videreutvikles som en tungt, pansret bataljon, med en større andel vervet personell i kombinasjon med vernepliktige mannskaper. Også Telemark bataljon får et innslag av vernepliktige. Dermed beholder vi en fullverdig brigadestruktur med tre manøverbataljoner – og vi sikrer vernepliktens fortsatte relevans.

I egen sak i dag foreslår regjeringen dertil å gjennomføre tidenes største materiellanskaffelse til Hæren. Det dreier seg om 146 nye og oppgraderte pansrede kjøretøyer, støttekjøretøyer, taktiske droner med tilhørende logistikk. Dette er, President, intet mindre enn Hærens F-35. Det representerer et kraftig løft for vår landmakt og vil koste 9,345 milliarder kroner.

22. juli og ekstremværet på Vestlandet minnet oss om at vi kan oppleve alvorlige kriser også i fredstid som setter samfunnets samlede beredskap på prøve. Selv om Forsvarets hovedoppgave er av sikkerhetspolitisk art, er det svært viktig at samtlige av Forsvarets relevante ressurser er tilgjengelige og trent for samvirke med politi og sivile myndigheter.

Vi videreutvikler et Heimevern med lokalt nærvær som kan yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske kriser og gjennom bistand til det sivile samfunn. Heimevernet beholder nåværende omfang og alle sine 11 distrikter, og treningsnivået økes.

Vi vil fortsette utviklingen av Europas mest moderne marine, der de nye fregattene og korvettene utgjør kjernen i en meget slagkraftig fartøystruktur. At de nye sjømålsmissilene nå kommer på plass på fregattene er et teknologisk kvantesprang for et land med ansvar for svært store havområder.

President,

Jeg vil berømme forsvarssjefen for å ha levert et solid fagmilitært råd som grunnlag for langtidsplanen. Regjeringen har fulgt mange av anbefalingene, men har også foretatt en del alternative valg. Der våre konklusjoner har medført høyere kostnader, har regjeringen systematisk tatt økonomisk høyde for dette. Langtidsplanen legger opp til en økning av driftsbudsjettet for Forsvaret i Norge på 634 millioner pr. år. sammenlignet med Forsvarssjefens forslag, gjennom å reinvestere penger som tidligere har blitt bundet opp til oppdraget i Afghanistan.

Hvis det i denne sal skulle bli truffet andre beslutninger enn de anbefalte, vil jeg innstendig be om at samme prinsipp legges til grunn: Beslutninger må følges av tilstrekkelig finansiering. Vi har også lagt opp en realistisk og bærekraftig finansieringsmodell for kampflyene, der vi har valgt å begynne noe tidligere og avslutte noe senere enn hva vår egen tidligere plan la opp til. På denne måten vil den årlige belastningen på investeringsbudsjettene bli håndterbar. Forsvarsrammen styrkes i denne sammenheng med inntil 28 milliarder kroner for anskaffelsesperioden.

Med denne langtidsplanen legges de siste strukturelle brikkene i det nye innsatsforsvaret på plass. Fremover vil det dreie seg mindre om lokalisering, og mer om innhold. Kompetansereformen som nå startes opp, er viktig i denne sammenheng. Med en omstilt basestruktur og en toppmoderne materiellpark har tiden kommet til å sette menneskene i Forsvaret i sentrum. Dette vil utgjøre omstillingens tredje akse.

President,

Jeg vil understreke at jeg har stor forståelse for den frustrasjon som kan råde blant dem som berøres av relokalisering av Forsvarets virksomhet. I denne langtidsplanen er det langt færre anbefalte flyttinger og nedleggelser, sammenliknet med de tre foregående. Men de anbefalingene som foreligger er nødvendige, og de er basert på solid faglig grunnlag. Derfor har det ikke vært aktuelt for regjeringen å gå med på kompromisser som innebærer at ressursene settes inn på områder som ikke er fremtidsrettede og som ikke bidrar til styrket operativ evne.

La meg til slutt knytte noen kommentarer til de punktene regjering og opposisjon ikke er enige om. Jeg registrerer at uenigheten gjennomgående knytter seg til forslagene om endringer i eksisterende struktur.

Jeg merker meg at opposisjonen ikke har fremlagt klare forslag til alternative løsninger, men ønsker flere utredninger. Regjeringens anbefalinger er basert på svært grundige utredninger og omfattende bruk av ekstern kvalitetssikring. Vi har levert en langtidsplan. Vi har gitt Stortinget et omfattende underlagsmateriale, og vi har i tillegg svart på flere hundre spørsmål fra Stortinget. Jeg tror, president, at det knapt finnes et relevant spørsmål som ikke er både stilt og besvart.

Det er en tid for alt. Flere utredninger fører oss ikke videre. Det som kreves, er vilje til å trekke de nødvendige konklusjonene. Politikk handler i bunn og grunn om å treffe valg.

President,

Den nye langtidsplanen tar sikte på å videreutvikle det moderne innsatsforsvaret og styrke Forsvarets operative evne.

Forsvaret skal være en forsikring for vår egen trygghet og våre barns fremtid.

Vi skal ha et forsvar for vår tid.