Kampflykjøpet

 

Innlegg av statssekretær Espen Barth Eide, Klassekampen 10. mai 2009

I sin artikkel i Klassekampen 6.mai tar John Berg nok en gang til orde for en rekke konspirasjonsteorier. Han manøvrerer friskt fra påstand til påstand om det planlagte kampflykjøpet, uten at disse påstandene har nevneverdig rot i virkeligheten.

La meg først minne om at regjeringen valgte F-35 (Joint Strike Fighter, JSF) fordi dette flyet i motsetning til Gripen NG tilfredsstilte alle våre operative krav. Det er rett og slett ikke mulig å velge Gripen NG, gitt de behovene vi legger til grunn for vårt kommende kampfly.

Videre fant vi at F-35 var det rimeligste alternativet, både i anskaffelses- og levetidskostnader. Vi kan ikke se at dette bildet på noen måte er endret siden vi tok vår beslutning – snarere tvert i mot. Forsvarsminister Gates har nylig slått fast at Pentagons intensjon er gradvis å avslutte andre programmer (inkludert John Bergs favorittfly, F-22) for å kunne konsolidere det mer økonomiske F-35 som det amerikanske forsvarets nye hovedfly. Dette styrker tiltroen til at produksjonen av F-35 vil samsvare med de forutsetningene vi har lagt til grunn for antall produserte enheter. Det er i stor grad det store antallet produserte enheter som forklarer hvorfor F-35 blir rimeligere enn konkurrenten. Dertil kommer at prisen på F-35 i stor grad avhenger av hvilken versjon vi kjøper (vi ønsker den rimeligste av tre) og ikke minst når man ønsker flyet levert.  Å stadig referere til kostnadstall som gjelder for de første kjøperne av flyet blir derfor helt misvisende.   

I de tallene vi legger til grunn for samlet beregnet investeringskostnad på 42 milliarder 2008-kroner og samlet levetidskostnad på 145 milliarder kroner over 30 år, har vi brukt såkalte P50-beregninger (forventnings­verdi). Dette innebærer at vi fanger opp de usikkerhetene som kan påvirke kostnadene, som for eksempel valuta, mulige forsinkelser og antall produserte enheter, slik at dette tallet er det mest sannsynlige anslaget.

En ”best case” når det gjelder levetidskostnad, der alle forutsetninger om kostnader slår positivt ut, vurderes til ca. 20 milliarder 2008-kroner lavere. I tråd med god forvaltningsskikk og allment aksepterte beregningsmetoder har vi lagt forventningsverdien til grunn.

Berg spekulerer videre i at vi har brukt en historisk lav dollarkurs som utgangspunkt for beregningene. Dette stemmer ikke. Vi har lagt til grunn forventet fremtidig dollarkurs for hvert år av de årene vi skal betale for flyet, basert på observasjoner i markedet. Gjennomsnittet av disse kursene er 6.64 kroner, noe som for øvrig samsvarer godt med historiske gjennomsnittskurser (og tilfeldigvis også med kursen av i dag, uten at det er noe hovedpoeng). Påstandene i Brennpunkt-programmet 5. mai om at vi bruker dollarkursen fra januar 2008 på 5.40 er derfor fullstendig feil. Dertil har vi i den relativt korte anskaffelsesperioden lagt på 20 % usikkerhet på toppen av de forventede fremtidige kursene. Vi har naturligvis gjort tilsvarende beregninger med samme metodikk også for fremtidig kurs på svenske kroner.

Vi har behandlet begge konkurrentene likt. Krav og kriterier for valg av kampfly, inkludert hvilke detaljerte trusler som skulle møtes, samt vektlegging av operative egenskaper og pris fremfor industrimuligheter, var fastlagt og formidlet i detalj til begge kandidatene på forhånd. Ingen av disse kriteriene ble endret underveis i prosessen.

Som ett av mange kriterier har vi lagt til grunn bestemte forutsetninger for antall tapte fly (som derved må erstattes underveis). Vi er kjent med at SAAB mener dette tallet er for høyt, sammenlignet med svenske erfaringer. Nå er våre scenarier og treningsmønstre noe forskjellige mellom Sverige og Norge, men uansett; en endret forutsetning her ville imidlertid ikke endre hovedbildet, ettersom vi har lagt de samme forutsetningene til grunn for begge kandidater. Lavere tapstall vil altså gi lavere levetidskostnadstall for begge kandidater, men det vil ikke endre rekkefølgen mellom de to. Det samme bildet gjelder for mange av de andre faktorene som ligger inne i samlet levetidskostnad. Når det fra SAAB-hold, sekundert av John Berg, oppgis andre levetidskostnader enn vi har, er det viktig å huske på at SAAB da også uttaler seg om fremtidige kostnader bl.a. ved å drive norske flystasjoner, utviklingene i norske lønninger osv., som er forhold som jeg med all respekt tror vi har vel så stor kompetanse på selv her i Norge.

Hele prosessen har vært gjennomgått av eksterne kvalitetssikrere, slik det etablerte regelverket for store statlige investeringer tilsier, og i henhold til faglig anerkjente metoder. Ekstern kvalitetssikrer sluttet seg til de faglige anbefalingene og konkluderte med at prosessen er gjennomført på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Denne regjeringen har vært svært opptatt av at kampflyprosessen skulle være åpen, forutsigbar og basert på reell konkurranse. Jeg mener vi har lykkes godt med dette, og kan ikke se at det er noe i Bergs kritikk som endrer dette bildet.