Historisk arkiv

-Dere er dyktige, engasjerte og inspirerende ungdommer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Tale ved statssekretær i Forsvarsdepartementet Øystein Bø ved Landskonferansen for tillitsmannsordningen i Forsvaret 2014, Kjevik, 2. juni 2014.

Tale ved statssekretær i Forsvarsdepartementet Øystein Bø ved Landskonferansen for tillitsmannsordningen i Forsvaret 2014, Kjevik, 2. juni 2014.

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære tillitsvalgte, kjære alle,

Verneplikten har i alle år vært ryggraden i det norske forsvaret. Dere som er her i dag har påtatt dere en stor og viktig oppgave, for å bidra til å sikre at alle de som avtjener verneplikten kan gjøre dette, i trygg forvissning om at de har et fungerende tillitsmannsapparat i ryggen. Noen som fremmer deres sak og ivaretar deres interesser. Det er en stor oppgave dere har påtatt dere. Jeg setter pris på denne muligheten til å snakke med dere. Både om helt dagsaktuelle tema, og om den mer langsiktige utviklingen av Forsvaret.

Både forsvarsministeren og jeg opplever Tillitsmannsordningen som en seriøs og konstruktiv medspiller. Vi har mye felles. Det er et godt utgangspunkt, for selv om vi ikke alltid er enige om veien, opplever jeg at vi i stort er enige om målet: Vi vil det beste for Forsvaret, for Forsvarets ansatte og for dere som gjennomfører førstegangstjenesten.

TMOs arbeid har hatt en klar dreining mot økt militær kompetanse for soldatene, krav om kjønnsnøytral verneplikt og krav om at førstegangstjenesten må være relevant for samfunnet, Forsvaret og for den enkelte soldat. Dette er viktige spørsmål som vi også er opptatt av, og jeg har tro på TMO gjennom godt og konstruktivt arbeid vil kunne bidra til gode resultater. Jeg ser frem til deres innspill i det videre arbeidet med disse og andre spørsmål.

 

Jeg har truffet en del av dere på besøk og reiser rundt i landet. I januar besøkte jeg innrykket til GSV på Sessvollmoen. Der møtte jeg både representanter fra TMO og Vernepliktsrådet, men, ikke minst mange unge motiverte kvinner og menn som var på vei til Norges østligste garnison. På vei til å utføre viktige oppgaver på vår grense mot Russland.  På Sessvoll fikk jeg et svært godt inntrykk både av befal og sivile som gjennomførte innrykket, og også av de tillitsvalgte og den rollen dere hadde.

Førsteinntrykket er svært viktig, og det er bra at Forsvaret har lagt sin flid i å gjennomføre gode innrykk. Det er bra at det legges til rette for at de som står foran spennende og givende måneder i tjeneste for Norge, får et godt og positivt første møte med Forsvaret.

 

Hva er det så som møter dere når dere kommer til forlegninger, garnisoner og fartøy? Vi er gode på fredstidsoppgaver – på overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvakt, grensevakt, Garden, våre spesialstyrker og andre enheter, som i tillegg til å brukes av Forsvaret også skal støtte det sivile samfunn, får ståkarakter og vel så det. Vi har også vist oss svært gode på løsning av oppdrag i internasjonale operasjoner. Norges deltagelse i internasjonalt har vært og er fortsatt av særdeles god kvalitet.

Vi har alle grunn til å være stolte over vår deltagelse med eskortefartøy for transporten av kjemiske stridsmidler fra Syria, hvor vi er i fremste rekke. Jeg vil benytte anledningen til å gi velfortjent ros til personellet i fregattvåpenet, som har tatt en særlig belastning i flere krevende oppdrag det siste året.

Vi må heller ikke glemme våre styrker i Afghanistan. Både spesialstyrkene og våre ISAF-soldater har utført svært viktige oppdrag for best mulig å sikre fred og stabilitet i landet. Ved årsskiftet skal ISAF-operasjonen avsluttes, og våre styrker skal etter planen fokusere på opplæring og mentorering av Afghanske styrker.

Mye er bra, men, vi stiller likevel spørsmålet om alt er så robust som det bør være. 

I den sikkerhetspolitiske situasjonen som har utviklet seg de siste månedene, er det absolutt grunn til å se på Forsvarets oppgaver – i krig, i krise og i fred. Her er også vårt forhold til NATO viktig. Regjeringen er legger stor vekt på å opprettholde NATO som en relevant og sterk allianse – militært og politisk. En allianse i stand til å ivareta sine kjerneoppgaver, med særlig vekt på kollektivt forsvar.

Vi er opptatt av åpenhet og ærlighet omkring utfordringene i forsvarssektoren. Derfor må også vi svare ærlig når vi spør oss selv om dybdekompetanse og utholdenhet. Ikke minst må vi være sikre på at vi måler vår evne på riktig måte. Og - hvis vi ikke liker svaret, må vi arbeide for å få alle gode krefter til dra sammen for at vi skal bli gode nok.

 

Siden vi overtok regjeringsansvaret har det, også i forsvarssektoren, vært et aktivt første halvår.

Regjeringen har foretatt en gjennomgang av forutsetningene og beslutningsgrunnlaget for den gjeldende langtidsplanen.

Vi har sett at det i den utfordrende omstillingsprosessen i Luftforsvaret er viktig med forutsigbarhet og ro. Vi har derfor blant annet besluttet at den fremskutte operasjonsbasen (QRA) blir i Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen, og vi har utsatt flytting av Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) fra Rygge til Reitan til 2020. Vi vil styrke investeringene i forsvarssektoren og videreføre arbeidet med leveransen av nye F-35 kampfly.

I det videre arbeidet, vil videreutvikling og styrking av Forsvarets operative evne fortsatt være det førende. De to sentrale spørsmålene for alle tiltak vil være om de gir økt operativ evne, og om de er bærekraftige.

Gjennomføringen og videreutviklingen av kompetansereformen og forberedelsen til innføring av allmenn verneplikt er allerede startet opp. Oppfølgingen av kompetansemeldingen, i tråd med Stortingets innstilling, blir helt avgjørende de kommende årene.

Videre har regjeringen begynt arbeidet med å styrke aktivitet og stridsevne i alle forsvarsgrener. Seilingsaktiviteten i Kystvakten og aktiviteten i Marinejegerkommandoen er styrket. Det høye øvingsnivået i Hæren skal videreføres. Oppslag i media den siste tiden omtaler for lite ressurser til ammunisjon. Det er viktig å se dette i sammenheng med at det søkes å øve smartere og mer effektivt, og at det øves mot andre oppdrag enn bare for kort tid siden, da større andeler av styrkene skulle forberedes til innsats i Afghanistan.

 

Vi kan ikke lenger ta for gitt at framtidens medarbeidere vil ønske et livslangt karriereløp i vår sektor. For at Forsvaret skal framstå som en attraktiv arbeidsgiver for flere, trenger vi nye ideer og ny retning.

Alt vi gjør må likevel ha følgende utgangspunkt: Vi må ha det rette personellet og den riktige sammensetningen av kompetanse.

Vi vil være ambisiøse. Vi vil se et forsvar som i større grad er en del av samfunnets totale kunnskapsproduksjon - fra utdanning til større grad av et felles arbeidsmarked. Vi vil gjøre utveksling av kompetanse mellom sivil og militær sektor enklere og mer fleksibel. Vi må gjøre det attraktivt for unge kvinner og menn som dere å velge Forsvaret som fremtidig arbeidsplass.

Forsvaret som arbeidsmarked må ha en åpen dør inn og ut. I dag er avgangen for stor for en del personellkategorier. Vi mister teknikere i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Hæren mister grenaderer og avdelingsbefal i ung alder. Vi får i liten grad disse tilbake i tjeneste igjen. Dette er langt fra en ideell situasjon. Derfor kreves både kortsiktige og mer varige tiltak.

Etterspørselen etter spiss- og dybdekompetanse vokser. Spesialisering er en tydelig trend. Er vi i dag i stand til å svare på et slikt behov?

Mitt korte og kanskje litt unyanserte svar er nei. Det litt lengre og presise svaret er at vi i dag ikke har et system som godt nok ivaretar spesialistenes behov, eller Forsvarets behov for spesialister. I dag mister vi altfor mange her, blant annet fordi vi ikke kan framvise en karrierevei for denne gruppen. Lønn, belastning og konkurranse fra maritim næring og olje-/gasssektoren er andre faktorer. Og resultatet er at Forsvaret mister viktig erfaring og kompetanse.

Dere, og deres medsoldater har en kompetanse vi har behov for i Forsvaret. Ikke bare under førstegangstjenesten, men også som befalselever og deretter befal, som sivile, men ikke minst som vervede grenaderer eller matroser. Vi må derfor utvikle systemer som motiverer dere til å fortsette tjenesten som ansatte i Forsvaret.

Dere kan gi viktige innspill på hva som må til for at dere skal velge Forsvaret som en fremtidig arbeidsplass.

 

Regjeringen ønsker å innføre et spesialistkorps. Personell- og befalsordningene er under revisjon for å sørge for at et slikt spesialistkorps er tilpasset norske forhold og Forsvarets behov.

For å sikre operativ evne og et fremtidsrettet Forsvar, trenger vi mer enn moderne materiell. Det er behov for i enda større grad å sette personellet og dets kompetanse i sentrum. Dette er startpunktet når vi skal sikre at Forsvaret i framtiden har den nødvendige operative evnen. Eller som tidligere Generalinspektør i Hæren generalmajor Per Sverre Opedal sa det: «Vi skal utstyre menneskene, ikke bemanne utstyret».

Dette er grunnen til at den påbegynte kompetansereformen er så grunnleggende og viktig. Vi vil videreutvikle og gjennomføre reformen. Vi skal tenke nytt i måten vi rekrutterer, utvikler og beholder gode medarbeidere på.

For en ting må være helt klart: Uansett hvor mye nytt utstyr og materiell vi investerer i, er det, som det alltid har vært, personellets kompetanse som er avgjørende. Uten dyktig og kompetent personell er vi "ingenting". Vår fremtidige operative evne og kampkraft kan bare sikres gjennom dyktig og motivert personell – både vernepliktige og ansatte.

Kompetansereformens målsetting er å utvikle forsvarssektoren til en moderne kompetanseorganisasjon. Riktig kompetanse og en kultur for kontinuerlig endring og forbedring.

 

Vi må gjennom en slik endringsprosess for å sikre at vi også i framtiden har et forsvar som er rustet til å ivareta sikkerhet og stabilitet. Som kan håndtere både tradisjonelle og nye framvoksende trusler. Kort og godt, som kan løse samfunnsoppdraget vårt.

Et viktig element i kompetansereformen er spørsmålet om mangfold. Her må vi også tenke utradisjonelt. Mangfold i Forsvaret handler om å sikre en forskjellighet i kompetanse og erfaring som gir bedre oppgaveløsning. Det handler ikke minst om at vi har og må ha både sivil og militær kompetanse, og at vi må spille på både det militære og det sivile utdanningssystemet for å utdanne den kompetansen vi trenger.

Jeg er kjent med at TMO i flere år har fremmet synspunkter på manglende kompetanse innen forvaltning av vernepliktige. Om denne kompetansen bør utvikles i det sivile eller gjennom Forsvarets utdanningssystem, er ikke avklart. Det samme gjelder om arbeidet bør utføres av militære eller sivile. Dette er et av flere viktige spørsmål som vil bli vurdert i det videre arbeidet med kompetansereformen.

Hvis vi skal klare å dekke de nye kompetansebehovene, samtidig som vi ivaretar kjerneoppgavene, må vi rekruttere et bredere mangfold av ansatte. I denne sammenheng er mangfold først og fremst det som knytter seg til forskjeller i erfaringsbakgrunn, utdanning og ferdigheter og som innvirker på kompetansen. Men, andre mangfoldsaspekter, slik som kjønn, alder, etnisitet, tankesett, religion og legning er også viktige, gitt at Forsvaret bør være representativt for Norges befolkning.

Vi trenger begge deler for å oppnå bedre oppgaveløsning. Siden forsvarssektorens oppgaver er mangfoldige og komplekse, må også kompetansen være det. Operasjonsspekteret er bredt. Mangfold er en grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal ha evne til å dekke hele spekteret av oppgaver og utvikle seg for å møte et mer komplekst sikkerhetspolitisk bilde og en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon.

Altså handler mangfold om personellsammensetning, kompetanse og tankesett, kjønn og mye mer. Forsvaret må fortsatt rekruttere ulike typer mennesker. Bare gjennom dette oppnår vi god nok fleksibilitet når oppgavene endrer seg. Og, det gjør de ofte. Men, vi må også styrke vår evne til å bruke mangfoldet – utnytte det til sitt fulle potensial. Her er det fortsatt et stykke arbeid å gjøre.

 

Det største og viktigste prosjektet i kompetansereformen omfatter personell og befalsordningen, og det har over tid vært jobbet grundig med innretning og ulike modeller. Vi går nå inn i sluttfasen av prosjektet.

Hensikten er å modernisere dagens personellordninger og innføre et spesialistkorps etter Nato-standard, tilpasset norske forhold og forsvarsgrenenes behov.

Vi må tilrettelegge for et system som ivaretar behovet for spesialistkompetanse, både blant vernepliktige som ønsker å verve seg, og blant befal. Et system som bygger på Nato-standarden «Other Rank» (OR) er velprøvd og gir nødvendig handlingsrom for nasjonale tilpasninger. Det ses nå på ulike modeller innenfor denne rammen.

Prosjektet er inne i avslutningsfasen med simulering og økonomiske analyser som gjennomføres ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Til høsten vil arbeidet med en proposisjon om en ny militær ordning starte, og planen er at denne fremmes for Stortinget sammen med en lovproposisjon våren 2015. Parallelt med proposisjonsarbeidet vil departementet igangsette arbeidet med den overordnede innføringsplanen for en ny militærordning.

 

TMO har i flere år arbeidet for å innføre verneplikt for begge kjønn, og på Landskonferansen 2012 her på Kjevik vedtok dere som ett av de 10 prioriterte vedtakene ”Tillitsmannsordningen i Forsvaret krever at kjønnsnøytral verneplikt innføres i kommende langtidsperiode.” TMO har de siste to årene arbeidet hardt for å få gjennomslag for forslaget, og 14. juni i fjor bestemte Stortinget at verneplikt for kvinner skulle innføres.

Det viktige arbeidet med innføringen av allmenn verneplikt pågår nå både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet. Vi arbeider med forslag til nødvendige lovendringer som oversendes Stortinget i disse dager. Lovendringene, vil etter planen, tre i kraft 1. januar 2015. De første kvinnene som påvirkes av endringene er 1997 kullet. De kalles inn til sesjon del 2 i 2015, og møter som vernepliktige til tjeneste i 2016.

Det er viktig at de som blir innkalt til førstegangstjeneste blir møtt på en god måte. Vi har derfor gitt Forsvaret i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som arbeider med ulike tiltak for å forberede hele organisasjonen på de endringene allmenn verneplikt medfører. Det handler om å få på plass ting som TMO allerede arbeider for, slik som et godt utdanningsløp under førstegangstjenesten med tilhørende tilstrekkelig trening og øving. Det gjelder også tilrettelegging av nødvendig materiell, personlig bekledning og utrustning, samt utbedringer av eiendom, bygg og anlegg.

Samtidig vil god og riktig informasjon være avgjørende for at Forsvaret skal klare å motivere de best egnede ungdommene til tjeneste. Men, motivasjon skapes ikke bare gjennom informasjon- og rekrutteringskampanjer. Den beste omdømmebyggingen skjer ved at dere som er inne til tjeneste, opplever tjenesten som meningsfull og givende. Dere er våre viktigste rekrutteringsagenter.

Regjeringen har som målsetting å modernisere og utvikle verneplikten. Vi vil derfor iverksette et arbeid for å utrede hvordan fremtidens vernepliktsordning bør være. Samtidig er det viktig å understreke at selve verneplikten har bred politisk støtte. Derfor vil vi legge som premiss for en slik utredning at verneplikten skal ligge fast.

Vi skal ikke ha en diskusjon om Norge skal ha verneplikt eller ikke, men om hvordan vi kan videreføre det beste fra dagens ordning, og tilpasse tjenesten til det Forsvaret vi skal ha i fremtiden. På denne måten kan verneplikten fortsatt bidra til at Forsvaret løser sine oppgaver, samtidig som tjenesten oppleves som hensiktsmessig og underbygger Forsvarets forankring i det norske samfunnet.

Dere har modernisering av Forsvarets vernepliktsordning som ett av flere tema under denne konferansen. I vernepliktsprogrammet foreslår dere å se på nye modeller for verneplikten, herunder både å utvide ordningen med 18 måneders tjeneste, men også å se på muligheten for å opprette en egen spesifikk utdanningsordning for Heimevernet. Dette er flotte og fremtidsrettede tanker, som kan gi gode innspill til det videre arbeidet.

 

Forsvaret er den største lærlingebedriften i Norge. Det kan vi alle være stolte av. Vi har nesten 600 lærlinger, svært høy måloppnåelse og svært god søknad til våre læreplasser. Ordningen er en vinn-vinn situasjon der Forsvaret får motiverte og kompetente medarbeidere, mens ungdommene får gjennomført både førstegangstjenesten og læretiden samtidig.

Et delprosjekt i kompetansereformen er videreutvikling av lærlingeordningen. Vi ser blant på hvordan vi kan utnytte den kompetansen lærlingene opparbeider seg etter endt læretid. Dette samsvarer godt med TMOs forslag i vernepliktsprogrammet.

 

Jeg antar at mange av dere skal fortsette utdannelsen når dere er ferdig i Forsvaret. Mange studier har høye poengkrav, og TMO har i mange år arbeidet for at soldater inne til førstegangstjeneste får bedre uttelling ved opptak til høyere utdanning. I dag får man like mange poeng ved å gå folkehøyskole, som man får ved å fullføre førstegangstjenesten.

Forsvarsministeren støtter TMOs synspunkt.  Det å gjennomføre ett års pliktig førstegangstjeneste bør gi økt uttelling. Dette blir enda viktigere når vi nå innfører allmenn verneplikt. Etter at Vernepliktsrådet tok opp temaet i sitt første møte med forsvarsminister Søreide, har saken fått høy prioritet. Det er gjennomført møter både på statsråds- og embetsnivå, og vi har nå god dialog med Kunnskapsdepartementet om saken. Vi har holdt og vil fortsatt holde TMO orientert om status i dette spørsmålet.

 

Den nye sesjonsordningen er nå fullt ut implementert. Denne ordningen gir oss bedre mulighet til å velge ut de best egnede ungdommene til førstegangstjeneste. Det er gledelig at frafallet under innrykksuka er redusert med 25 % det siste året. Men, frafallet er fortsatt for høyt, og vi må arbeide for at det reduseres ytterligere i årene fremover.

 

Vi legger stor vekt på at soldatene skal ha gode boforhold under førstegangstjenesten. Mange av mannskapsforlegningene har god standard, men det gjenstår fortsatt utfordringer knyttet til inneklima, hygiene og komfort. Av 94 mill. kroner til komponentutskifting i år, benyttes 47 % på tiltak som berører bygg for dere (forlegninger, undervisning, velferd/kantine, messer, idrett og vakt).

Rutinene for rapportering av mindre feil og mangler ved mannskapsforlegningene gjennomgås av en arbeidsgruppe der TMO er representert. Slik jeg ser det, har arbeidsgruppen gjort en god jobb med å konkretisere utfordringer, tydeliggjøre ansvarsforhold og foreslå tiltak for å møte utfordringene. Noen av tiltakene er allerede iverksatt. Jeg vil rette en honnør til Vernepliktsrådet. Det var dere som tok initiativ til at vi opprettet arbeidsgruppen.

Vi bruker mye ressurser på å gi dere bedre kasernestandard. Det pågår et arbeid med bygging av nye mannskapsforlegninger på Bardufoss med en kostnadsramme på 167 mill. kroner. Videre er prosjekter for mannskapsforlegninger på Andøya, Høybuktmoen, Setermoen, Skjold og Terningmoen under ferdigstilling, eller nylig ferdigstilt. Samlet kostnadsramme for disse investeringene er om lag 600 mill. kroner. I tillegg investeres det i nye stasjoner til grensevakten. Prosjektet er godkjent av Stortinget med en kostnadsramme på 294 mill. kroner.

 

Kjære venner,

Viljen og evnen til samarbeid har kanskje aldri vært bedre enn i de senere år.

Dere er dyktige, engasjerte og inspirerende ungdommer. Dere tar et samfunnsansvar. Dere støtter medsoldater i deres saker, driver holdningsskapende arbeid og gjennomfører møter med forsvarsministeren, andre politikere, Forsvarssjefen og media. De årlige soldataksjonene favner bredt i sitt budskap og de treffer mange. Slik styrker dere Forsvarets omdømme.

Dere er med og former viktige deler av Forsvarets fremtid, og dere er en viktig kommunikasjonskanal mellom de vernepliktige, Forsvarets ledelse og politisk ledelse. Vi trenger dere som hørings- og sparringspartner i saker som omhandler de vernepliktiges vilkår.

Dere arbeider for økt anerkjennelse, ikke bare for økte goder. Årets konferanse viser at dere tør tenke nye og helhetlige tanker. Forslagene til vedtak spenner vidt, fra økonomiske krav, til bedre treningsfasiliteter, alkoholservering, bedret helsetilbud, ernæring og bedret sesjonsordning. Det at dere til og med bekymrer dere for at HV får tilstrekkelig antall kvalifiserte soldater viser ungdom som tenker helhetlig og i store baner.

Dere representerer en viktig stemme i diskusjonen om vårt fremtidige forsvar. Derfor blir dere lyttet til. Og derfor er jeg glad for at Forsvarets Ombudsmannsnemnd og medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen deltar og følger hele eller deler av konferansen.

Dere, og alle de andre unge kvinner og menn som gjennomfører førstegangstjenesten gjør en uvurderlig innsats – både som soldater og samfunnsborgere. Dere representerer Forsvarets fremtid og dere er ikke bare flotte representanter for norsk ungdom, men også ambassadører for Forsvaret og Norge. Jeg er stolt av det arbeidet dere alle nedlegger.

Jeg ønsker dere lykke til med konferansen og ser frem til et fortsatt konstruktivt samarbeid.

Takk for oppmerksomheten.