Ot.prp. nr. 60 (2003-2004)

Om lov om personell i Forsvaret

9.6.3 Nærmere om frivillighet, samtykke og fritak fra kravet om samtykke

Forsvarets helseregister innhenter opplysninger gjennom et todelt system. På den ene siden gjennomfører Forsvaret frivillige spørreundersøkelser blant personer som er eller har vært i Forsvarets tjeneste. Opplysningene samles følgelig inn fra den registrerte selv. Den andre form for data hentes fra eksisterende kilder i Forsvaret. Slike interne kilder er Forsvarets personellregister, legejournal, ulykkesregistre med og uten personellskade og andre data innhentet ved spesialundersøkelser samt fra arkiv (papirjournaler og nedtegnelser). Av størst betydning er Sandok, Forsvarets eget sykejournalsystem. Slik data innhentes uten forutgående samtykke fra den registrerte.

Opplysninger som behandles med forutgående samtykke fra den registrerte

Opplysninger samles inn fra den registrerte selv gjennom iverksettelse av ulike helseundersøkelser i form av spørreundersøkelser og eventuelle legeundersøkelser i regi av Forsvarets helseregister. Det er frivillig å delta i slike undersøkelser. Samtykke innhentes i tråd med helseregisterloven § 2 nr.7.

Felles for spørreundersøkelsene er at de består av spørsmål om miljøforhold ved tjenesten og egen helse. Alle spørsmål vil bli utarbeidet ut fra en faglig begrunnet forståelse av hvilke forhold som har betydning for helsen. Noen undersøkelser vil gis et bredt og generelt formål, dog innen registerets fastsatte rammer, mens andre undersøkelser kan ha et mer begrenset og definert formål, f.eks. kun inneholde spørsmål om frostskader eller hørselsskader. Enkelte spørreundersøkelser tenkes gjennomføret fra en til flere ganger i året, mens andre med flere års intervaller eller kun som ad hoc undersøkelser. Målgruppe for de forskjellige undersøkelsene vil også variere. Noen rettes mot alt sivilt og militært personell, mens andre rettes kun mot grupper av personell som for eksempel vernepliktige eller soldater som har deltatt i internasjonal tjeneste.

Opplysninger som behandles uten samtykke fra den registrerte

For å sikre trygge arbeidsforhold for Forsvarets personell er det nødvendig med bred kunnskap om personellets helse. Denne kunnskapen må hentes et sted. Forsvaret sitter i dag på en slik «kunnskapsbank» i form av registreringer i forskjellige sykdoms-, skade- og generelle helseregistre. Sandok er Forsvarets elektroniske journalsystem for allmenn helsetjeneste og bedriftshelsetjeneste. Journalsystemet er spesialtilpasset Forsvarets behov. Sandok inneholder kronologisk oversikt over konsultasjoner/kontakter vernepliktige, befal og alle som har deltatt i utenlandstjeneste har hatt med militærlege. Tandok er tannhelsens verson av Sandok. Forsvarets helseregister er avhengig av tilgang til slik data for å drive kvalitativ overvåkning av helseutvikling blant personell. Dette er imidlertid taushetsbelagt informasjon som kun behandlingsansvarlig helsepersonell har tilgang til med mindre den registrerte har samtykket til annen bruk, jfr. helsepersonelloven §§ 21 og 22.

Unnlatelse av å innhente samtykke, representerer et inngrep i personvernet ved at allerede innsamlete opplysninger brukes til andre formål enn det personen opprinnelig oppga dem for og ved at vedkommende fratas myndigheten til selv å bestemme hvem som skal få tilgang til helseopplysningene. Hvis det er utilrådelig eller uforholdsmessig tungvint å innhente samtykke fra den registrerte, kan det likevel være riktig å fravike dette utgangspunktet. For å legitimere et slike inngrep skal formålet med behandlingen veie vesentlig tyngre enn personvernulempen den representerer for den enkelte.

God helse er en forutsetning for stridsevnen og derfor spesielt viktig i Forsvaret. Samtidig er forsvarspersonell mer utsatt for helseskade og negativ helsepåvirkning fra miljøet enn andre. Forsvaret må ta ansvar for personellets helse. Verneplikt og en eventuell beordringsplikt aksentuerer dette ansvaret. For å oppnå den nødvendige tillit ved tilsetning og beordring til utsatt tjeneste eller område, må Forsvaret påse at nødvendige forholdsregler er tatt. For å avdekke, erkjenne og utbedre helseskadelige forhold og potensiell helseskade er det n��dvendig med kunnskap om forekomst av sykdom, skade og andre typer helseproblemer, samt hvilke forhold som skaper disse problemene. Mens data fra spørreundersøkelser i hovedsak tilfører Forsvarets helseregister fysisk og sosial miljødata, vil legejournal og andre skaderegistre være eneste kilde til slike medisinske data.

Forsvarets helseregister kan ikke oppnå sitt formål dersom innhenting av slike data avhenger av samtykke fra den opplysningene gjelder, om dette overhodet lar seg gjennomføre. Det er gode holdepunkter for å anta at svært mange vil unnlate å følge opp en anmodning om frivillig deltakelse. Et ufullstendig datagrunnlag vil gå utover registerets kvalitet. Videre kan en forespørsel om samtykke til innhenting av data fra legejournal skape bekymring i stedet for å virke betryggende. Enkelte vil kunne undre seg over om det er mistanke om sykdom som ligger til grunn for ønsket om å behandle opplysningene. Dette er kjente fenomen innen epidemiologisk forskning. De internasjonale etiske retningslinjer for medisinsk vitenskap (CIOMS) har erkjent dette som grunner til å fravike utgangspunktet om samtykke.

Forsvaret er en stor organisasjon. Helsedata som hentes fra legejournal vil derfor ha et stort omfang. Et stort antall data tilsier en lavere følsomhet. Det er et mål å samordne og samle helseundersøkelser iverksatt av ulike instanser innen Forsvaret slik at den samlede informasjon kan benyttes i forebyggende helsearbeid. Personvernulempene avhjelpes ved at det benyttes de til enhver tid beste sikkerhetsløsninger for behandling av taushetsbelagt informasjon.

Departementet vil likevel presisere at fritak fra kravet om samtykke ikke innebærer at behandlingen unndras en ekstern, etisk vurdering. Spesielle undersøkelser vil kreve at Regional forskningsetisk komité for medisin (REK) har tilrådd prosjektet.

En hjemmel til å registrere og behandle opplysninger uten samtykke fra den registrerte, vil heller ikke i sin alminnelighet frita Forsvarets helseregister fra plikten til å informere den enkelte om behandlingen av opplysningene. Av helseregisterloven § 24 andre ledd følger det imidlertid at den registrerte ikke har krav på varsel dersom innsamling av opplysningene har uttrykkelig hjemmel i lov.