2.2 Regjeringens hovedprioriteringer
Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen til grunn en
del prioriteringer som er i tråd med de mest grunnleggende
og til dels tidløse norske interesser. Det gjelder nordområdene
som Norges viktigste strategiske satsningsområde, betydningen
av en FN-ledet verdensorden, bidrag til utviklingen av NATO, samt
en aktiv europapolitikk. Regjeringen legger videre vekt på at
Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset
sikkerhetspolitisk virkemiddel, med balanse mellom oppgaver, struktur
og ressurstilgang. Regjeringen anbefaler derfor et betydelig økonomisk
løft for Forsvaret.
Dagens utfordringer, både regionalt og internasjonalt,
understreker behovet for et troverdig militært forsvar
som ett av de sentrale virkemidler for å kunne verne om
Norges sikkerhet, interesser og verdier, som vil kunne komme under
tiltagende press i årene fremover.
Militærmaktens rolle er å skape et grunnlag
for politiske løsninger. Forsvaret som politisk virkemiddel
er grunnleggende sett til for å hindre krig, ikke føre
krig. Bruk av militærmakt må ha legitimitet både
nasjonalt og internasjonalt, og Forsvaret må ikke minst
ha solid forankring i befolkningen.
Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets
konfliktforebyggende
rolle. Det gjelder
både nasjonalt, hvor Forsvaret gjennom tilstedeværelse
og rutinemessige aktiviteter bidrar til regional stabilitet og forutsigbarhet,
og det gjelder i forbindelse med militær deltakelse ute,
som et bidrag til en stabil og fredelig utvikling internasjonalt.
Dagens sikkerhetsutfordringer er komplekse, og Forsvaret vil
i mange tilfeller være kun ett av flere virkemidler. Dette
stiller krav om en mer
helhetlig tilnærming
hvor militære virkemidler ses i sammenheng med annen innsats,
med
sikte på optimal bruk av de samlede ressurser. Det gjelder både
i forbindelse med deltakelse i fredsoperasjoner ute, og som del
av Forsvarets rolle i å bidra til samfunnssikkerheten hjemme.
Regjeringen legger vekt på
samfunnssikkerhet,
og
vil arbeide for at Forsvaret, som ett av flere sikkerhetspolitiske
virkemidler, er mest mulig relevant i forhold til de utfordringer
Norge vil kunne stå overfor i fremtiden. Det må tilstrebes
en tilnærming der bidrag fra ulike samfunnssektorer fremstår
som gjensidig forsterkende elementer i en samlet innsats.
Forsvarets hovedleveranse er
operativ evne. Det
avgjørende for om Norge har et effektivt norsk forsvar
er derfor at Forsvaret har reell evne til å løse sine
oppgaver. Nasjonale behov og NATOs grunnleggende fellesbehov må være
utgangspunktet for utviklingen av Forsvarets militære kapasiteter.
Allmenn verneplikt
skal fortsatt være
et fundament for forsvarsstrukturen, og er samtidig et viktig bindeledd
mellom Forsvaret og folket. Regjeringen legger opp til å videreføre
verneplikten på et robust nivå, med en tydelig
operativ begrunnelse. Vernepliktige i førstegangstjeneste
skal fortsatt ha en sentral plass i forsvarsgrenenes operative enheter.
Forsvarsevne og forsvarsvilje henger nært sammen. Forsvaret
må oppfattes som relevant og troverdig, både av
Norges omgivelser og av det norske samfunnet. Det er bred støtte
og opplutning i det norske folk om Forsvaret. Denne støtten må vedlikeholdes
gjennom å sikre en sterk
forankring
av Forsvaret
i befolkningen – som en integrert del
av samfunnet. Derfor er det også viktig at Forsvaret i
større grad enn i dag kan rekruttere medarbeidere fra hele
befolkningen.