Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

2.2 Regjeringens hovedprioriteringer

Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen til grunn en del prioriteringer som er i tråd med de mest grunnleggende og til dels tidløse norske interesser. Det gjelder nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde, betydningen av en FN-ledet verdensorden, bidrag til utviklingen av NATO, samt en aktiv europapolitikk. Regjeringen legger videre vekt på at Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel, med balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Regjeringen anbefaler derfor et betydelig økonomisk løft for Forsvaret.

Dagens utfordringer, både regionalt og internasjonalt, understreker behovet for et troverdig militært forsvar som ett av de sentrale virkemidler for å kunne verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier, som vil kunne komme under tiltagende press i årene fremover.

Militærmaktens rolle er å skape et grunnlag for politiske løsninger. Forsvaret som politisk virkemiddel er grunnleggende sett til for å hindre krig, ikke føre krig. Bruk av militærmakt må ha legitimitet både nasjonalt og internasjonalt, og Forsvaret må ikke minst ha solid forankring i befolkningen.

Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets konfliktforebyggende rolle. Det gjelder både nasjonalt, hvor Forsvaret gjennom tilstedeværelse og rutinemessige aktiviteter bidrar til regional stabilitet og forutsigbarhet, og det gjelder i forbindelse med militær deltakelse ute, som et bidrag til en stabil og fredelig utvikling internasjonalt.

Dagens sikkerhetsutfordringer er komplekse, og Forsvaret vil i mange tilfeller være kun ett av flere virkemidler. Dette stiller krav om en mer helhetlig tilnærming hvor militære virkemidler ses i sammenheng med annen innsats, med sikte på optimal bruk av de samlede ressurser. Det gjelder både i forbindelse med deltakelse i fredsoperasjoner ute, og som del av Forsvarets rolle i å bidra til samfunnssikkerheten hjemme.

Regjeringen legger vekt på samfunnssikkerhet, og vil arbeide for at Forsvaret, som ett av flere sikkerhetspolitiske virkemidler, er mest mulig relevant i forhold til de utfordringer Norge vil kunne stå overfor i fremtiden. Det må tilstrebes en tilnærming der bidrag fra ulike samfunnssektorer fremstår som gjensidig forsterkende elementer i en samlet innsats.

Forsvarets hovedleveranse er operativ evne. Det avgjørende for om Norge har et effektivt norsk forsvar er derfor at Forsvaret har reell evne til å løse sine oppgaver. Nasjonale behov og NATOs grunnleggende fellesbehov må være utgangspunktet for utviklingen av Forsvarets militære kapasiteter.

Allmenn verneplikt skal fortsatt være et fundament for forsvarsstrukturen, og er samtidig et viktig bindeledd mellom Forsvaret og folket. Regjeringen legger opp til å videreføre verneplikten på et robust nivå, med en tydelig operativ begrunnelse. Vernepliktige i førstegangstjeneste skal fortsatt ha en sentral plass i forsvarsgrenenes operative enheter.

Forsvarsevne og forsvarsvilje henger nært sammen. Forsvaret må oppfattes som relevant og troverdig, både av Norges omgivelser og av det norske samfunnet. Det er bred støtte og opplutning i det norske folk om Forsvaret. Denne støtten må vedlikeholdes gjennom å sikre en sterk forankring av Forsvaret i befolkningen – som en integrert del av samfunnet. Derfor er det også viktig at Forsvaret i større grad enn i dag kan rekruttere medarbeidere fra hele befolkningen.