1. Verneplikten |
I § 109 i Grunnloven heter det: |
«Enhver Statens Borger er i
Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit
Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue. Denne Grundsætnings Anvendelse, og
de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov.» Denne paragrafen danner grunnlaget
for verneplikten. I prinsippet er ingen fritatt fra å utføre denne
plikten, men i praksis blir kun norske statsborgere innkalt til
førstegangstjeneste. Etter ordlyden sondres det ikke
mellom kvinner og menn. Likevel slås det fast som sikkert at
grunnloven ikke hjemler kvinnelig verneplikt. Hvorfor? Fordi da
grunnloven ble skrevet kunne nok kvinner bli statsborgere, men det
fulgte ikke de samme rettslige konsekvenser av kvinners
statsborgerrett som av mannens. Så «statsborger» ble ofte tolket
innskrenkende og omfattet i mange tilfelle ikke kvinner.
Verneplikten var et slikt tilfelle. Man har altså verken hjemmel
eller plikt etter grunnloven til å pålegge kvinner verneplikt, men
er det «forbudt», eller står Stortinget fritt? Så lenge grunnlovens
krav til likhet er oppfylt, kan kvinner – dersom Stortinget ønsker
det – bli pålagt verneplikt i fremtiden. Men hittil har altså ikke
Stortinget bestemt at også kvinner skal pålegges denne plikten. Det framgår av lovens andre ledd at
det overlates til lovgivningen å treffe bestemmelser om anvendelsen
av første ledds grunnsetning, og de innskrenkninger den bør
undergå. Dette ble bl a gjort ved at
vernepliktsloven ble innført i 1854, mens den alminnelige
verneplikt først ble gjennomført fullt ut i 1876. Dagens
verneplikts-sytem har hjemmel i «Lov om verneplikt» og «Lov om
Heimevernet», begge fra 1953 (med senere endringer). Ved en
lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger å gjøre tjeneste
i Forsvaret, også pålagt mobiliserings- og tjenesteplikt. Verneplikten inntrer i
alminnelighet det året en norsk mannlig statsborger fyller 19 år,
og varer til utgangen av det året han fyller 44 år. Denne plikten
omfatter såvel førstegangstjeneste som repetisjonstjeneste og
eventuell ekstraordinær tjeneste i fred. I tillegg kommer
selvfølgelig plikten til å gjøre tjeneste hvis Forsvaret blir satt
på krigsfot. Førstegangstjenesten varierer i tid. |
|
Noen vernepliktige blir fritatt fra
militær tjeneste. Disse kan deles inn i følgende kategorier: - Vernepliktige som ikke
tilfredsstiller de medisinske krav til dyktighet (udyktige) - Militærnektere |
|
Søknad om fritak fra
militærtjeneste sorterer under Justisdepartementet. En ordning med
egenerklæring trådte i kraft fra 1. januar 2001. Godkjennes
søknaden må den vernepliktige avtjene 14 måneders sivil verneplikt
i stedet for militærtjeneste. |
|
Siden 1988 har antallet søkere til
siviltjeneste vært som følger: |
1988: 2 281 | 1995: 2 110 |
1989: 2 286 | 1996: 2 295 |
1990: 2 539 | 1997: 2 385 |
1991: 2 666 | 1998: 3 008 |
1992: 2 542 | 1999: 3 109 |
1993: 2 358 | 2000: 2 364 |
1994: 2 061 | 2001: 2 155 |
Et antall av søkerne blir hvert år
tilbakeført til Forsvaret, enten etter eget ønske eller fordi
søknadene ikke innvilges. Dette tallet har i de siste årene ligget
på 20 prosent. |
3. Kvinner i Forsvaret |
Unntatt fra verneplikt |
Som nevnt under punkt 1 ovenfor, er
ikke norske kvinner pålagt alminnelig verneplikt. På frivillig
basis kan kvinner søke opptak på Forsvarets skoler, søke om å få
gjennomgå førstegangstjeneste med muligheter for befalsutdanning
under denne, og søke om verving. |
|
Villighetserklæring |
Etter den første grunnleggende
opplæring må kvinner underskrive en villighetserklæring der de
påtar seg de samme forpliktelser og rettigheter som menn ifølge
vernepliktsloven og loven om Heimevernet. Villighetserklæringen
medfører bl a plikt til frammøte ved repetisjonstjeneste, ved
mobilisering og i krig. |
|
Tjenestevilkår |
Kvinner har de samme tjeneste- og
avansementsvilkår som menn. Imidlertid gjelder særlige regler for
utdanning og tjeneste ved svangerskap, fødsel og amming. Disse
reglene, samt reglene for omsorgspermisjon, bygger på de samme
retningslinjer som gjelder for staten for øvrig. All våpenopplæring er lik for
kvinner og menn. Befalets beordringsplikt er lik for begge kjønn.
Det samme gjelder vernepliktiges frammøte- og tjenesteplikt i fred
og i krig. Lønns-, grads- og avansementsvilkår er like for kvinner
og menn. Forsvaret har i dag full yrkesmessig likestilling mellom
kvinner og menn. Strategisk plan for likestilling i Forsvaret fra
oktober 1996 foreslår tiltak for å sikre likestilling i praksis.
Norge er pr i dag et av de få land i den vestlige verden som
tillater kvinner i alle former for stridende tjeneste. Som eksempel
kan nevnes at Norge i 1995 fikk verdens første kvinnelige
ubåt-kaptein. Kvinner som blir arbeidsledige
etter militærtjeneste, har samme rett til dagpenger som menn som
har avtjent verneplikt. |
|
Skoler |
Alle skoler i Forsvaret er åpne for
begge kjønn. Dette gjelder også Forsvarets kvoter ved sivile
skoler. Kvinner konkurrerer om opptak på lik linje med menn, med
visse tillempninger i fysiske krav. |
|
Førstegangstjeneste |
Vanlig førstegangstjeneste er, som
nevnt, åpen for kvinner. Under førstegangstjenesten kan kvinner, i
likhet med menn, konkurrere om opplæring som utskrevet befal. De
har samme adgang som menn til opplæring som kvalifiserer til
verving (treårskontrakter), samt til den særlige
HV-utdanningen. Den opplæring som Forsvaret gir
leger, psykologer, farmasøyter, tannleger, veterinærer og prester,
er åpen for begge kjønn. |
|
Kvinnelige sykepleiere |
Kvinnelige sykepleiere som ikke har
sitt daglige virke i Forsvaret, kan etter villighet få en kortere
opplæring som også betinger mobiliseringsplikt. |
|
Tjeneste i utlandet |
All tjeneste i utlandet der Norge
har personell (f eks i NATO eller FN), er åpen for kvinner. I dag
tjenestegjør kvinner på ulike nivåer i utlandet, deriblant i
ledende stillinger. |
|
4. Tillitsmannsordningen i
Forsvaret |
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
(TMO) har vokst fram over lang tid. Ordningen med
troppstillitsvalgte går tilbake til 1910, men det var først ved
bestemmelser vedtatt i 1951 at tillitsmannsutvalgene formelt ble
etablert som samarbeidsorganer. Senere erfaringer og utviklingen i
sin alminnelighet gjorde revisjoner nødvendig. I tre
stortingsmeldinger tidlig på syttitallet ble retningslinjene for en
ny ordning trukket opp i detalj. St. meld. nr 62 (1970-71) og St.
meld nr. 15 (1971-72) dannet grunnlaget for dagens TMO av 1. juli
1972. I den siste meldingen, St. meld. nr 73 (1973-74), la
departementet fram endringer i bestemmelsene og utfyllende
beskrivelse av den sentrale del av TMO. Landskonferansene i 1998, 1999 og
2000 rettet oppmerksomheten mot organiseringen og driften av TMO.
Det var særlig de vernepliktige som var kritiske til visse
sider ved dagens ordning, og som ønsket en evaluering av TMO.
Spesielt var de opptatt av å få en revisjon av den sentrale delen
av ordningen. Med bakgrunn i de vernepliktiges
ønske og omstruktureringen som nå foregår i Forsvaret, oppnevnte
Forsvarsdepartementet den 14. mai 2001 et utvalg for en helhetlig
vurdering av TMO. Utvalget leverte en enstemmig innstilling den 7.
november 2001. |
|
Følgende er besluttet pr 1. august
2002. |
Formålet med TMO er å: - Styrke fellesskapet og bidra til et godt forhold mellom
ledelsen, ansatte og vernepliktige mannskaper
- Fremme personellets trivsel og medinnflytelse i tjenesten, for
gjennom dette å øke Forsvarets effektivitet.
Kjernevirksomheten skal omfatte
forhold som har betydning for samhold og trivsel under tjeneste og
fritid, og for tiltak som kan øke avdelingens effektivitet og bidra
til effektiv utnytting av tjenestetiden. - Den praktiske ramme for arbeidet vil være saker som:
- Vedrører den daglige tjeneste og tjenestens innhold
- Er av betydning for de vernepliktiges status, økonomiske og
sosiale kår
- Er viktig for helse, miljø og sikkerhet (HMS)
- Har tilknytning til velferdstjenesten og opplæring
- Angår permisjon og fritid
- Bidrar til et godt forhold mellom avdelingen og
lokalbefolkningen
All administrasjon og drift av TMO
er delegert fra FD til FSJ. Landskonferansen (LK) endres i form
og innhold og skal være et overordnet organ som i første fase
(2004/2006) møtes hvert annet år. Landsutvalget for tillitsvalgte i
Forsvaret/Sekretariatet (LTF/S) benevnes Landssekretariatet (LSEK),
knyttes organisasjonsmessig til FMO, utvides fra tre til fem
Landstillitsvalgte og gis årlig mulighet for gjenvalg med en
maksimal funksjonstid i tre år. De Landstillitsvalgte i LSEK skal
velges ut fra kompetanse og egnethet uten hensyn til verken kjønn
eller forsvarsgren/HV. Landsutvalget for tillitsvalgte i
Forsvaret (LTF) benevnes Landsstyret (LS) som sammen med LSEK vil
utgjøre det utøvende sentrale nivået. TMO skal fortsatt være en
samarbeidsordning, og det skal være et sjefsansvar at ordningen
opprettes og fungerer på et hvert nivå. Ordningen med at de
vernepliktige skal være i flertall i alle TMO-utvalg
opprettholdes. |
5. Kurs og spesialopplæring under
Førstegangstjenesten |
Forsvaret har behov for å utdanne
personell innen en rekke tjenestefelt, ikke minst til slike der det
benyttes avansert teknisk utstyr. Mannskap i alle forsvarsgrener
får derfor tilbud om kurs på en rekke forskjellige tjenestefelter.
Noen av kursene krever spesielle forkunnskaper, andre er åpne for
alle. Kursene omfatter utdanning innen bl
a samband, brannvern, transport, forsyning og militærpoliti. I
tillegg finnes det kurs som utdanner personell til tjeneste som
fjernskriveroperatører, fotoassistenter, rekruttskoleinstruktører,
radaroperatører, kanonkommandører og småflyassistenter. Informasjon
om hvilke kurs som tilbys i den enkelte forsvarsgren, blir gitt på
sesjon og rekrutt skolen. I tillegg blir informasjonshefter sendt
den enkelte før sesjon og fremmøte til verneplikt. |
|
Spesialopplæring |
Forsvaret tar også ut personell til
spesialopplæring for spesielle oppgaver. Denne opplæring er
krevende og forutsetter at deltakerne er spesielt motiverte.
Opplæring av denne type omfatter: - Sjøforsvarets dykker- og
froskemannsskole. Skolen utdanner lettdykkere, minedykkere og
marinejegere - Hærens jegerkommando. Skolen
utdanner fallskjermjegere - Språkopplæring i russisk ved
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste. - Forsvarets hundeskole. Skolen
utdanner hundeførere. Forsvarets rekrutterings- og
mediesenter (FRM) kan gi nærmere informasjon. (Se adresse s.
6.) |
|
Utskreven befalskurs |
I alle forsvarsgrener og
Heimevernet er det mulig å gjennomgå befalsutdanning innenfor
rammen av førstegangstjenesten. I Sjøforsvaret og Luftforsvaret
skjer uttak til kursene på rekruttskolene. I Hæren og Heimevernet
tas personell ut etter søknad tilsvarende som for befalsskole.
Utdanningen varer i 6–8 måneder (avhengig av forsvarsgren), og noen
kurs er ikke tilgjengelig ved alle innkallingene. Etter endt
førstegangstjeneste blir befalet overført til
mobiliseringsoppsetningene. I tillegg har Sjøforsvaret en ordning
hvor det gis et eget utskrevet befalskurs til personell som har
gjennomført førstegangstjenesten og som innehar en kompetanse
Sjøforsvaret har behov for. |
|
6. Verving |
Det tekniske materiell i Forsvaret
er i dag meget avansert. For å oppnå en effektiv utnyttelse av
dette materiellet, er det nødvendig å gi personell som skal forestå
daglig drift og vedlikehold, relativt lang og grundig utdanning. Å
basere seg på utskrevne mannskaper på fagområder hvor det kreves
lengre opplæring, ville føre til minimal utnyttelse av hver enkelt
mann. På slike fagområder har Forsvaret derfor valgt å bruke vervet
personell i stedet for vernepliktige mannskaper. Det vervede personell kalles
grenaderer. I Sjøforsvaret benevnes de matroser eller
maskinassistenter. Den første kontrakt disse inngår er for tre år,
med anledning til fornyelse for ett, to eller tre år. Man kan
således verve seg for inntil 6 år. Informasjon om forutsetningene for
å bli vervet og om betingelsene i vervingstiden fås ved henvendelse
til Forsvarets mediesenter (FMS). |
|
7.Befalsutdanning |
Forsvaret tilbyr utdanning på en
rekke ulike felter. Nedenfor vises en oversikt over noen av
skolene. Mer utfyllende informasjon om hver enkelt skole med
opplysninger om søknadsfrister og opptakskrav fås ved FMS. |
|
Befalsskoler |
Alle tre forsvarsgrener har sine
egne befalsskoler. Her gis grunnleggende befalsutdanning for
operativt, administrativt og teknisk befal. Normalt er Forsvarets befalsskoler
en 2-årig utdanning; ett skoleår og ett praksisår som befal. Imidlertid er enkelte av linjene
ved Sjøforsvarets befalsskole gjennomgående befalsskole og
krigsskole av 4 års varighet, avhengig av linjevalg. De tekniske
skolene i Forsvaret varer ett til tre år. All utdanning gir
påfølgende plikttjeneste. Plikttjenesten er som regel like lang som
utdanningen. Flyger og navigatørutdanningen
varer i 30–35 måneder. Plikttjenesten er 12 år for flygere og 8 år
for navigatører. |
|
Hærens befalsskoler: |
Befalsskolen for: | | |
- Feltartilleriet | BSFA | Haslemoen, Solør |
- Kavaleriet | BSK | Rena |
- Hærens samband | BSHSB | Jørstadmoen, Lillehammer |
- Hærens sanitet | BSHS | Sessvollmoen |
|
Tekniske befalsskoler i Hæren: |
Hærens ingeniørhøgskole | HIS | |
- Telematikk | HIS | Jørstadmoen, Lillehammer |
|
Sjøforsvarets befalsskole: |
Befalsskolen for Sjøforsvaret | BSSF | Karljohansvern, Horten |
|
Luftforsvarets befalsskoler: |
Luftforsvarets flygeskole | LFS | Bardufoss |
Luftforsvarets befalsskole | LBS | Kjevik |
|
Felles: |
Forsvarets skolesenter | FSS | Ni avdelinger: |
Forsvarets høgskole Forsvarets høgskole gjennomfører
kurs av opptil et halvt års varighet for militære og sivile
embedsmenn, representanter for media, skoleverk, næringsliv og
organisasjoner innen totalforsvaret. | FHS | Akershus festning, Oslo |
Forsvarets stabsskole | FSTS | -//- |
Forsvarets forvaltningsskole | FFS | Akershus festning, Oslo
Fredriksten festning, Halden |
Forsvarets kompetansesenter for
internasjonal virksomhet | FOKIV | Røa, Oslo |
Forsvarets fjernundervisning | FFU | Akershus festning, Oslo |
Institutt for forsvarsstudier | IFS | Tollbugt 10, Oslo |
Forsvarets institutt for
ledelse | FIL | Akershus festning, Oslo |
Forsvarets skole i etterretnings-
og sikkerhetstjeneste | FSES | Lutvann, Oslo |
Norges idrettshøgskole Forsvarets
institutt | NIH/F | Sognsvann, Oslo |
| | |
Forsvarets militærpolitiskole | | Sessvollmoen |
|
Utdanning i russisk: |
Forsvarets skole i Etterretnings-
og sikkerhetstjeneste | FSES | Oslo |
18 måneder uten plikttjeneste. | | |
|
Krigsskoler |
Den videregående befalsutdanning i
Forsvaret foregår ved krigsskolene. Disse er: |
Krigsskolen | KS | Linderud, Oslo |
Sjøkrigsskolen | SKSK | Laksevåg, Bergen |
Luftkrigsskolen | LKSK | Trondheim |
|
Krigsskolen er oppdelt i to
avdelinger. Krigsskole 1 (KS1) varer i to år og gir grunnlag for å
kunne konkurrere om opptak til KS2. Enkelte av linjene ved
Sjøkrigsskolens KS1 er 3-årig. For å kunne søke KS1 må man ha
gjennomført befalsskole/kurs og i tillegg ha minst ett års tjeneste
som befal. KS2 varer i to år, og normalt må man ha hatt tjeneste
etter KS1 for å kunne tas opp på denne utdanningen. |
|
Stabsskoler |
Forsvarsgrenenes høyeste utdanning
gis ved stabsskolene. Disse er: |
Forsvarets stabsskole | FSTS | Akershus festning, Oslo |
Hærens Forvaltningsskole | HFS | Fredriksten festning, Halden |
|
Stabsskoleutdanningen er todelt.
Stabsskole I gir den grunnleggende stabsutdanningen og er av inntil
3 1/2 måneds varighet. Den gjennomføres forsvarsgrensvis på
Forsvarets stabsskole (FSTS I). Det videregående stabskurs, FSTS
II, er et felles kurs for alle forsvarsgrenene og bygger på
Stabsskole I. FSTS II varer i 10 måneder. |
