Hvorfor ikke droner i stedet for kampfly?
Artikkel | Sist oppdatert: 06.08.2013 | Forsvarsdepartementet
- Det er en veldig god grunn til det – droner er rett og slett ikke klare til å ta over jobben til et bemannet kampfly, og vil ikke være det før lenge etter at dagens norske F-16 tas ut av tjeneste, forklarer oberst Charles Svensson i Kampflyprogrammet. (Se video!)
- Det er en veldig god grunn til det – droner er rett og slett ikke klare til å ta over jobben til et bemannet kampfly, og vil ikke være det før lenge etter at dagens norske F-16 tas ut av tjeneste, forklarer oberst Charles Svensson i Kampflyprogrammet.
I denne videoen forteller Svensson hvorfor det ikke er mulig for droner å erstatte kampfly, og på hvilke områder droner fortsatt ikke kan tilby de samme kapasitetene som et bemannet kampfly. Dette spørsmålet har blitt grundig vurdert som en del av valget av nytt kampfly, og var blant annet omtalt i den konseptuelle løsningen fra 2006 som konkluderte med at bare bemannede kampfly tilbyr de evnene det norske Forsvaret trenger.
Droner vil ha en rolle å spille i fremtidens Forsvar, men da ikke som en erstatning for bemannede kampfly. De kan derimot levere viktige bidrag på noen områder, for eksempel for å støtte Hærens operasjoner.
For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakten i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.
OBS: Har du ikke anledning til å se videoen kan du lese teksten her.
Hei, jeg heter Charles Svensson, jeg er tidligere F-16 flyver og nå Oberst i kampflyprogrammet. I dag begynner årets Luftmaktsseminar i Trondheim som i år skal handle om droner, og i den forbindelse blir det sikkert mange spørsmål i media om hvorfor vi ikke kjøper droner i stedet for det nye bemannede kampflyet F-35?
Det er en veldig god grunn til det - droner er rett og slett ikke klare til å ta over jobben til et bemannet kampfly. Teknologien i droner er ikke moden nok til å kunne løse de oppgavene et kampfly skal løse, og vil ikke kunne gjøre dette før lenge etter at dagens norske F-16 skal tas ut av tjeneste.
Det er spesielt tre områder hvor droner kommer til kort.
For det første kan de i dag ikke se mer enn et veldig lite område på bakken under seg. De har så godt som ingen evne til å orientere seg om hva som skjer rundt dem. Det er som om du skulle kjørt bil på en motorvei med en veldig sterk kikkert over øynene. Du ser godt hva fartsgrensen er 2 km lenger frem, men du aner ikke hva som skjer rett bak deg.
For det andre er de større dronene helt avhengige av kraftige satellittlinker for å kunne fungere. Dette er rett og slett bredbånd via satellitt, som er både dyrt og ustabilt. Hvis en drone svinger for hardt kan ikke antennen den har på toppen se satellitten lenger, og så snart det skjer mister man kontakten og dermed også kontrollen over dronen inntil den flater ut igjen. Dette er spesielt problematisk i nordområdene hvor satellittene ligger svært lavt over horisonten.
Alt dette bidrar til det tredje og siste punktet, nemlig generell sårbarhet. De store dronene er bygget for å kunne være lenge i lufta og ligge over et bestemt område og samle informasjon og kanskje ta ut enkeltmål på bakken. For å kunne gjøre dette ofrer de evnen til å gjøre nesten alt annet. De har dermed ingen anelse om hva som skjer rundt dem, og selv om de skulle oppdage en trussel, som et bemannet kampfly, så vil de ikke ha noen mulighet til å forsvare seg eller komme seg unna. Dette gjelder alle større droner som bygges i dag, til og med de mest avanserte, som X-47B som testes av den amerikanske marinen. Disse må basere seg på at bemannede kampfly har ryddet unna alle de mer alvorlige truslene og at de selv ikke blir oppdaget.
Droner har likevel mye å bidra med i fremtidens Forsvar. Norge bruker allerede mindre droner, kjent som "Raven" for å støtte Hærens avdelinger og vi deltar også i et NATO-prosjekt kjent som AGS. Vi bør bruke droner til det de er gode på, nemlig skaffe oss bedre forståelse av hva som skjer her nede på jorda. I lufta derimot trenger vi evnen til å kunne utføre alle typer oppdrag for å kunne møte eventuelle fremtidige trusler både i lufta og på bakken. Vi er derfor overbevist om at F-35 er det riktige valget for fremtidens norske Forsvar."
Fakta om den norske anskaffelsen av F-35:
- Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
- Anskaffelsen er beregnet å koste 62,6 milliarder reelle 2013-kroner. De overordnede norske kostnadsestimatene har vært stabile siden 2008.
- De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse skal leveres i USA i 2015 og de to siste i 2016.
- Regjeringen tar sikte på å gå til Stortinget i løpet av første halvdel av 2013 for å få fullmakt til å bestille de første flyene som planlegges levert til Norge i 2017.