Statens inntekter og høye strømpriser

De samlede inntektene fra merverdiavgiften og el-avgiften vil ikke øke når kraftprisen øker, slik mange medieoppslag gir inntrykk av. Det er riktig at staten trolig vil få økte inntekter fra beskatning av kraftselskapene og økte utbytter gjennom statens eierandeler i Statkraft. Men dette fører ikke til økte kraftpriser for forbruker, det sørger bare for at det offentlige får del av det ekstra overskuddet i høyprisperioder.

I tillegg mottar kommunene inntekter fra kraftproduksjon gjennom konsesjonsavgift, konsesjonskraft, naturressursskatt, eiendomsskatt og fra store eierandeler i kraftselskaper.

Statens inntekter knyttet til kraftsektoren består av flere deler: el-avgiften, merverdiavgift på strømforbruk, overskudds- og grunnrentebeskatning av kraftselskaper samt utbytte fra statlige eierandeler.

El-avgiften
I 2006 er el-avgiften 10,05 øre pr. kWh. El-avgiften betales altså pr. kWh, og er den samme uavhengig av kraftprisen. Når kraftprisene øker, vil husholdninger og andre avgiftspliktige reagere med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften vil gå ned.

Merverdiavgiften
Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som omfatter sluttforbruket av varer og tjenester. Næringsvirksomhet som er innenfor merverdiavgiftssystemet får fradrag for merverdiavgift når de kjøper varer og tjenester. Det er derfor næringer som er utenfor merverdiavgiftssystemet, dvs. husholdninger, offentlig sektor og enkelte andre næringer som i praksis betaler merverdiavgift til staten. Når det gjelder merverdiavgift på strøm er det slik at hvis vi ser bort fra offentlig sektor, er det i hovedsak husholdningene som bidrar med merverdiavgiftsinntekter på strøm til staten.

Strømprisen til husholdningene består av kraftpris, overføringstariff (nettleie), el-avgift og avgift til energifondet. På toppen av dette legges en merverdiavgift på 25 prosent. Når kraftprisen øker vil derfor merverdiavgiftsinntektene fra strøm øke. Det er imidlertid slik at statens samlede merverdiavgiftsinntekter bestemmes av det samlede kjøpet av varer og tjenester. Dersom husholdningenes samlede utgifter til forbruk ikke øker vil normalt ikke statens samlede inntekter fra merverdiavgiften øke. Hvis statens samlede inntekter fra merverdiavgiften skal øke må de økte utgiftene til elektrisitet erstatte forbruk av varer og tjenester som har lavere merverdiavgiftssats enn elektrisitet. Når en tar hensyn til at husholdningene i de tre nordligste fylkene er fritatt fra merverdiavgift på elektrisitet, er den gjennomsnittlige merverdiavgiftsatsen for alle norske husholdninger på om lag 22 prosent.

Skatteinntekter
Det offentliges skatteinntekter fra kraftproduksjon fordeles mellom staten (inntektsskatt og grunnrenteskatt) og fylkeskommuner og kommuner (eiendomsskatt og naturressursskatt).

Staten får inntekter fra grunnrentebeskatning og ordinær selskapsbeskatning av vannkraftprodusentene. Det er lønnsomheten som bestemmer hvor store disse skatteinntektene blir, og i den grad økte priser gir økt lønnsomhet, vil statens skatteinntekter fra kraftprodusentene øke. Imidlertid kan produksjonen være lavere i år med lite nedbør, og dette kan motvirke effekten av høyere priser i tørrår. Ved økende lønnsomhet i kraftproduksjon vil statens skatteinntekter fra denne sektoren øke. På den annen side vil økte priser føre til økte kostnader for selskaper og næringsdrivende som er forbrukere av kraft. Dette vil redusere deres skattbare inntekter, og dermed til dels motvirke økningen i statens skatteinntekter fra kraftproduksjon.

Kommuner og fylkeskommuner har skatteinntekter fra kraftproduksjon gjennom naturressursskatt og eiendomsskatt. I tillegg har kommuner/fylkeskommuner inntekter fra konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Ved økende priser vil eiendomsskatten øke gradvis over tid fordi takstverdien for kraftanleggene gradvis blir høyere.

Utbytte fra kraftselskaper
Økte kraftpriser vil også bidra til økte overskudd i kraftselskapene. Dette vil gi muligheter til økt utbytte for eierne av kraftselskapene eller en verdioppbygging i kraftselskapene. Staten og kommuner/fylkeskommuner har store eierandeler i kraftselskapene. De private eieres andel i kraftselskapene utgjør vel 12 prosent av produksjonen i et normalår.

Konklusjon
Ved økte priser vil statens samlede inntekter fra merverdiavgift og el-avgift ikke øke.

Staten og kommuner/fylkeskommuner vil trolig få økte inntekter gjennom lønnsomhetsavhengige skatter og gjennom store eierandeler i kraftselskapene ved økte kraftpriser. De økte offentlige inntekter fra skatter og utbytte fører imidlertid ikke til økte kraftpriser for forbruker, men sikrer det offentlige en høy andel av et økt overskudd.

Se også leserinnlegget Myter om strømpriser og statens inntekter.