Historisk arkiv

Etikkrådets vurdering av selskaper i Burma

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansdepartementet har nå fått svarbrev fra Etikkrådet om selskaper som Statens pensjonsfond- Utland (SPU) er investert i med engasjement i Burma. Etikkrådet bekrefter i brevet at de følger selskaper med aktivitet i Burma nøye. De sier at selskaper som inngår avtaler om bygging av rørledninger høyst sannsynlig anbefales utelukket.

Finansdepartementet har nå fått svarbrev fra Etikkrådet om selskaper som Statens pensjonsfond- Utland (SPU) er investert i med engasjement i Burma. Etikkrådet bekrefter i brevet at de følger selskaper med aktivitet i Burma nøye. De sier at selskaper som inngår avtaler om bygging av rørledninger vil kunne utelukkes.

Burma er det eneste landet som er utelukket fra SPUs investeringer i statsobligasjoner, og finansminister Kristin Halvorsen ba Etikkrådet om en rask vurdering av andre investeringer med tilknytning til Burma som følge av den dramatiske situasjonen i landet. Svarbrevet foreligger nå.

- Statens pensjonsfond – Utland tar samfunnsansvar som finansiell investor. Det vil blant annet si at fondet bærer et medansvar for produksjon og atferd hos de selskapene vi investerer i. Mange selskaper har aktivitet i mange land over flere kontinenter. Fokuset er imidlertid ikke hvor selskapene driver sin virksomhet, men hvordan de gjør det. Dersom selskaper gjennom sin virksomhet bidrar til alvorlige eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, så skal fondet selge seg ut, sier finansminister Kristin Halvorsen. Dette gjelder globalt og det gjelder i Burma.

I brevet skriver Etikkrådet at de over en lengre periode har fulgt flere selskaper med aktivitet i Burma nøye. Rådet har benyttet ulike kilder for å samle informasjon om virksomheten til disse selskapene, herunder kontakt med selskapene, eksilburmesere, ulike organisasjoner og media. Rådet har også hatt utsendinger i området for å innhente informasjon direkte. I disse dager er to av medlemmene i rådets sekretariat i Bangkok for om mulig å innhente ytterligere informasjon.
- I denne saken vil jeg særlig fremheve Etikkrådets arbeid og den grundigheten de legger for dagen i alle sine utredninger. Dette er svært viktig for å bygge troverdighet og tillitt til våre beslutninger, og for den videre utviklingen av de etiske retningslinjene de kommende årene, sier Halvorsen.

Etter det Etikkrådet kjenner til, har ikke fondet noen direkte investeringer i burmesiske selskaper. Fondet er imidlertid investert i ca. 20 selskaper som kan ha, eller er i forhandlinger om, virksomhet av et visst omfang i Burma. Disse selskapene driver hovedsakelig innenfor sektorene energi, gruvedrift, olje og gass, vannkraft, telekommunikasjon, bank, farmasi og hotelldrift. Selskapene er notert i bl.a. Sør-Korea, Kina, Thailand, Singapore og Frankrike.
Etikkrådet sier blant annet følgende om selskaper som kan være eller bli involvert i prosjekter for utbygging av gassrørledninger i Burma:

”Så langt Etikkrådet har kunnet bringe på det rene, er det imidlertid ikke inngått noen avtaler mellom burmesiske myndigheter og selskaper i fondet om bygging av rørledninger over land i Burma. … Dersom selskaper i fondet inngår avtaler om bygging av slike rørledninger vil Etikkrådet kunne tilråde utelukkelse av disse selskapene allerede fra avtaletidspunktet. Fordi slike byggeprosjekter etter alt å dømme vil innebære en uakseptabel risiko for fremtidig medvirkning til brudd på menneskerettigheter anses det ikke nødvendig å vente til bruddene er i ferd med å skje.”

Videre sier Etikkrådet om selskaper som kan være eller bli involvert i prosjekter knyttet til vannkraftutbygging og gruvedrift i Burma:

”Etikkrådet har grunn til å tro at selskaper i fondet kan være involvert i vannkraftutbygging i Burma. Det er kjent at slike prosjekter tidligere har medført både tvangsflytting av folk og tvangsarbeid. Videre er Etikkrådet kjent med at gruveselskaper som inngår i fondets portefølje kan ha virksomhet i Burma. Det må antas at forholdene ved gruvedrift i Burma kan være svært dårlige, både når det gjelder miljøforhold, arbeidsforhold og levekår for befolkningen rundt gruveanleggene. Det kan heller ikke utelukkes at det gjøres bruk av tvangsarbeid i forbindelse med gruvedrift eller ved tilrettelegging for nye gruver. Etikkrådet arbeider videre med kartlegging av dette.”

Etikkrådet gir også en vurdering av påstandene om våpensalg fra selskapet Daewoo til burmesiske myndigheter:

”Etikkrådet er kjent med en pågående straffesak som føres for retten i Sør-Korea, hvor 14 direktører fra syv sørkoreanske selskaper er tiltalt for ulovlig å ha solgt produksjonsutstyr og teknologi til burmesiske myndigheter. Disse leveranse er brukt til bygging av en våpenfabrikk for produksjon av artilleriammunisjon i Burma. Blant de tiltalte er ansatte i disse to selskapene, som begge inngår i fondets portefølje.

Sørkoreansk lovgivning forbyr eksport av militært utstyr og våpenteknologi til Burma. Til tross for dette inngikk, ifølge tiltalen, ansatte i Daewoo International i 2002 en avtale med burmesisk våpenindustri om leveranser av våpenteknologi. Leveransene pågikk frem til 2005. Det fremstår som noe uklart hvilken rolle selskapene eventuelt har spilt i dette.

Salg av teknologi og utstyr for å produsere artilleriammunisjon vil i utgangspunktet ikke omfattes av de etiske retningslinjenes spesifikke våpenkriterier. Dersom et selskap bryter nasjonal lovgivning ved å ulovlig selge våpen til et undertrykkende regime, kan dette kanskje anses som et grovt brudd på grunnleggende etiske normer, og på den måten rammes av fondets etiske retningslinjer. Også ved en eventuell utelukkelse av et selskap på dette grunnlaget må det legges til grunn at det foreligger en uakseptabel risiko for selskapets medvirkning til framtidige normbrudd.”

Det er per i dag ikke grunnlag i de etiske retningslinjene for å utelukke selskaper fra fondet som har aktivitet i Burma. Men, så snart Daewoo, Petrochina, eller andre selskaper i fondets portefølje eventuelt inngår kontrakter om bygging av omfattende infrastrukturprosjekter i Burma, har man etter Etikkrådets vurdering tilstrekkelig grunnlag etter retningslinjene for å tilrå utelukkelse. Slike byggeprosjekter vil etter alt å dømme innebære en uakseptabel risiko for framtidig medvirkning til grove ellers systematiske brudd på menneskerettighetene. Dermed anser ikke rådet det nødvendig å vente til menneskerettighetsbruddene er i ferd med å skje før man avgir tilråding om utelukkelse.

Regjeringen ønsker å ta med seg denne viktige debatten i det videre arbeidet med å utvikle de etiske retningslinjene. Vi starter en evalueringsprosess fra årsskiftet hvor flest mulig inviteres til å delta, sier finansministeren.