Historisk arkiv

Statens pensjonsfond - Utland og Burma

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

- Statens pensjonsfond - Utland skal ikke medvirke til alvorlige brudd på menneskerettighetene. Vi er meget bekymret over situasjonen i Burma. Norge slutter opp om EUs felles holdning til Burma, som innebærer begrensede og målrettede sanksjoner overfor landet. Dette er også bakgrunnen for at Regjeringen tidligere har besluttet å ikke investere noe av Statens Pensjonsfond - Utland i burmesiske statsobligasjoner, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Norge har i mange år støttet arbeidet for frigjøring av det burmesiske folk gjennom FN og ser det som positivt at et samlet sikkerhetsråd står bak FNs spesialutsending Ibrahim Gambari. 

- De etiske retningslinjene for Pensjonsfondet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdier som ligger til grunn for norsk utenrikspolitikk. Men fondet er ikke et egnet instrument for å løse alle vanskelige situasjoner. Men hvis det etableres internasjonale folkerettslig bindende sanksjoner som rammer investeringer i Burma, vil Norge følge dette. Fondet kan ikke være investert på tvers av folkeretten, sier Halvorsen.

Selskaper kan utelukkes fra Statens pensjonsfond - Utland dersom de har en atferd som gjør at det er en uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljøforurensning og korrupsjon. Dette har ført til uttrekk fra 21 selskaper. Uttrekk gjøres på grunnlag av tilrådning fra Etikkrådet.

Kriteriene for uttrekk er basert på hva selskaper gjør og ikke hvor de er.

- De etiske retningslinjene fikk enstemmig tilslutning da de ble lagt fram for Stortinget høsten 2004. Beslutningen om å utelukke burmesiske statsobligasjoner ble offentliggjort i april i år. Det var bare FrP som var imot denne beslutningen, sier Halvorsen.

Etikkrådet følger flere selskaper som opererer i Burma nøye. På bakgrunn av Etikkrådets tidligere tilråding om Total, kan man allerede nå si at selskaper som inngår avtaler med den burmesiske stat om bygging av rørledninger og prosjekter av lignende omfang – etter all sannsynlighet vil komme i en situasjon hvor de medvirker til grove menneskerettighetsbrudd. Slik regimet i Burma opererer, er det neppe mulig å gjennomføre prosjekter av denne typen uten at man medvirker til overgrep. Dersom Etikkrådet innhenter eller mottar tilstrekkelig dokumentasjon om at selskaper der fondet er investert har konkrete planer om eller er i ferd med å gjennomføre slike prosjekter – eksempelvis Petro China eller Daewoo – regner Finansdepartementet med at rådet anbefaler at slike selskaper utelukkes.

På grunn av den ekstreme situasjonen i Burma har Finansministeren bedt Etikkrådet om å grundig gjennomgå alle selskaper som er investert i Burma. Les brevet her

De tallene som er referert i pressen om omfanget av såkalte "investeringer i Burma" er misvisende. Det er brukt som eksempel at vi har investert drøyt 6 milliarder kroner i oljeselskapet Total og vel 5 milliarder kroner i næringsmiddelselskapet Nestlé. Men dette er tall for våre samlede investeringer i disse selskapene, ikke for selskapenes investeringer i Burma. Dette er store, internasjonale selskaper med virksomhet i svært mange land.