I delrapport III fra Bokføringsstandardstyret ble det foreslått en adgang til å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale i de øvrige nordiske land. I etterkant av Bokføringsstandardstyrets arbeid har ESA i en grunngitt uttalelse overfor Finansdepartementet gitt uttrykk for at gjeldende krav i bokføringsloven § 13 om at regnskapsmateriale skal oppbevares i Norge er diskriminerende overfor aktører i andre EØS-stater og dermed i strid med EØS-avtalens artikkel 36. Finansdepartementet har på denne bakgrunn foreslått endringer i bokføringsforskriften som følger opp Bokføringsstandardstyrets forslag, men slik at elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i et land innenfor EØS-området, forutsatt at avtale eller overenskomst med det aktuelle landet sikrer norske skatte- og avgiftsmyndigheter tilfredsstillende adgang til regnskapsinformasjonen for kontrollformål i oppbevaringstiden, og slik oppbevaring ellers ikke er til hinder for effektiv norsk politietterforskning. Det er en forutsetning for adgangen til å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale utenfor Norge at det til enhver tid kan skrives ut på terminal eller lignende i Norge, og at norske myndigheter er informert, både om hvor regnskapsmaterialet befinner seg og om hvordan de til en hver tid kan få adgang til det.

Det er lagt opp til at Skattedirektoratet i forskrift vil fastsette hvilke land vilkårene til enhver tid er oppfylt. Skattedirektoratet kan dessuten ved enkeltvedtak pålegge oppbevaring i Norge i inntil 3 år dersom det avdekkes brudd på bokføringsreglene eller dersom bokføringspliktige eller tjenestetilbydere i praksis har vanskeliggjort tilgang til regnskapsmateriale.