Finansdepartementet
Vårt saksnr : 02/3750

Spørsmål nr. 103-132, fra Finanskomiteen/Sosialistisk venstrepartis fraksjon, av 14.10.2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

Alle spørsmålene er forelagt Justisdepartementet som har utformet svar.

Spørsmål nr. 103 Familievoldskoordinatorer:

”Hvor mange av familievoldskoordinatorene har fått opplæring?”

Svar:

I alt 63 personer gjennomgikk politihøgskolens kurs for familievoldskoordinatorer i juni 2002. Alle politidistrikter har hatt personell på kurs. Av 27 politidistrikter er det ett politidistrikt som i dag har familievoldskoordinator som ikke har gjennomgått Politihøgskolens kurs.

”Hva er Justisdepartementets plan fremover for å sikre kompetansen hos de respektive koordinatorene?”

Svar:

Politidirektoratet har gitt føringer til landets politimestre om at forholdene skal legges til rette slik at familievoldskoordinatorene gis anledning til faglig utvikling og oppdatering innen familievoldsfeltet. Politidirektoratet har i tillegg utarbeidet en håndbok vedrørende politiets behandling av familievoldssaker som skal være et hjelpemiddel til familievoldskoordinatorene i deres utøvelse av stillingen.

”Vil familievoldskoordinatorene møtes regelmessig for å utveksle erfaringer?”

Svar:

Politidirektoratet arrangerer en erfaringskonferanse for familievoldskoordinatorer i alle distrikter den 2. desember 2002. Det vil videre legges spesielt til rette for at erfaringsutveksling kan skje via politiets intranett.

”Har Justisdepartementet og Politidirektoratet en strategi for å beholde ferdigutdannede familievoldskoordinatorer, og for å sikre at nye koordinatorer raskt ansettes og utdannes dersom noen slutter?”

Svar:

Alle politidistrikter har i dag familievoldskoordinatorer. Det er politimestrenes ansvar at politidistriktet har familievoldskoordinator. Ansettelse av nye koordinatorer vil måtte følge ordinære ansettelsesrutiner.

”I hvilken grad er ledelsen ved de enkelte politidistrikter involvert i arbeidet med etablering, kompetanseutvikling og kvalitetssikring av

familievoldskoordinatorene? Dersom involveringen ikke er fullt ut tilfredsstillende, hvilke grep vil Justisdepartementet, i samråd med Politidirektoratet, foreta for å endre dette?”

Svar:

Etablering av familievoldskoordinatorer, kvalitetssikring av det arbeidet som gjøres, samt kompetanseutvikling er regulert i Politidirektoratets instruks av 15.4.2002 og Politidirektoratets rundskriv 18 for 2002. Det er politimesterens ansvar at dette følges opp. Det presiseres at ledelsen i politidistriktene var representert ved Politihøgskolens kurs for familievoldskoordinatorer nettopp med tanke på at arbeidet med etablering av denne funksjonen skulle følges spesielt godt opp av politidistriktenes ledelse.

Spørsmål nr. 104:

”Har Justisdepartementet noen oversikt over hvor mange personer som i løpet av 2001 ble dømt for oppbevaring og bruk av narkotika til eget forbruk?”

Svar:

Det foreligger ingen slik oversikt. Det Sentrale Straffe- og Personalopplysningsregisteret (SSP) gir imidlertid en mulighet til å få fram en oversikt over antall straffedømte i det enkelte år etter type lovbrudd (hjemmelsgrunnlag). Det er imidlertid ikke mulig i SSP å skille ut de som er ”dømt for oppbevaring og bruk av narkotika til eget forbruk.”

Et utgangspunkt kan imidlertid være å ta utgangspunkt i antallet straffedømte i 2001 etter legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24, 1. ledd, som rammer ulovlig besittelse av eller bruk av narkotika. Straffelovens § 162, 1. ledd rammer den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar narkotika. Strafferammen for § 162, 1. ledd er også strengere, og det er derfor mindre grunn til å anta at straffelovens § 162, 1. ledd kommer til anvendelse i de tilfeller som gjelder oppbevaring og bruk av narkotika til eget forbruk. Slike tilfeller avgjøres som hovedregel med bøtelegging. Det sitter knapt noen i fengsel i Norge i dag som utelukkende er dømt for oppbevaring og bruk av narkotika til eget forbruk, med mindre de soner subsidiær fengselsstraff.

I følge tall fra SSP ble 5277 personer domfelt for overtredelse av legemiddellovens § 24 i 2001. Som redegjort for ovenfor må antallet personer tolkes med stor forsiktighet.

Spørsmål nr. 105:

”Har Justisdepartementet noen oversikt over hvor mange personer som i løpet av 2001 ble dømt for narkotikaforbrytelser, og som på gjerningstidspunktet var narkotikamisbruker? Dersom overnevnte statistikk ikke foreligger, ønskes det opplyst om det foreligger forskning som ser nærmere på disse spørsmålene.”

Svar:

Noen slik oversikt foreligger ikke. Det er heller ikke mulig å få fram denne typen data gjennom SSP, eller andre registreringssystemer departementet er kjent med. En slik registrering reiser i tillegg definisjonsmessige og etiske spørsmål. Det betyr at andre tilnærmingsmåter må benyttes, for eksempel forskning som nevnt i spørsmålet. Departementet kjenner ikke til slik forskning.

Spørsmål nr. 106:

”Har Justisdepartementet en oversikt over hvor mange av dem som står i soningskø som kvalifiserer for samfunnsstraff, og kan departementet gi en nøyaktig oversikt over hvor mange med ubetingede dommer under 30 dager som nå står i soningkø? En ønsker også å vite hvor lenge domfelte under disse to kategoriene i gjennomsnitt har ventet på å få komme inn til soning?”

Svar:

Departementet har for øyeblikket ikke en oversikt over hvor mange i soningskøen som kan være kvalifisert for samfunnsstraff. Departementet er i ferd med å lage et anslag for dette, og prioriterer dette arbeidet høyt.

Ved telling av soningskøen pr 30.06.02 var det 861 dommer i køen med ubetinget fengselsstraff under 30 dager. Departementet har ikke oversikt over hvor lenge domfelte i ulike domslengdekategorier har ventet på å komme inn til soning.

Spørsmål nr. 107:

”Departementet arbeider med økt bruk av dublering i enmanns-celler for soning av korte dommer ”der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig”. Kan departementet konkretisere dette nærmere, både med tanke på hvor stor denne økningen vil være, hvor dette vil skje og når man mener dette vil være helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig? SV ønsker også en begrunnelse for hvorfor departementet velger å se bort i fra brevet fra Statens helsetilsyn av 30.11.2001, hvor dublering frarådes.”

Svar:

Departementet ønsker en viss utvidet bruk av dublering i enmanns-celler pga. soningskøen. Dette virkemiddelet tas i bruk med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 17 1.ledd, siste setning: ”Innsatte skal være i enerom om natten hvis ikke helsemessige forhold eller plassmangel er til hinder for det”. En slik utvidelse vil gi et begrenset antall plasser.

Dublering i enmanns-celler skal være sikkerhetsmessig og helsemessig forsvarlig. Det innebærer bl.a. at fengslet må ha tilstrekkelig bemanning til å kunne håndtere 2 innsatte på samme celle, cellene må ha tilfredsstillende ventilasjon, lysforhold og plass for å ha to innsatte der. Dublering skal fortrinnsvis anvendes overfor innsatte med kortere dommer og det skal tas hensyn til at de innsatte uten sikkerhetsmessige problemer kan plasseres sammen.

Det er den enkelte daglige leder i fengslene som på bakgrunn av ovennevnte retningslinjer vurderer muligheten for bruk av dublering.

Departementet har ikke satt et minstekrav til antall dubleringer eller fastsatt i hvilke fengsler virkemiddelet skal benyttes. Regionene skal rapportere jevnlig til departementet om bruken av dublering. Statens Helstilsyn uttalte i høringssvaret til utkast til forskrifter til straffegjennomføringsloven bl.a.: ”Vi kan ikke anbefale at to eller flere innsatte plasseres på samme rom.” (brev av 17.09.01). Departementet mener at de restriksjonene som er lagt på bruken av dublering sikrer en forsvarlig bruk av virkemidlet.

Spørsmål nr. 108:

”Hvilke konsekvenser vil Arbeids- og administrasjonsdepartementets framlegg til statsbudsjett ha for innsatte som benytter seg av Aetat?”

Svar:

Under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak legges det opp til en økning av 600 tiltaksplasser. Prioriterte grupper ved inntak på arbeidsmarkedstiltak vil være ungdom, innvandrere og langtidsledige sosialhjelpsmottakere, personer med psykiatriske lidelser og yrkeshemmede. Mange innsatte vil komme inn under en eller flere av disse målgruppene.

Det legges opp til en økning i antall årsverk under kap. 1590 Aetat. Økningen vil medføre tettere oppfølging av mottakere av blant annet dagpenger og attføringsytelser. Dette kan være aktuelt for innsatte, også ved løslatelse.

I mars 2002 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Aetat Arbeidsdirektoratet. Det legges opp til en videreføring og styrking av samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat. Målsettingen er å styrke domfelte og varetektsinnsatte sin tilknytning til arbeidsmarkedet.

Spørsmål nr. 109:

”Hvilke strategier har Justisdepartementet for å få ned det til dels alarmerende høye sykefraværet blant fengselsbetjenter?”

Svar:

Første kvartal i år var det gjennomsnittlige sykefraværet i kriminalomsorgen 9,5 %. I løpet av annet kvartal sank det gjennomsnittlige sykefraværet med 0,7 prosentpoeng til 8,8 %. Justisdepartementet har bedt regiondirektørene om å arbeide aktivt for å få ned sykefraværet. Samtlige regioner har tatt initiativ til at fengslene inngår avtale med trygdeetaten om et mer inkluderende arbeidsliv (IA- avtaler).

Sykefraværsoppfølging skal være et element i personalpolitikken. I 1999 utarbeidet Justisdepartementet ”Rutiner for oppfølgning av sykmeldte i kriminalomsorgen”. Målet med rutinene er å hindre at sykefraværet blir av lengre varighet enn sykdommen/skaden tilsier.

Spørsmål nr. 110:

”Hvor mange av dem som ønsker å få et utdanningstilbud under soning vil bli avvist neste år? Hva er årsaken til at kun 34 av 42 anstalter har et slikt tilbud om opplæring?”

Svar:

Opplæringstilbud til kriminalomsorgens klientell er organisert under skoleverket, jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring.

Justisdepartementet har ikke rapporter som angir hvor mange som ikke får sitt ønske om utdanningstilbud oppfylt. En del større fengsler med langtidsdømte kan ha ventelister til skolene.

På bakgrunn av at rettighetene til utdanning er utvidet, er det en utfordring å få kartlagt hvor mange som har rett og plikt til grunnskole, hvor mange voksne som har rett til videregående opplæring, fornyet grunnskoleopplæring og til spesialundervisning.

Utdanningsbehov og utdanningsønsker kartlegges av det enkelte fengsel i samarbeid med skolen, eller ved at skolen foretar egen kartlegging. Det planlegges en generell kartlegging av utdanningsnivå ved innsettelse i fengsel.

Driften av fengselsundervisning skjer i dag på grunnlag av en avtale som ble inngått mellom staten ved Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkeskommunene i 1988. Det gis gjennom denne avtalen statlig tilskudd til fylkeskommunene for å drive opplæring i kriminalomsorgen. På 1970- og 1980-tallet ble antallet fengsel som fikk skole gradvis utvidet. På 90-tallet har utvidelse hovedsakelig skjedd ved utvidelse av antall fengselsplasser, som ved nybygg og ombygginger.

De fengslene som i dag ikke har skoletilbud, er fengsler der innsatte hovedsakelig har hatt kort soningstid.

Spørsmål nr. 111:

”Hva er de beregnede kostnadene for forberedelser til og gjennomføring av anbudsrunde ved bygging av nye fengselsplasser?”

Svar:

Departementet legger opp til at det skal gjennomføres en åpen anbudskonkurranse i forbindelse med det nye fengslet i Halden og planleggingen av en utvidelse av varetektskapasiteten i Bergen. For begge prosjektene tas det sikte på først å gjennomføre prosjektering og deretter en åpen anbudskonkurranse. Kostnadene knyttet til gjennomføringen av anbudsrundene kan angis først etter at prosjekteringen i Bergen og detaljprosjekteringen i Halden er gjennomført.

Spørsmål nr. 112:

”Hvilke konkrete nye tilbud vil kvinnelige innsatte få som følge av det fremlagte forslag til nytt statsbudsjett? Vil tilbudet til voldsdømte kvinner styrkes?”

Svar:

Om lag 6 % av det totale antallet innsatte er kvinner. På tross av dette er andelen kvinner som får tilbud om deltakelse i programmer høy i forhold til mannlige innsatte.

Ombyggingen av Bredtveit fengsel slik at man får egne aktivitetslokaler vil kunne gi et mer variert tilbud til kvinner.

Ved flere fengsler legges det opp til å utvide programaktiviteten for kvinner på områdene rus, vold og stressmestring.

I Stavanger fengsel legges det opp til en økning av kvinneprogrammet VINN, som er et kognitivt bevisstgjørings- og ferdighetsprogram med fokus på kommunikasjon og relasjoner.

Spørsmål nr. 113:

”Hvordan vurderer Justisdepartementet tilstanden ved Sandefjord fengsel spesielt og situasjonen for kvinnelige innsatte generelt?”

Svar:

Sandefjord fengsel har plass til 12 kvinner, som soner korte dommer. Fengslet har et stabilt personale som er opptatt av å gi kvinnelige innsatte omsorg, blant annet ved at de ansatte er kontaktbetjent. Sandefjord fengsel driver kvinneprogrammet VINN. Fengslet har en systue hvor kvinnene kan dyktiggjøre seg og oppleve mestring.

Departementets generelle inntrykk er at i de fengslene hvor det bare soner kvinner, blir kvinners behov ivaretatt på en god måte. De fleste av kvinnene soner i rene kvinnefengsler. I flere fengsler hvor kvinner soner sammen med menn, er kvinnene atskilt fra menn i egne boenheter, hvor de blir spesielt tatt vare på.

I andre fengsler bor kvinner og menn i samme fellesskap. I de tilfeller hvor kvinnene er i mindretall, er det en utfordring å ivareta kvinners særskilte behov.

Spørsmål nr. 114:

”Hvor mange av de innsatte nås ikke av målsettingen om at det skal tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff, med bl.a. kontaktbetjentordning, programmer og framtidsplan? Har Justisdepartementet statistikk over hvor stor andel av dagens innsatte som er gjengangere i systemet? Har Justisdepartementet en strategi for å sikre at påbegynte behandlingsprogrammer og –tiltak, samt utdanning og arbeidsmarkedstiltak får fullføre disse ved endt soning?

Svar:

Målsettingen er at alle domfelte og varetektsinnsatte skal ha kontaktbetjent. I de senere årene har i overkant av 20 % av de innsatte fått tilbud om kontaktbetjent. Det arbeides kontinuerlig for å øke andelen som skal få kontaktbetjent.

Målgruppen for framtidsplanlegging er domfelte med straffer som gir adgang til prøveløslatelse eller gjennomfører samfunnsstraff. Departementet har ikke dekkende oversikt over det totale antallet innsatte som ikke har framtidsplan.

I 2001 deltok 623 domfelte i et av kriminalomsorgens programmer. Programmene retter seg i hovedsak mot rusmisbrukere, volds- og tilbakefallskriminelle. Dette er en liten andel av det totale antall innsatte.

Justisdepartementet har ikke egen statistikk over hvor stor andel av innsatte som er gjengangere. Departementet vil i samarbeid med Statistisk sentralbyrå vurdere å utarbeide en bedre statistikk for tilbakefall, og innhente erfaring fra andre land som også er opptatt av dette spørsmålet.

Mulighetene for å fortsette påbegynte tiltak etter soning vil være avhengig av et godt og systematisk forvaltningssamarbeid. Justisdepartementet prioriterer dette arbeidet. Samarbeidsavtalen mellom Aetat Arbeidsdirektoratet og Kriminalomsorgens Sentrale forvaltning er et ledd i dette utviklingsarbeidet. Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet planlegger å utarbeide et felles rundskriv om samarbeidet mellom etatene.

Justisdepartementet legger opp til en tilsvarende systematisering av samarbeidet med flere etater, blant annet med etater som har ansvar for rusmiddelmisbrukere.

Spørsmål nr. 115:

”Hvilken framdrift legges til grunn fra Justisdepartementets side for etablering av de nye overgangsboligene?”

Svar:

Det arbeides med å tilrettelegge for at hybelhus og frigangshjem gradvis blir omdannet til overgangsboliger. Den videre tidsplan for dette vil bli diskutert med direktørene for kriminalomsorgsregionene i tilknytning til fordelingen av budsjettet for 2003.

Spørsmål nr. 116:

”Hvor mange av dem som ønsker seg et behandlingstilbud får et slikt? I hvilken grad er soning i lukket anstalt en hindring for et slikt tilbud?”

Svar:

Det er ikke mulig pr i dag å fremskaffe en oversikt over hvor mange personer innen kriminalomsorgen som ønsker behandling i fengsel, friomsorg eller i institusjon utenfor fengselsvesenet.

Pr 30. juni i år var det 258 personer innen kriminalomsorgen som har startet i et behandlingsopplegg med en ekstern behandler (behandling gitt utenfor fengslet). Det dreier seg blant annet om tiltak i forhold til rus, vold og sedelighet. I tillegg drives ulike programmer og tiltak i regi av fengselsvesen eller friomsorg. Vi viser i den forbindelse til svar under spørsmål 114. I tillegg kan innsatte overføres fra fengsel til behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. I 2003 legges det opp til å øke antallet overføringer.

Soning i lukket fengsel er i seg selv ikke til hinder for overføring til behandlingsinstitusjon. Generelt vil det heller ikke være noe til hinder for at innsatte i lukket fengsel deltar i behandling eller behandlingsrettede tiltak i anstalten, eller ved fremstilling eller permisjon til behandling utenfor anstalten. Man vil imidlertid alltid måtte foreta en konkret sikkerhetsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmål nr. 117:

”Det er gjennom media, bl.a. Dagsavisen og Aftenposten, samt fra NFF (pressemelding av 11/10-02) satt fokus på helsesituasjonen blant innsatte. I hvilken grad møtes dette dokumenterte behovet for en styrking av helsetilbudet, både det somatiske og det psykiske helsevernet, gjennom fremlegget til statsbudsjettet for neste år? Når vil Justisdepartementet få på plass ressursavdelingen ved Trondheim fengsel, samt en ressursenhet ved Oslo fengsel for å imøtekomme disse problemene?

Svar:

Fengselsinnsatte har høyere sykelighet enn den øvrige befolkningen. Mye tyder på at den generelle helsetilstanden blant innsatte i norske fengsler har forverret seg de siste årene. En stor andel av de innsatte har psykiske problemer, ofte sammen med rusmisbruk. Men det foreligger i dag ikke noen oversikt over innsattes psykiske helse. Innsattes psykiske helse vil dekke et vidt område, fra enklere til mer sammensatte og tyngre forhold. Justisdepartementet vil ta initiativ ovenfor Helsedepartementet for å drøfte hvordan man kan gjennomføre en best mulig kartlegging.

De innsatte som i dag søkes innlagt i det psykiske helsevernet tilhører i stor grad en gruppe med sammensatte problemer, dvs. rusproblemer, personlighetsforstyrrelser osv. Enkelte av disse vil kunne ha behov for innleggelse i det psykiske helsevernet i perioder. Flertallet innenfor denne gruppen oppfyller imidlertid ikke vilkårene for tvangsinnleggelse i det psykiske helsevernet fullt ut, hovedsakelig fordi de ikke er å anse som psykotiske. De ville derfor heller ikke vært innlagt i en psykiatrisk avdeling hvis de hadde vært ute i samfunnet, men fått poliklinisk psykiatrisk behandling. Denne behandlingen skal de også ha krav på som innsatte.

Selv om det kan synes som den psykiske helsen hos innsatte har blitt vesentlig dårligere de siste årene, er det viktig å påpeke at ifølge helsemyndighetene vil de fleste ikke ha behov for innleggelse, men behov for god oppfølging fra psykolog, psykiater og psykiatrisk sykepleier mens de er i fengsel.

Den pågående Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 vil øke både kvalitet, tilgjengelighet og kapasitet innenfor det psykiske helsevern. Dette vil også komme de innsatte i fengsel til gode.

Etablering av en ressursavdeling ved Trondheim fengsel har ikke vært prioritert av ressursmessige årsaker. Innføringen av forvaringsordningen og opprustningen av Ila fengsel, forvaring og sikringsanstalt medfører en betydelig bedring av forholdene også for den målgruppen ressursavdelingen i Trondheim er planlagt for.

Departementet har ingen konkrete planer om en egen ressursenhet ved Oslo fengsel.

Spørsmål nr. 118:

”I Justisbudsjettet 2002-2003 side 80, pkt Post 01 Driftsutgifter går det fram at 1 million kroner overføres fra Sosialdepartementets budsjett til kap. 430 i forbindelse med at ansvaret for å refundere utgifter til forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming skal overføres fra Justisdepartementet fra 1.7.2003. En ber om tilbakemelding for hvordan en har beregnet dette tallet, hvor mange psykisk utviklingshemmede det dreier seg om, og i hvilke institusjoner forvaringen skal finne sted?”

Svar:

De økte kostnadene til administrering av tilskuddsordningen er beregnet til 1 mill. kr (jf Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) Om lov om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover m.m). Kostnadene er lønn og øvrige driftsutgifter til 2 stillinger.

Ved årsskiftet 2001- 2002 befant rundt 30 sikringsdømte med psykisk utviklingshemning seg i de kommunale omsorgstiltak. Alle de rundt 30 som omfattes av tilskuddsordningen er ilagt sikring.

Det vil ta noe tid før ordningen også vil omfatte forvaringsdømte i kommunal omsorgsbolig. Dette vil først skje når det blir aktuelt med prøveløslatelse innen den aktuelle gruppen.

Spørsmål nr. 119:

”Regjeringen er svært opptatt av modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Hvilke grep vil Justisdepartementet ta på sine områder i den forbindelse? Mener Justisdepartementet at bevilgede midler over eget budsjett brukes på en effektiv måte?”

Svar:

Justisdepartementet har de siste årene lagt ned mye arbeid i å effektivisere og fornye justissektoren. Dette har blant annet resultert i større reformer i de ulike delsektorene i justissektoren; politireformen, tinglysingsreformen, ny domstolsstruktur og ny struktur i kriminalomsorgen. Hovedfokus i kommende budsjettperiode vil være å få iverksatt de nye strukturene som er besluttet, samt å etablere hensiktsmessige arbeidsmåter innen rammene for disse. Tiltakene i justissektoren er rettet mot borgerne som helhet, med tanke på effektivisering, forenkling og tilpasning av justissektorens tjenestetilbud.

Justisdepartementet vil også foreta endringer på rednings- og beredskapsområdet, jf. St. meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet – Veien til et mindre sårbart samfunn. Meldingen er til behandling i Stortinget. Justisdepartementet spiller også en aktiv rolle i arbeidet med forenkling av lovgivning og regler i forbindelse med modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Justisdepartementet vil også fremover fokusere på et løsningsorientert samarbeid mellom aktørene i straffesakskjeden.

Justisdepartementet mener at bevilgede midler over eget budsjett benyttes til nødvendige og prioriterte tiltak.

Spørsmål nr. 120:

”Har innsatte tilstrekkelig tilgang til bibliotektjenester?”

Svar:

Det er Statens bibliotektilsyn som har ansvaret for bibliotektjenesten i fengslene. I 2001 hadde 12 fengsler en statlig støttet bibliotektjeneste, som dekker 54 % av soningsplassene.

Spørsmål nr. 121:

”Driftsutgiftene til kriminalomsorgen har økt, men det kommer ikke frem i Justisbudsjettet 2002-2003 side 80, pkt. Post 01 Driftsutgifter hva som er den beløpsmessige økningen av overføringen til friomsorgen. En ber om en tilbakemelding om disse tallene, samt hva som er det beregnede behov for denne etaten.”

Svar:

Justisdepartementet fordeler bevilgningen på kap. 430, post 01 til de 6 kriminalomsorgsregionene. Det er regiondirektøren som har ansvaret for å fordele regionens driftsramme mellom fengslene og friomsorgskontorene. For 2002 har regiondirektørene fordelt om lag 8 % av tildelt ramme til friomsorgskontorene.

For 2003 er driftsbudsjettet til kriminalomsorgen foreslått styrket med 7,5 mill. kroner til å gjøre promilleprogramordningen landsdekkende ved å innføre den ved friomsorgen i Telemark, Oslo, Akershus, Oppland, Møre og Romsdal, Troms og Finnmark.

Spørsmål nr. 122:

”Hva er den reelle endringen på kapittel 400 Justisdepartementet, dersom man korrigerer for foretatte og forestående omorganiseringer (Domstolsavdelingen m.v.)?”

Svar:

Bevilgningen på kap. 400 er reelt ikke styrket, men i det vesentlige videreført ift. saldert budsjett 2002, korrigert for pris- og lønnskompensasjon.

Spørsmål nr. 123:

”Hvilke grep vil Justisdepartementet foreta seg for å kompensere for nedgangen i henvendelser til Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark, og hva går den omtalte dialogen med Sametinget ut på?”

Svar:

Justisdepartementet har merket seg nedgangen i henvendelser til Rettshjelpkontoret i Indre Finnmark. Gjennom blant annet dialogen med Sametinget vil departementet søke å kartlegge årsakene. En årsak kan muligens være at muligheten for å få bistand ved kontoret innenfor de grenser rettshjelploven setter, oppfattes som snevrere enn de faktisk er. Da departementet i fjor kommuniserte ut Stortingets signaler om at rettshjelpkontoret må følge rettshjelploven, jfr. Innst. S. nr. 181 (1999 - 2000) side 8, pekte departementet samtidig på at den samiske befolkning i noen tilfelle er gitt fri rettshjelp ut over det som norske borgere er gitt, ut fra grl. § 110 og Norges internasjonale forpliktelser etter ILO konvensjonen m.m. Departementet vurderer å gjenta og presisere dette og dessuten noe mer konkret peke på hvilke muligheter rettshjelploven faktisk hjemler til å innvilge fri rettshjelp.

Dialogen med Sametinget er startet etter initiativ fra Sametinget som ønsker å være med å styre rettshjelptilbudet til den samiske befolkning, herunder rettshjelpkontoret i Indre Finnmark. Departementet har i prinsippet og i forståelse med Kommunal- og regionaldepartementet stilt seg positiv til dette. Man drøfter nå den praktiske gjennomføringen av dette.

Spørsmål nr. 124:

”Under Justiskomiteens høringer i fjor kom det fram at studentrettshjelpstiltakene sliter med å rekruttere frivillige, og det ble henvist til justisbudsjettet samt endringer i Lånekassens betingelser som årsaker til dette. Mener Justisdepartementet man har imøtekommet denne bekymringen med det fremlagte forslaget til statsbudsjett, og vil Justisdepartementet ta initiativ overfor Utdanningsministeren for å legge forholdene bedre til rette for å sikre disse viktige tiltakene?”

Svar:

Det fremstår som uklart for Justisdepartementet om studenttiltakene faktisk sliter med å rekruttere frivillige. For øvrig har Justisdepartementet for over ett år siden sagt seg villig til å fremme deres synspunkter overfor Utdannings- og forskningsdepartementet. Dette arbeidet ble stilt i bero etter ønske fra studenttiltakene, da de ønsket å komme med innspill til dette fremstøtet. I et møte mellom Justisdepartementets politiske ledelse og de daglige lederne ved studenttiltakene i juni i år, ble det understreket at dette tilbudet fortsatt står ved lag.

Spørsmål nr. 125:

”Justisministeren sa senest under trontaledebatten at konfliktrådene bør benyttes oftere, spesielt med tanke på barne- og ungdomskriminalitet. Mener Justisdepartementet det framlagte budsjettforslag er i tråd med en slik målsetning?”

Svar:

Under trontaledebatten sa Justisministeren at ”vi vet at det å berge barn og unge fra kriminalitet starter lenge før møtet med politiet. Det starter også i min tankeverden ved bruk av konfliktråd”. Justisministeren har ved flere anledninger understreket at økt bruk av konfliktråd ikke bare har en forebyggende effekt, men også kan lette trykket på straffesakskjeden; politi- og påtalemyndigheten, domstoler og fengselsvesen.

I 2001 mottok konfliktrådene 6134 saker fra påtalemyndigheten, fordelt på 2922 straffesaker og 3212 sivile saker. De fleste sivile sakene gjaldt barn under 15 år som hadde begått ellers straffbare handlinger. Totalt ble 4811 saker meglet. Den typiske konfliktrådssaken i 2001 var en 15 – 17-årig gutt anmeldt for skadeverk. I slike saker mener departementet at det ligger store fordeler i konfliktrådsbehandling sammenlignet med tradisjonell strafferettslig behandling. Her er sakstilfanget potensielt stort.

Justisdepartementet mener at man til en viss grad kan konfliktrådsbehandle flere saker med uendret budsjett. Konfliktrådenes organisasjon og aktiviteter er vel etablert. Selv om legmeglerne får godtgjørelse for sitt arbeid, er det i stor grad et frivillig element her. Dette bør man i noen utstrekning kunne trekke på.

Problemet har i større grad vært sakstilfanget til konfliktrådene. Man kan gjøre ulike grep for at konfliktrådene skal få overført flere saker. Derfor arbeider departementet med ulike tiltak for å få opp sakstilfanget til konfliktrådene, som bl.a. vil innebære en endring av praksis i politiet og påtalemyndigheten.

Spørsmål nr. 126:

”I brev av 22/8-02 fra Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn kommer det fram et ønske om å oppgradere dommerstandens kunnskap mht. sedelighetsforbrytelser. Vil Justisdepartementet følge opp dette ønsket?”

Svar:

Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn tar opp et meget viktig spørsmål for sikring av en god og rettferdig behandling av noen av våre aller svakeste i rettssystemet. Å finne best mulig løsninger her er noe justisministeren er opptatt av, og hvor Justisdepartementet ønsker å prioritere innsats.

Justisdepartementet arbeider med igangsetting av en evaluering av regelverk og praksis for dommeravhør og observasjon av barn. Som ledd i dette arbeidet vil vi også se på dommernes kompetanse til å gjøre avhør i slike saker og muligheter for å heve kompetansen her.

Når det gjelder bevilgning til kompetanseheving for dommerstanden, skjer dette i regi av Etterutdanningsrådet for dommere. Bevilgninger til Etterutdanningsrådet for dommere er en del av administrasjonen av domstolene som fra 1. november 2002 overtas av Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen prioriterer og disponerer her innenfor rammebevilgningen i Statsbudsjettet, uavhengig av Justisdepartementets instruksjonsmyndighet.

Spørsmål nr. 127:

”Hvordan vurderer Justisdepartementet tilbudet til og tilretteleggingen for innsatte med barn?”

Svar:

Besøksfasilitetene når det gjelder det å motta barn i fengslene er betydelig bedret de senere årene. Man prøver å tilrettelegge forholdene for innsatte som er foreldre med den daglige omsorgen for barn, så langt det er mulig. Det legges vekt på å få til alternative ordninger som bruk av fremstilling og korttidspermisjoner for kontakt mellom foreldre og barn. For kvinner med daglig omsorg for små barn benyttes overføring etter straffegjennomføringsloven § 12 til soning i mødrehjem og lignende institusjoner.

Spørsmål nr. 128:

”Hvilke private og frivillige organisasjoner fikk støtte over Justisdepartementets budsjett i inneværende år? Hvilke fikk redusert støtten, og hvorfor? Hvordan kvalitetssikres tilbudet som gis fra slike organisasjoner.”

Svar:

Svaret er konsentrert om tilskuddsordninger innen kriminalomsorgen, politiet og redningstjenesten. Nedenfor følger en oversikt over hvordan tilskuddene på disse områdene for inneværende år er fordelt.

Justisdepartementet forvalter også enkelte tilskuddsposter innen rettshjelp, erstatninger for voldsofre mv. Disse typer utbetalinger skjer i vesentlig grad etter særskilt behandling av enkeltsaker, noe som departementet anser å ligge utenfor det spørsmålet dreier seg om.

Kriminalomsorgen:

Tilskudd gis over kap. 430, post 70, og dekker i hovedsak tilskudd til aktiviteter og rehabiliterende tiltak for domfelte. Tilbudet kvalitetssikres gjennom kontakt med ulike fengsler/friomsorgskontor, faste rutiner for rapportering til departementet, og gjennom besøk til enkelte av organisasjonene.

Politiet:

Tilskudd gis over kap. 440, post 70 Tilskudd, og dekker ulike kriminalitetsforebyggende tiltak, samt tilskudd til Politihistorisk selskap, Politiets pensjonistforbund og til Norsk politiidrettsforbund. Tilbudet kvalitetssikres gjennom kontakt med tilskuddsmottakerne, samt rutiner for rapportering til departementet om bruken av midlene. Det er et fåtall av organisasjonene som mottar tilskudd til drift. Der det er tilfelle, er tilskuddene videreført på samme nivå som 2001. De øvrige mottakerne får i hovedsak tilskudd til ulike prosjekter eller tidsavgrensede aktiviteter, slik at både mottakere og beløp vil variere fra år til år.

Redningstjenesten:

Tilskudd gis over kap. 455, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten. Tilskudd blir fordelt og kvalitetssikret i samråd med Hovedredningssentralene og gjennom faste årlige møter med de ovennevnte organisasjonene. De er pålagt skriftlig rapportering til Justisdepartementet innen 15. juli, 15. oktober, og ved årsrapport innen 31. januar. Det er kun foretatt små endringer av ”fordelingsnøkkelen” i de senere år.

Spørsmål nr. 129:

”I følge NFF er det ikke foreslått tilstrekkelige driftsmidler til å kunne drive den foreslåtte åpningen av nye soningsplasser ved Trondheim og Oslo fengsler. I følge NFF er det behov for 21 stillinger og driftsutgifter for øvrig som kan beregnes til ca. to millioner kroner på årsbasis. 21 stillinger i drift koster i følge forbundet ca. 8,4 millioner kroner, til sammen koster de foreslåtte celleplassene ca. 10 millioner kroner. Hvor mener Justisdepartementet disse midlene skal hentes, og hva vil dette eventuelt gå på bekostning av?”

Svar:

Kapasiteten ved Trondheim fengsel utvides med 11 plasser ved at det settes opp brakker innenfor muren til en midlertidig helseavdeling. Det ble bevilget 3 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2002 til kjøp av brakker. Det er lagt opp til å benytte eksisterende bemanning ved fengslet til drift av de nye plassene.

Kapasiteten ved Oslo fengsel har fra mars 2002 vært redusert fordi politiet har disponert 40 plasser i forbindelse med ombygging av politiarresten. Plassene skal etter planen gjenåpnes i begynnelsen av 2003. Kriminalomsorgens driftsramme er ikke redusert i den perioden kapasiteten ved fengslet er redusert, og det er derfor ikke lagt opp til en styrking av budsjettet i 2003 som følge av en gjenåpning av plassene.

Spørsmål nr. 130:

”I rapporten ”Kvalitet i varetektsarbeidet” (KRUS Dokumentasjon & debatt nr. 1/2002) kommer det fram at Oslo fengsel i varierende grad oppfyller retningslinjene i rundskriv 6/97. Det er sannsynlig at dette også har gyldighet for andre anstalter. I hvilken grad vil departementet følge opp konklusjonene fra nevnte rapport, og i hvilken grad er det realistisk å få til positive endringer hos de innsatte ut fra realitetene i det fremlagte forslaget til budsjett?”

Svar:

Straffegjennomføringsloven trådte i kraft 1. mars 2002.

Samtidig trådte forskriften til loven i kraft. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har i tillegg laget et omfattende sett med retningslinjer til loven. Rundskriv 6/97 ble utgitt med hjemmel i den dagjeldende fengselslov, og er nå opphevet. Innholdet er imidlertid videreført og videreutviklet i retningslinjene til straffegjennomføringsloven.

Retningslinjene fokuserer særlig på hvordan varetektsinnsatte skal behandles i fengsel. Det skisseres i den forbindelse ulike tiltak for å forebygge negative virkninger av isolasjon. Det er et viktig tiltak at varetektsinnsatte så langt det er praktisk mulig skal tilbys kontaktbetjent. Andre tiltak som skal bidra til å forebygge negative virkninger av isolasjon er at varetektsinnsatte skal kunne tilbys deltakelse i arbeid, opplæring, ulike former for programvirksomhet, trim og selvstudier. Til sammen vil dette være bidrag til en positiv endring totalt sett for varetektsinnsatte. Vi vil også påpeke at økt fokus på forvaltningssamarbeid er viktig i denne sammenheng. Det er her særlig grunn til å fremheve dagens samarbeid mellom Aetat og kriminalomsorgen.

Spørsmål nr. 131:

”Hvilke kostnader legges til grunn i forbindelse med forberedelser til og gjennomføring av anbudsrunder for fangetransport, samt uttransportering av asylsøkere?”

Svar:

Politidirektoratets prosjekt som skal utrede dette arbeider med å spesifisere hvilke modeller og forutsetninger som skal ligge til grunn for en åpen anbudskonkurranse. Det vil kunne være aktuelt med ulike modeller, avhengig av de lokale forhold i prøveområdene. Som nevnt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil forslag til prøveordning foreligge ved årsskiftet. Før dette foreligger er det derfor ikke mulig å besvare spørsmålet.

Spørsmål nr. 132:

”Hva er den budsjettmessige effekt av å øke grunnsatsen for rettsgebyret ytterligere (ut over departementets eget forslag) med hhv. 10, 20 og 30 kroner?”

Svar:

En økning av rettsgebyret med 10 kroner (til 710 kroner) anslås å gi en inntektsøkning på om lag 20,2 mill. kroner på JDs budsjett, fordelt med ca. 14,9 mill. kroner på kap. 3410, post 01, ca. 2,3 mill. kroner på kap. 3410, post 04 og ca. 3 mill. kroner på kap. 3440, post 01.

En økning av rettsgebyret med 20 kroner (til 720 kroner) anslås å gi en inntektsøkning på om lag 40,6 mill. kroner på JDs budsjett, fordelt med ca. 29,9 mill. kroner på kap. 3410, post 01, ca. 4,7 mill. kroner på kap. 3410, post 04 og ca. 6 mill. kroner på kap. 3440, post 01.

En økning av rettsgebyret med 30 kroner(til 730 kroner) anslås å gi en inntektsøkning på om lag 60,8 mill. kroner på JDs budsjett, fordelt med ca. 44,8 mill. kroner på kap. 3410, post 01, ca. 7 mill. kroner på kap. 3410, post 04 og ca. 9 mill. kroner på kap. 3440, post 01.

En økning i rettsgebyret vil også generere inntekter på NHDs budsjett (Brønnøysundregistrene).