Svar til Linda C. Hofstad Helleland på spørsmål nr. 3 vedrørende SINTEF og skatteplikt

Svar på spørsmål nr. 3 til spørretimen 13.02.2008 fra representanten Linda C. Hofstad Helleland

Stortingets president
Høyesterett har besluttet å ikke behandle SINTEFs anke om skatteplikt. Dommen fra lagmannsretten innebærer en skattekostnad for SINTEF på rundt 30 millioner kroner i årene 2001-2007. Dette kan åpne for flere lignende skattesaker. Det er store forventninger i forskningsmiljøene til at skatteloven endres slik at de også fritas for inntektsskatt. Vil statsråden fremme forslag til endring av skatteloven slik at inntektsbeskatningen for denne typen forskningsinstitutter fjernes?

 

President
Høyesteretts kjæremålsutvalg mente at det ikke var forhold som tilsa at SINTEFs anke skulle bli prøvd av retten, og lagmannsrettsdommen som stadfester ligningen av SINTEF for inntektsårene 2001 og 2002 er dermed rettskraftig.

Etter skatteloven er inntekt vunnet ved virksomhet skattepliktig. Forskningsaktivitet kan være ideell og uten erverv til formål, men kan også utøves som ledd i en kommersiell aktivitet med sikte på å generere overskudd.  Det er forskningsinstituttenes virksomhetsinntekter generert ved kommersiell forskning som er gjenstand for skatteplikt, og ikke forskningen i seg selv.

Lagmannsrettens dom slår fast at over 90 prosent av SINTEFs inntekter i 2002 skriver seg fra oppdragsforskning. Retten konkluderer med at slik forskning mot vederlag i større grad har likhetstrekk med annen tjenesteytelse enn virksomhet som tar sikte på å realisere et ideelt formål. Lagmannsretten uttaler videre at deler av SINTEFs virksomhet vil være i direkte konkurranse med  skattepliktige innenlandske selskaper, f eks Det Norske Veritas. En regel som fritar SINTEF og de ca 60 andre forskningsinstituttene fra skatt på virksomhetsinntekter, vil kunne gi disse instituttene en skattefordel og dermed kunne vri konkurransen mellom disse og skattepliktige virksomheter. En slik regel vil også innebære en uheldig forskjellsbehandling av inntekter fra forskningsvirksomhet i forhold til inntekt fra andre typer virksomhet.

Forskningsinstituttene forvalter imidlertid til dels større formuesverdier, som i utgangspunktet er formuesskattepliktige. På bakgrunn av et forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i fjor høst at eiendeler som benyttes i forskningsaktiviteter skal være fritatt fra formuesskatt. Regelen trådte i kraft 1. januar i år. Etter regelendringen vil instituttenes skattebyrde være svært begrenset. Denne endringen, og de sterke hensynene som taler mot en regel om inntektsskattefritak, gjør at jeg ikke vil foreslå å endre skatteloven slik at forskningsinstituttene fritas fra inntektsskatt.