President,
Velgerne ønsket forandring i 2005. Derfor vant
vi rød-grønne valget. Derfor legger Regjeringa fram et budsjett for
2007 som vil forandre Norge:
Vi vil styrke fellesskapet.
Vi vil ta ansvar for miljøet.
Vi vil fordele rettferdig.
Vi vil skape verdier i hele landet.
Statsbudsjettet for 2007 viser at Regjeringa er
godt i gang med å oppfylle Soria Moria-erklæringen og holder de
løftene vi gav velgerne.
Vi er heldige i Norge. Vi har handlingsrom. Vi
kan velge hva vi synes er viktigst – og satse på det. Den forrige
regjeringa valgte skattelette. Det hadde en pris. Prisen var for få
barnehageplasser. I skolen var prisen færre lærere. De eldre
betalte prisen når de fikk for dårlige tjenester.
Dette vil vi forandre. De store pengene skal gå
til de store oppgavene. Vi skal bygge den norske velferdsstaten
videre ut.
President,
Det har aldri før i historien vært så mange
mennesker i landet som har en jobb. Antall sysselsatte har økt med
70 000 personer de siste 12 månedene, og det er blitt
36 000 færre arbeidsløse.
Lav arbeidsløshet og høy sysselsetting er de
viktigste målene i den økonomiske politikken. Å ha en jobb gir
tilhørighet og mulighet til å bidra. Det skaper inntekt for den
enkelte og verdier for oss alle. Å få lønn i stedet for trygd betyr
økt velstand for den som var arbeidsløs. Det er viktig for
rettferdig fordeling.
Norge er nå inne i sitt fjerde år med sterk
økonomisk vekst. Nå er det om å gjøre å sikre at vi kan ha lav
arbeidsløshet i mange år framover. Regjeringa legger fram et
statsbudsjett som vil bidra til nettopp det.
Bruker vi for mye oljepenger, er det fare for at
mange arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor går tapt. Da kan
arbeidsløsheten øke igjen. Hvis renta går raskt og mye opp, kan
mange få store gjeldsproblemer. Gjeldskrise er dårlig
fordelingspolitikk.
Vi foreslår å bruke 71 mrd. oljekroner i 2007.
Det tilsvarer forventet realavkastning av Statens Pensjonsfond –
Utland på 4 %. Vi følger handlingsregelen, slik vi har sagt. Dette
gir rom for å bruke 6 mrd. flere oljekroner i 2007 enn i 2006. Vi
har aldri brukt flere oljekroner over et statsbudsjett noen
gang.
Samtidig fører vi skattene tilbake til
2004-nivå. Innenfor disse rammene har vi ryddet plass til store og
viktige reformer som folk vil merke i sin hverdag.
President,
Barn er det mest verdifulle foreldre har, de er
besteforeldres største glede og de er hele samfunnets framtid. Det
viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Derfor betyr
statsbudsjettet for 2007 en massiv satsing på fellesskapsløsninger
for barn og unge.
Det har aldri tidligere vært lagt fram et
statsbudsjett med en så sterk satsing på barnehager: En økning på
3,2 mrd. kroner. Det mener vi må til for at vi skal nå full
barnehagedekning i 2007. Budsjettet gir rom for at 15 800 nye
barn kommer i barnehage i 2007, som tilsvarer de barna som står på
venteliste ved inngangen til 2007. Det pågår nå en nasjonal dugnad
for å sikre alle barn en barnehageplass. Kommunene er med.
Foreløpige tall tyder på at kommunene i år vil legge seg i selen
for å finne gode løsninger – raskt.
Det er jammen på tide!
Småbarnsforeldre er i en fortvilet situasjon når
de ønsker seg en barnehageplass, men ikke finner et trygt sted til
barnet sitt. En barnehagestyrer jeg snakket med fortalte at
hun daglig i hele august måned fikk besøk i barnehagen av foreldre
og småbarn som ikke hadde plass, men som prøvde siste utvei:
Troppet opp med barnet, tok sjansen på at det viste seg fra sin
beste side og håpet i det lengste at det likevel fantes en ledig
plass til akkurat dem. Men alle måtte dra igjen med
uforrettet sak. Hun visste ikke hvilke løsninger de fant til slutt,
men vi vet at mange tråkler det til med en nabo, en dagmamma, en
bestemor – det er en slitsom virkelighet.
Regjeringas mål er at ingen småbarnsforeldre
skal ha en slik hverdag. Vårt mål er at alle barn skal ha et godt
barnehagetilbud. Det er en viktig investering for samfunnet. Barn
formes mest i sine tidligste leveår. En god barnehage gir et godt
grunnlag for læring resten av livet.
President,
Arbeidskraft og kompetanse er den viktigste
kilden til framtidig inntekt. Regjeringa investerer i barn og
i kunnskap. Norges viktigste formue er ikke olje og gass.
Norges viktigste formue er folk. Det hver enkelt av oss kan bidra
med til fellesskapet er vår viktigste ressurs. Skolen må ta i
bruk barn og unges nysgjerrighet og lærelyst. Den skal formidle
kunnskap og møte det enkelte barns behov. Alle barn må trekkes med
fra starten for at flest mulig skal være med på å bygge
framtids-Norge.
Vi gjennomfører Kunnskapsløftet, men med viktige
forandringer. Privatisering av fellesskolen var et blindspor. Det
har vi forlatt. Det ville gitt økte forskjeller og mer
sentralisering. Nå satses det på fellesskolen landet rundt. I
valgkampen sa vi ”Bunnen er nådd for skole-Norge. Nå skal pila peke
oppover”.
Aurskog-Høland kommune er ett konkret eksempel
på én av mange kommuner der det nå går i riktig retning. De har i
år videreutviklet sine tjenester til innbyggerne på en lang rekke
områder. I skolene er oppfølgingen av Kunnskapsløftet styrket,
elevene har fått flere voksne å henvende seg til, de har fått en
ordning med gratis frukt og grønt, alle skolene har fått installert
vannkjølere (som er en selvfølge på mange arbeidsplasser) og ikke
minst er alle skoletoalettene pusset opp. Det har blitt flere
ansatte innen pleie og omsorg, vedlikeholdet av kommunens bygninger
er styrket, de fire nyrenoverte svømmebassengene i kommunen er åpne
ni måneder i året til glede for skoleelever og resten av
befolkningen, kommunen har styrket musikk- og kulturskolen, de gir
mer penger til lag og foreninger og styrker støttekontaktordningen
for barn og unge.
Vi har et høyt utdanningsnivå i
Norge og et godt utdanningssystem. Men mange har for dårlig faglig
utbytte av skolegangen. Vi foreslår å bevilge 1,4 mrd. kroner
til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Mesteparten skal gå
til ulike tiltak for å styrke kvaliteten i skolen. Det betyr
kompetanseutvikling for lærere og andre tilsatte i skolen, nye
læremidler, styrking av en rekke fag blant annet realfag og språk,
og bedre læring for språklige minoriteter for å nevne noe. Det
betyr også å stimulere til mer variert og motiverende
undervisning.
Jeg har lyst til å nevne spesielt
en nyvinning i kunnskapsløftet som elevene i ungdomsskolen vil
merke godt. Fra og med i år vil vi gradvis innføre tiltak som skal
sikre elevene mer tilpasset opplæring, i form av det vi kaller
”programfag til valg,”. Dette innebærer økt samarbeid mellom lokalt
arbeidsliv og nærings- og samfunnsliv, og større utfordringer i
skolen. For eksempel kan elever i 10. årstrinn ved Nordberg
ungdomskole, ta matematikk og engelsk på Videregående trinn 1 ved
Berg og Grefsen videregående skoler.
Vi vil også sikre gode skolebygg. Det gir klare
signaler om at skole er viktig og at barn og unge er
betydningsfulle. Det gir bedre arbeidsmiljø for små og store.
Derfor utvider vi investeringsrammen for skolebygg med 2 mrd.
kroner.
Mange elever og foreldre i videregående skole
får en stor regning hver høst til skolebøker og utstyr. Regjeringa
ønsker at all ungdom skal ha reell mulighet til å ta videregående
utdanning. Derfor starter vi reformen med gratis læremidler i den
videregående skolen i statsbudsjettet for 2007. Vi starter med
gratis lærebøker og digitale læremidler for andre trinn det første
året. Deretter for tredje trinn, og fra 2009 er reformen
fullt ut gjennomført når også første trinn er med. I tillegg
foreslår vi stipend gjennom Statens Lånekasse til andre nødvendige
læremidler.
Samtidig som vi skal ha et godt skoletilbud til
alle, skal vi ha forskning og utvikling på et høyt nivå.
Regjeringa har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i
Norge til 3 pst av BNP innen 2010. Det er et ambisiøst mål og skal
være et spleiselag mellom staten og næringslivet. Vi øker
forskningsbevilgningene over statsbudsjettet nominelt med nesten
900 mill. kroner. Og vi øker forskningsfondet med 10 mrd.
kroner.
President,
Norge har ett av verdens beste helsevesen. Vi
har høy kompetanse og god service. Vi behandler flere pasienter enn
noen gang. De aller fleste av dem kan fortelle at de har fått en
utmerket behandling av omsorgsfulle fagfolk. Vi vil gjøre et godt
helsebudsjett enda bedre. Alle skal få et godt helsetilbud,
uavhengig av hva de tjener eller hvor de bor. Bevilgningene
til drift i helseforetakene økes reelt med 1,6 mrd. kroner.
Herunder bevilges det 104 mill. kroner til å rette opp
skjevfordelingen av Helse Vest og Helse Midt-Norge.
Altfor mange mennesker i Norge sliter med
psykiske lidelser, uten å få nødvendig oppfølging. Det er ille for
den enkelte og det rammer deres nærmeste. Opptrappingsplanen
for psykisk helse vil være i sitt niende og nest siste år i 2007.
Vi foreslår 700 mill. kroner mer til å gjennomføre denne planen
neste år. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak
for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre.
Regjeringa vil i høst ferdigstille en
opptrappingsplan for arbeidet mot rusproblemer. Styrking av
kommunesektoren og sykehussektoren er en viktig del av arbeidet.
Samtidig kreves det særlige tiltak. Planen skal koordinere
innsatsen, og Regjeringa foreslår 50 mill. kroner mer til tiltak
for rusomsorg.
Den viktigste innsatsen for helse og omsorg
gjøres hver dag i alle norske kommuner. Det er i kommunene eldre og
pleietrengende skal få det tilbudet som er nødvendig for å leve
verdige liv. Rundt 40 pst. av kommunenes budsjetter går til helse
og omsorg. Derfor var det så viktig for den rød-grønne regjeringa å
gi kommunene et skikkelig løft så raskt vi kunne.
For alle lokalsamfunn gjorde regjeringsskiftet
en stor forskjell. I fjor høst økte vi samlede inntekter i
kommunene med 4,6 mrd. kroner i forhold til Bondevik-regjeringas
budsjettforslag. Mesteparten var en økning i de frie inntektene. I
Revidert nasjonalbudsjett anslo vi veksten i samlede inntekter i
inneværende år til 7,1 mrd. kroner, blant annet etter påplussinger
til barnehager.
Satsingen på velferd og levende lokalsamfunn
fortsetter i 2007 når vi foreslår en reell økning i kommunenes
inntekter på 5,4 mrd. kroner – 2,4 mrd. kroner av dette er vekst i
frie inntekter.
I tillegg til denne satsingen får
kommunesektoren beholde store ekstra skatteinntekter i 2006. Dette
løfter inntektene deres med ytterligere 2 mrd. kroner netto i
inneværende år. Etter dette er den anslåtte veksten i frie
inntekter i 2006 den høyeste veksten i prosent på 15 år. Når det
gjelder veksten i samlede inntekter de siste 15 årene, er det bare
på begynnelsen av 1990-tallet og i 1997 at veksten har vært på
høyde med inneværende år.
President,
Regjeringa vil sikre grunnlaget for velferd
gjennom å prioritere fellesskapet på statsbudsjettet og gjennom
bevilgninger til kommunene. Da gjør vi vår del av
jobben. Men arbeidet blir ikke gjort uten at alle dem som
står i førstelinje i velferds-Norge hver dag og gjør sin viktige
jobb, førskolelærere og assistenter, sikrer den gode barnehagen,
lærere får den oppvoksende slekt til å mestre nye utfordringer,
helse- og omsorgsarbeidere avgjør om den enkelte blir møtt med
respekt og forståelse.
Vi vil gjerne samarbeide med alle dem som gjør
jobben hver dag. Offentlig sektor skal fornyes og forandres
sammen med de ansatte. Mange var slitne av stadig nye runder med
kutt og innstramminger under den forrige regjeringa. Når vår
regjering kan legge solide budsjetter i bunnen vet vi at det gir et
bedre utgangspunkt for at dyktige folk kan gjøre en god jobb.
Tjenestene i offentlig sektor skal være av høy
kvalitet og lett tilgjengelige for alle. Vi har derfor intensivert
arbeidet med bruk av åpne standarder i offentlig sektor. Det sikrer
at den enkelte selv skal kunne velge hvilken programvare hun ønsker
å bruke mot offentlige IT-tjenester.
Regjeringa foreslår derfor å bevilge 10 mill.
kroner til arbeid med åpne standarder og åpen kildekode. For
innbyggerne betyr dette at de ikke trenger dyre programmer for å
kommunisere med det offentlige, og dermed blir offentlige tjenester
mer tilgjengelige for alle.
President,
Frihet fra vold, mishandling og kriminalitet er
et viktig velferdsgode. Regjeringa øker derfor innsatsen for
å bekjempe kriminalitet. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer,
reagere raskere og rehabilitere bedre. Vi øker kapasiteten i
fengslene og reduserer soningskøene. Det blir opprettet over 300
nye soningsplasser i løpet av 2006 og 2007. Dette er den største
økningen på svært lang tid. Byggingen av Halden fengsel starter i
2007, og fengslet skal stå ferdig i 2009. Det vil gi 250 nye
soningsplasser. Samtidig øker vi innsatsen for at fanger skal bryte
med kriminalitet etter endt soning, når vi styrker opplæring og
andre tilbud i fengslene.
Regjeringa vil samtidig øke opptaket til
Politihøgskolen til det største antallet siden 1998. Det er
viktig for å sikre rekruttering og økt bemanning i politi- og
lensmannsetaten på sikt.
Svært mange andre områder på budsjettet har også
stor betydning for å forebygge kriminalitet og å støtte fanger som
vil bryte med kriminalitet. Over halvparten av innsatte i norske
fengsler har et rusproblem. Derfor er satsing mot rusproblemer også
en viktig del av bekjempelse av kriminalitet. Forebyggende
arbeid for barn og unge er viktig i seg sjøl – men skaper også et
tryggere samfunn.
President,
Regjeringa ønsker at folk flest skal ha mulighet
til gode opplevelser, livskvalitet og nye impulser. Derfor innfrir
vi Kulturløftet fullt ut i statsbudsjettet for 2007. Vårt mål
er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014.
Når vi øker bevilgningene med ca 460 mill. kroner, er vi i rute til
å nå dette målet.
Få andre budsjettområder når så mange og gir så
mye aktivitet for pengene. Neste års kultursatsing betyr økt
satsing på orkestre og skolekorps, styrking av museer, scenekunst
og nasjonale kulturbygg, film og rock – og flere
frivillighetssentraler. Totalt er det mer enn 250 formål som får
små eller store påplussinger. Hver av dem utløser engasjement,
aktivitet, kreativitet og glede!
Vi håper at det vil være til oppmuntring og
inspirasjon for alle dem som gjør en stor og frivillig innsats for
barn og unge.
President,
Norge er et av landene i verden med minst
forskjeller mellom folk. Likevel har også vi et
fattigdomsproblem. De som er fattige rammes særlig hardt når det
virker som om alle andre har råd til alt.
Regjeringa legger fram to handlingsplaner sammen
med statsbudsjettet. En handlingsplan mot fattigdom og en
handlingsplan for integrering og inkludering av
innvandrerbefolkningen. Samlet foreslås det mer enn 1 mrd. kroner
på mange forskjellige departementers områder til de to
handlingsplanene. For første gang øker de generelle
sosialhjelpssatsene mer enn prisstigningen, når Regjeringa foreslår
at de veiledende normene for sosialhjelp skal økes reelt med 5
pst.
Regjeringa Bondevik II gjorde opp sin status før
valget i 2005. På fire år hadde de økt innsatsen mot fattigdom med
1,3 mrd. kroner. Vår regjering har allerede etter to år økt
innsatsen med 1,5 mrd. kroner. Like viktig er det imidlertid at vi
avviser skattelettepolitikken og satser på rettferdig fordeling og
gode fellesskapsløsninger. Gode barnehager, en skole for alle,
gratis læremidler, et godt helsevesen, god pleie og omsorg og
rimelige kulturtilbud er viktig fordelingspolitikk fordi det
inkluderer alle i samfunnet – også de som har dårlig råd.
Det viktigste for å bekjempe forskjeller og å
inkludere minoriteter er å sikre den enkelte arbeid og inntekt.
Derfor satser vi massivt på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og vi
starter opp med kvalifiseringsprogram der særlige utsatte grupper
gis økt økonomisk støtte, forutsatt at de deltar i et arbeidsrettet
program som er tilpasset dem. Et godt fungerende arbeidsmarked og
målrettet satsing på svake grupper gir bedre muligheter for dem som
tidligere hadde dårlig sjanser til å skaffe seg en jobb. Vi
bruker den muligheten.
På mandag ble Norges første NAV-kontor åpnet i
Trøgstad. I løpet av høsten skal 20 slike kontorer åpnes rundt
omkring i landet, og hele reformen skal være gjennomført innen
2010. Dette er en reform som Regjeringa prioriterer svært høyt. Når
trygdekontor, arbeidskontor og sosialkontor samles til ett kontor
innenfor samme dør, skal det gi bedre service og bedre oppfølging
av den enkelte. Det skal gi mulighet for skreddersøm i
tilbudet. Hver enkelt skal ses og ha en reell mulighet til å
kvalifisere seg for arbeid. Dette er også en stor omstilling for
tusenvis av ansatte.
Nå er vi i full gang med en stor og viktig
velferdsreform som har bred støtte i Stortinget. Reformen skal ikke
bare gi den enkelte bedre muligheter, den skal gi samfunnet større
rom til å løse viktige oppgaver. 20 pst. av den voksne befolkninga
er ikke i arbeid, selv om mange har mulighet og ønske om det. Dette
er mange mennesker. Hver og én som går fra å være trygdet til å få
lønnsinntekt sparer samfunnet for store kostnader. Det gir
rom for mer velferd. Samtidig vil de som får innpass på
arbeidsmarkedet være med på å løse viktige oppgaver.
President,
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalen) skal stimulere flere til å stå i arbeid og hindre
utstøting. Etter at avtalen i 2005 ble fornyet med varighet ut
2009, har både sykefraværet og sykefraværskostnadene økt.
Det er langtidssykefraværet som øker og det er
Folketrygden som tar belastningen. I 2005 tilsvarte
sykefraværet rundt 120 000 årsverk. Utviklingen i inneværende
år har ytterligere forverret situasjonen. Det er svært
dårlige nyheter når vi mangler arbeidskraft på mange områder.
Langtidsfraværet har en stor kostnad for den enkelte. Av de
som hadde brukt opp sykepengerettighetene sine i fjor, gikk over 80
pst. over på ulike trygdeordninger og måtte dermed ned på en lavere
levestandard enn de kunne hatt i lønnet arbeid.
Som følge av den sterke økningen i sykefraværet,
foreslår Regjeringa å innføre et medfinansieringsansvar for
arbeidsgiverne i trygdeperioden. Mange arbeidsgivere kan gjøre mer
for å bedre arbeidsmiljøet og legge til rette for at sykmeldte
raskere kan komme tilbake i arbeid.
Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under
ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringas forslag og
organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alternative
løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet
og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme
i folketrygden som i Regjeringas forslag.
Dersom Utvalgets anbefalinger gir grunnlag for
det, vil Regjeringa legge fram en sak for Stortinget om oppfølging
av utvalgets forslag.
President,
Det er gode tider for næringslivet. Stor
etterspørsel og høye eksportpriser gir god inntjening. Overskuddene
i børsnoterte selskaper øker sterkt. I første halvår i år var
driftsresultatene for disse selskapene 135 mrd. kroner, nesten 50
mrd. over nivået for første halvår 2005. Investeringene øker.
Første halvår i år har det blitt etablert 28 700 nye foretak,
nesten 11 pst. flere enn i samme periode i fjor.
I gode tider må vi tenke langsiktig og legge
grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Derfor satser
Regjeringa på en aktiv distriktspolitikk. Derfor satser vi på å
bygge ut bredbånd i hele landet. Mange av morgendagens
arbeidsplasser kan ligge i områder av landet som i dag ikke har
sterk vekst. Derfor satser vi på å utvikle skognæringa, bl.a.
gjennom bedre skatteordninger. Derfor satser vi på å
videreutvikle fiskerinæringa gjennom marin forskning. Derfor er det
så viktig at vi har lykkes med å opprettholde vårt viktigste og
meste effektive virkemiddel i distriktspolitikken – differensiert
arbeidsgiveravgift. Derfor skal vi satse på forskning og utvikling
på en lang rekke områder og dermed legge et godt grunnlag for
framtida.
President,
Regjeringa legger fram et samferdselsbudsjett
som for første gang innfrir den årlige NTP-rammen i sin nåværende
form både for Statens vegvesen og for Jernbaneverket.
Samferdselsbudsjettet øker med over 2 mrd. kroner.
Forslaget til vegbudsjett betyr et betydelig
løft. Stortinget har ikke fått seg presentert et slikt vegbudsjett
siden begynnelsen på 1990-tallet. Bevilgningene til vei øker med
1,2 mrd. kroner – nesten 9 pst. Det betyr at vi kan
gjennomføre rasjonell framdrift på store stamvegprosjekter og vi
kan sette i gang seks nye, store riksvegprosjekter:
Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad
Jørstad-Segelstad bru i Lillehammer og Gausdal kommune
Hardanger-brua i Ulvik og Ullensvang
Riksvei 38 Eklund-Sannidal i Kragerø
Riksvei 17 Tverrlandet – Godøystraumen i Bodø
Riksvei 306 Kirkebakken Re grensen i Horten
Vedlikehold av norske veier er forsømt gjennom
mange år. Regjeringa ønsker å snu den trenden. Derfor foreslår vi å
øke bevilgningene til vedlikehold av riksveger med 25 pst. Vi
styrker innsatsen for rassikring med over 20 pst.
Å heve standarden på vegnettet er god
næringspolitikk. Det forbedrer næringslivets rammebetingelser og
sikrer raskere frakt av varer og folk – særlig i distriktene.
Budsjettet for Jernbaneverket i 2007 er et stort
løft for jernbanen i Norge. Investeringene i Jernbanen øker
med 50 pst – og det totale jernbanebudsjettet er det beste på 25
år, når vi holder Gardermobanen utenfor. Vi kan nå bygge nytt
dobbeltspor på strekningen Lysaker-Sandvika og dobbeltspor mellom
Sandnes og Stavanger – mange andre prosjekter vil gi betydelig
bedre avvikling av både gods- og persontransporten.
Det er god næringspolitikk å drive effektiv
jernbanepolitikk. Det er også viktig miljøpolitikk å satse på et
godt kollektivtilbud – særlig rundt de største byene.
Et attraktivt jernbanetilbud betyr at mange
bruker tog i stedet for bil til arbeidsreiser og ellers. Det vil
også bety at vi kan får en større andel av trafikken over fra vei
til bane. Det sparer oss for forurensing både lokalt og
globalt.
President,
Regjeringa gjennomførte et klart brudd med den
forrige regjeringas økonomiske politikk da vi la fram vårt første
budsjett i fjor høst. Vi avblåste den høyredominerte
skattelettepolitikken. Vi droppet de skattelettene som den forrige
regjeringa ville innføre for 2006 og skjerper skattene
ytterligere. I dette budsjettet bringer vi skatter og
avgifter tilbake til det nivået de var på i 2004 – slik vi har lovt
velgerne. Samlet sett har vi dermed ca 12 mrd. kroner mer i
inntekter som vi kan bruke til å ruste opp fellesskapet enn den
forrige regjeringa ville hatt. Det har bidratt sterkt til at
vi kan satse på barnehager, skole, helse, kultur og samferdsel i
dette budsjettet. Over hele 4 års-perioden vil vi til sammen ha
nærmere 50 mrd. kroner mer til fellesskap enn hvis den forrige
regjeringa hadde fått videreføre sitt skatteforslag for
2006.
De rikeste i Norge er rike først og fremst fordi
de har store formuer og høye kapitalinntekter. Derfor ble
skattesystemet mer rettferdig da Stortinget vedtok å innføre
utbytteskatt i 2006. Og mens opposisjonen ønsker mindre
formuesskatt, valgte vår regjering å opprettholde dette viktige
virkemidlet i fordelingspolitikken. I tillegg forsterket vi den
sosiale profilen i formuesskatten ved at aksjeformuer ble beskattet
hardere, mens mange med liten formue fikk lavere formuesskatt fordi
vi satte opp bunnfradraget.
Regjeringa vil gå videre i 2007, og foreslår å
forsterke fordelingsprofilen i skattesystemet. Derfor skjerper vi
skatten for dem med høye inntekter og dem med store formuer. Vi
øker toppskatten med 1,2 mrd. kroner. Vi øker formuesskatten særlig
på aksjer og på andeler i rentefond. Vi øker bunnfradraget i
formuesskatten og skjermer pensjonister med lav inntekt når vi
reduserer formuestillegget i skattebegrensningsregelen. For
lønnstakere og pensjonister med lave inntekter gir vi skattelette
på 800 mill. kroner når vi øker minstefradraget. De største
lettelsene går til skattebetalere med inntekt på mellom 150 og 200
000 kroner. De med over 1 mill. i inntekt får de største
skjerpelsene
Til ungdom og studenter har jeg også en god
nyhet. Frikortgrensen økes med 10 000 kroner – til 40 000. Dermed
blir det mer lønnsomt å gå med avisene eller å ta seg en
sommerjobb.
Regjeringa vil rydde opp i ”snikskatter”. Vi vil
at folk skal vite når de betaler skatt til fellesskapet og når de
betaler gebyr for en tjeneste. Det er til unødvendig irritasjon når
gebyrer opplagt er høyere enn kostnaden for den tjenesten man
betaler for. Opprydding i ”snikskatter” vil bidra til større
forståelse og respekt for å betale skatt.
Vi er derfor i gang med å kartlegge hva de
enkelte tjenestene koster for å fastsette riktig gebyr. Dette
arbeidet tar litt tid. I første omgang reduserer vi gebyrene for
tvangsforretninger og gebyrene for førerkort og kontroller av
kjøretøy. Dette gir lettelser på til sammen 270 mill. kr.
Oppryddingen i gebyrer vil vi foreta innenfor skattenivået fra
2004.
At noen lurer seg unna å betale skatt etter
evne, undergraver også den alminnelige skattemoralen, samtidig som
fellesskapet svindles for inntekter. Regjeringa øker
innsatsen mot økonomisk kriminalitet når vi styrker ordningen med
bistandsrevisorer, slik at politiet over hele landet kan ha tilgang
til skatteekspertise og få skattekriminalitet fram til
domstolene.
I statsbudsjettet går Regjeringa også inn for å
gjennomføre en omfattende reform: Reorganisering av skatteetaten.
Reformen er et eksempel til etterfølgelse i offentlig sektor.
Gjennom en bred og inkluderende prosess har alle involverte blitt
enige om en reform som desentraliserer oppgaver, effektiviserer og
profesjonaliserer arbeidet, og frigjør ressurser til bedre service
til publikum og flere kontroller særlig rettet mot næringslivet.
Regjeringa vil gjennomføre reformen slik den var foreslått og med
de lokaliseringer vi foreslo i høringsrunden.
Regjeringa øker momsen på mat med ett
prosentpoeng. Erfaringen fra tidligere endringer i matmomsen kan
tyde på at økningen ikke vil slå fullt ut i prisene til
forbrukerne.
Innenfor en netto skatteøkning på 2 mrd. kroner
har Regjeringa funnet rom til flere skatte- og avgiftslettelser: I
tillegg til å øke minstefradraget fritar vi samboere for
dokumentavgift ved samlivsbrudd, vi endrer gevinstbeskatningen ved
frivillig vern av skog, vi øker fagforeningsfradraget og øker
jordbruksfradraget, vi øker skattefordelen i skogfondsordningen, vi
øker den skattefrie beløpsgrensen for arbeid i hjemmet fra 1 000
til 2 000 kroner, vi innfører et eget skattefradrag på
Svalbard.
President,
Vi står overfor store utfordringer knyttet til
miljø og internasjonal fattigdom. De rikeste delene av jordas
befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke
får rom til velstandsvekst, uten at jordas tålegrenser sprenges.
Utfordringene knyttet til global oppvarming som følge av utslipp av
CO2 og andre klimagasser er et alvorlig eksempel på dette.
Regjeringa bygger sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig
utvikling. Det rommer også krav om solidaritet med kommende
generasjoner både i Norge og andre land. Vi skal etterlate oss noe
mer verdifullt til neste generasjon enn det vi overtok fra dem som
levde før oss.
Når Finansdepartementet har det overordnede
ansvaret for bærekraftig utvikling, er det fordi økologi og økonomi
henger nøye sammen. En fornuftig miljøpolitikk er en forsikring mot
framtidige utgifter knyttet til klimaendringer som for eksempel ras
og flom, forsuring av vassdrag og tap av truede dyre- og
plantearter.
Al Gore sier det slik, fritt oversatt fra Vanity
Fair, mai 2006:
”Det kan kanskje se ut som om klimakrisen kommer langsomt. Men
i virkeligheten er den en nødssituasjon for vår jord. Vi har
omfattende materiale som svært klart tyder på at verden vil oppleve
en rekke katastrofer hvis vi ikke raskt og med stor kraft greier å
håndtere årsakene til global oppvarming. Vi vil få mange
Katarina'er i Atlanterhavs- og Stillehavsområdet, og de vil bringe
mer død enn den Katarina som herjet i fjor..”
Orkanen Katarina var en stor katastrofe for dem
som ble rammet. Den tok menneskeliv og førte til store
ødeleggelser. Den hadde også en enorm økonomisk kostnad.
Forsikringskravene etter orkanen kan komme opp i 100 milliarder
dollar – nesten et helt norsk statsbudsjett. Det er fem ganger så
mye som kravene etter terrorangrepene den 11. september i 2001.
Miljøpolitikken går som en grønn tråd gjennom
dette budsjettet. Regjeringa foreslår å bevilge 720 mill kroner til
CO2 -kjeder og rensing av CO2 fra gasskraftverk. Grunnfondet for
energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10
mrd. kroner. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av
klimakvoter, for å bidra til oppfyllelse av Kyoto-avtalen.
Innsatsen for miljørettet bistand øker med 350 mill. kroner. I
tillegg kommer en historisk jernbanesatsing på 920 mill.
kroner.
Regjeringa bruker skatter og avgifter for å
oppmuntre til miljøvennlige handlinger. Som et viktig skritt i
retning av å oppfylle en av våre internasjonale miljøforpliktelser
og å redusere sur nedbør, foreslår vi en avgift på NOX-utslipp. For
å lette tilpasningen til den nye avgiften, vil vi bidra til å
finansiere tiltak som reduserer NOX-utslippene fra skip og
fiskefartøy. Regjeringa foreslår videre å innføre en CO2-avgift på
innenlands bruk av gass til blant annet oppvarming av boliger og
næringsbygg fra 1. juli 2007. Det vil motvirke at bruk av gass
utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer til oppvarming, for
eksempel bioenergi.
Regjeringa legger om bilavgiftene i mer
miljøvennlig retning. Vi ønsker en mer miljøvennlig bilpark.
CO2-utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i
engangsavgiften. Det vil oppmuntre til kjøp av biler med lave
CO2-utslipp. I tillegg fritas bioetanol fra CO2-avgift når den
blandes i bensin. Fra før av har vi fritatt E85 for alle
avgifter. Regjeringa foreslår også å utvide dieselavgiften
til å omfatte fritidsbåter.
I tillegg foreslår vi å styrke
Miljøverndepartementets budsjett innen blant annet områdevern,
forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk
mangfold, tiltak for villaksen og kulturminner. Kapitalen i
kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner.
Min påstand er at det aldri tidligere er blitt
lagt fram et så offensivt miljøbudsjett med så store miljøsatsinger
på så mange ulike samfunnsområder.
President,
Bærekraftig utvikling handler ikke bare om
miljø. Fattigdomskløften er kanskje verdenssamfunnets største
utfordring. Regjeringa trapper opp bistanden ytterligere og plusser
på over 2 mrd. kroner. Det utgjør 0,97 pst. av BNI. Aldri før er
det brukt så mye over statsbudsjettet på bistand, og aldri før har
vi vært så nær målet om å bruke 1 prosent av BNI.
I tillegg sletter vi gjenværende
skipseksportgjeld på i alt 520 mill. kroner som Egypt, Ecuador,
Peru, Jamaica og Sierra Leone har til Norge.
Hver eneste dag dør 29 000 barn under fem år i
verden av sykdommer det finnes vaksiner mot eller behandling for.
Det betyr at over 10 mill. barn dør hvert år av sykdommer som kan
forebygges eller behandles. Det er en tragedie vi ikke kan la
fortsette. Dette vil FN bekjempe.
Norge har tatt mål av seg til å være en av de
førende nasjonene i dette arbeidet. Statsminister Jens Stoltenberg
har engasjert seg sterkt i saken og lansert behovet for en global
handlingsplan for å redde barn. Planen er tredelt: Vi må sørge for
finansiering av vaksiner til alle verdens barn, vi må sørge for at
nasjonale helsemyndigheter styrkes og vi må sørge for at det
forskes mer på helseproblemer og løsninger på de sykdommer som
rammer den fattige delen av verden.
Regjeringa vil at Norge skal bruke 800 mill.
kroner på dette. Denne planen skal legge opp strategien for kort og
lang sikt. Norge skal være med hele veien til mål!
President,
Norge er et relativt lite land som rår over
store havområder og enorme naturressurser i nord. Vi hevder
suverenitet over om lag 30 pst. av Europas samlede land- og
sjøterritorium. Nordområdene representerer et unikt og sårbart
naturmiljø. Her finnes en av verdens største proteinkilder i form
av fiskeressurser. Samtidig er dette en av verdens viktigste
regioner med uutnyttede olje- og gassressurser. Dette krever at vi
forvalter våre oppgaver og vår rolle klokt.
Regjeringa har derfor definert Nordområdene som
sin strategiske hovedinteresse. Her står vi overfor store
utfordringer innen miljø, ressursforvaltning, energi og
sikkerhetspolitikk.
Regjeringa følger opp den strategiske satsingen
på tiltak i Nordområdene. I budsjettforslaget for 2007 har
Regjeringa lagt særlig vekt på tiltak for styrket samarbeid med
Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet, økt overvåking, forsterket
beredskap og økt kunnskap. Til sammen utgjør denne særskilte
satsingen over 270 mill. kroner sammenliknet med bevilgningene i
saldert budsjett 2006.
President,
Vi som bor i Norge er blant de heldigste i hele
verden. Vi har store ekstrainntekter fra olje og gass. Det
fritar oss likevel ikke fra å gjøre krevende valg. Vi må sette noen
oppgaver foran andre.
Vi foreslår å bruke mange oljekroner over
statsbudsjettet for 2007 – 71 milliarder. Dette tilsvarer nesten
like mye som de samlede bevilgningene til helseforetakene eller tre
fjerdedeler av utgiftene til alderspensjon. Hver 12.
utgiftskrone på statens og kommunenes budsjetter er en oljekrone.
Ser vi på hele oljealderen under ett, er over halvparten av statens
oljeinntekter brukt over statsbudsjettet. Likevel finnes det alltid
et godt formål der vi vil kunne ønske å bruke enda en million eller
til og med en milliard. Problemet er at vi ikke bare kan legge
slike utgifter på toppen av alt annet.
Alle forstår at vi ikke kan bruke ubegrenset av
olje- og gassinntektene hvert år. Hvis vi pøser inn for mye
oljepenger i en situasjon der vi mangler folk til å gjøre jobbene,
blir bare prislappen på hver oppgave høyere. I så fall kan renta gå
raskere opp og krona igjen styrke seg.
Næringslivet trenger ikke en reprise på 2002.
Mange husker altfor godt hvordan høy rente og en sterk krone den
gangen førte til at vi mistet over 30 000 arbeidsplasser i
løpet av ett år. Mange lokalsamfunn – særlig langs kysten – mistet
viktige arbeidsplasser. Vi må ikke stille oss sånn at det gjentar
seg.
En rask renteoppgang vil også gjøre livet
vanskelig for alle som har lån - kommuner, bedrifter og
husholdninger. De siste fem årene har særlig husholdningene
tatt opp store lån. En del unge husholdninger kan nå være sårbare
for renteøkninger. Siden sommeren 2005 har Norges Bank satt opp
renta 5 ganger, fra 1 3/4 pst til 3 pst., og banken varsler at
renten gradvis vil bli satt opp mot et mer normalt nivå. Dette er
det viktig å huske på for alle som vurderer å ta opp lån.
Vi har bestemt oss for at vi skal forvalte de
store olje- og gassinntektene også med tanke på våre barn og
barnebarn – og barnebarns barn. Det er mange grunner til det.
For det første er det tilfeldig at det er akkurat vår generasjon
som først fikk mulighet til å pumpe opp den oljen og gassen, som
det har tatt naturen millioner av år å danne. For det andre
har vi dyttet store forpliktelser over på kommende generasjoner,
forpliktelser knyttet til finansieringen av våre pensjoner og til
all den omsorgen vi trenger når vi blir mange gamle. Dette
understreker behovet for å føre en bærekraftig økonomisk politikk.
Handlingsregelen hjelper oss med dette. Den er ikke et mål i seg
sjøl, men et virkemiddel som skal hjelpe oss i å føre en
bærekraftig økonomisk politikk.
Statens pensjonsfond - utland er ved utgangen av
2006 beregnet til 1 756 mrd. kroner. Men allerede i dag har vi
tjent opp alderspensjonsrettigheter Folketrygden på 3 900 mrd.
kroner, mer enn dobbelt så mye som det er penger i Statens
pensjonsfond. Størrelsen på disse rettighetene øker nå med nærmere
300 mrd. kroner i året. Derfor har Stortinget bestemt at alle
statens olje og gassinntekter skal settes inn i fondet, og at
uttaket skal svare til gjennomsnittlig realavkastning av kapitalen,
anslått til 4 prosent. Selv om fondet ikke er øremerket
pensjonsutgifter, tror jeg de fleste forstår at det blir mer å
bruke på andre prioriterte velferdsoppgaver desto større fondet, og
dermed fondsavkastningen, er.
For å styrke morgendagens velferd trenger vi
mennesker som kan bidra. Arbeidskraften er vår aller viktigste
ressurs, og behovet for økt arbeidsinnsats er stort. I august
meldte 47 pst. av bedriftene i Norges Banks regionale nettverk at
mangel på arbeidskraft var en begrensende faktor for produksjonen
Gjennom en bred satsing legger Regjeringa til rette for økt tilbud
av arbeidskraft. Arbeidskraftressursene som står utenfor det
ordinære arbeidsmarkedet må mobiliseres. NAV-reformen skal styrke
sysselsettingen og bidra til å inkludere personer som har falt ut
eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. Forslaget om
endringer i sykelønnsordningen vil legge forholdene bedre til rette
for raskere tilbakevending til arbeid for sykemeldte og motvirke
langtidsfravær. Den klare satsingen på barnehageplasser legger til
rette for økt yrkesdeltakelse for barnefamilier. Aldringen av
befolkningen understreker utfordringene, og Regjeringas forslag til
pensjonsreform som vi legger fram om få uker stimulerer til
forlenget arbeidsinnsats. Regjeringa foreslår også å styrke NAVs
rekrutteringsarbeid i utlandet, for å legge til rette for at
arbeidsinnvandring også framover kan avhjelpe mangel på
arbeidskraft.
Selv om vi trenger kvalifisert arbeidskraft, vet
vi at mange høyt utdannede unge og voksne med innvandrerbakgrunn
ikke får prøve seg på arbeidsmarkedet og blir diskriminert. Dette
har vi ikke råd til. Vi må bekjempe intoleranse for å sikre norsk
konkurranseevne framover.
Erik Brofoss var finansminister etter krigen.
Den gang hadde regjering, Storting og folk flest ett prosjekt: Å
gjenreise et land som hadde vært rammet av krig. De
hadde store oppgaver og lite penger. Brofoss avsluttet sin
tre-timer lange finanstale i februar 1946 på følgende måte– og
perspektivet er like aktuelt i dag:
” (…) 2 verdenskriger måtte til for å gjøre klart for enhver at
krig føres og vinnes med arbeidskraft og produksjonsmidler.
Dette gjelder ikke mindre om de gjenreisingsoppgaver vi står
overfor i dag. Vi må fri oss fra innbildningen om pengene som
grunnlag for levestandard og velstand. Hvor viktig
pengeproblemene enn måtte være, må vi aldri glemme å se på
realitetene bak tallene. La oss alltid ha for øye at vi lever av
hverandres arbeid. Og jeg understreker hverandres, ikke
andres”.
Regjeringa legger med dette fram statsbudsjettet
for 2007. Det følger opp Soria Moria-erklæringen. Det er et
offensivt budsjett for mer fellesskap. Det er et budsjett som
sikrer balanse i norsk økonomi. Det er et klart politisk budsjett,
tydelig rødt og grønt. Det viser våre valg. Jeg gleder meg til å se
opposisjonens alternativer. Det vil klargjøre forskjellene i norsk
politikk
