Det reviderte nasjonalbudsjettet regjeringen la fram fikk
som ventet et blandet mottakelse. FrP mener naturligvis at det
brukes for lite penger mens enkelte økonomer ville brukt mindre
penger, Høyre ville brukt pengene helt annerledes, mens Venstre
ikke fant noe de torde være uenig i, så de kalte det hele for grått
og kjedelig. Alt i alt sier det meg at regjeringen har truffet
ganske godt.
Den siste tiden har debatten om
hvor mye penger vi bruker fått vel så mye oppmerksomhet
som spørsmålet om
hvordan vi bruker dem. Begge spørsmålene er viktige, men
det blir lett sånn at de partiene som er enige om de økonomiske
tyngdelovene blir satt i en bås, mens FrP er de eneste som flyr
fritt på jordet. At jeg skal ha blitt en kopi av Per Kristian Foss,
bare fordi vi kan enes om at jorda er rund, faller på sin egen
urimelighet. Hvis en ser på hvordan denne regjeringen prioriterer
skulle ikke forskjellene være vanskelig å få øye på. Der den
forrige regjeringen brukte de store pengene på skattelette, bruker
vi det på fellesskap.
Vi la om kursen på statsbudsjettet
i høst, og gikk nye skritt i riktig retning i revidert. Vi har
fjernet den nye egenandelen på fysioterapi, vi har gitt flere
yrkeshemmede sjansen til å bli en del av arbeidsmarkedet, vi ruster
opp sykehusenes økonomi og vi gjør viktige prioriteringer på
miljøsiden. Og ikke minst, det jeg mener er det viktigste vi kan
bruke penger på: å bygge flere barnehageplasser.
Å skaffe full barnehagedekning var
en av visjonene Gros kvinneregjering satt opp for 20 år siden. Vi
skal klare det. Barnehager er bra for barna, men det er også bra
for økonomien. På kort sikt frigjør det arbeidskraft, og på lang
sikt vil det, som en frivillig start på utdanningsløpet, være en
viktig brikke i å bygge opp landet til en kunnskapsnasjon. Det er
kort sagt et kinderegg. Det ble bygget over 13.000 nye plasser i
fjor, og vi ligger an til et like høyt nivå i år.
Bak hver av de ungene som får plass
står det foreldre vi trenger sårt i arbeidsstyrken. Jeg møtte min
britiske finansministerkollega, Gorden Brown, i forrige uke, og
dette var en av problemstillingene han var svært opptatt av. De
sliter spesielt med å få kvinneandelen opp i arbeidsstyrken. Jeg
mener de har mye å lære av oss på dette feltet, men vi kan også bli
bedre. Av de godt og vel 100.000 som ”frivillig” står utenfor vår
arbeidsstyrke, er mange hjemme med barn. Å komme dit at alle de som
ønsker det er garantert barnehage, bør være noe næringslivsledere
står på barrikadene for.
Full barnehagedekning kommer til å
koste, men vi er villig til å prioritere det, og for meg er dette
det beste eksempelet på hvordan vi bruker pengene riktig.
