Stortinget har vedtatt en omlegging av regelverket for
beskatning av privat bruk av mobiltelefon m.m. Endringen betyr en
klar forenkling for de fleste som forholdt seg lojalt til det
tidligere regelverket, og klargjør at alle som har en fordel skal
beskattes for denne.
Etter det tidligere regelverket var
privat bruk av arbeidsgivers mobiltelefon utover et bunnbeløp
skattepliktig (bunnbeløpet var 800 kroner i kvartalet ved dekning
av en tjeneste, 1600 kroner dersom en kunne sannsynliggjøre at en
hadde behov for og fikk dekket to tjenester). Alle som fikk dekket
utgifter utover dette, måtte dokumentere/sannsynliggjøre
fordelingen av tjenstlig og privat bruk. Reglene omfattet ikke
Internett-tilgang, som derfor måtte vurderes etter alminnelige
regler for naturalytelser. De nye reglene gjør regelverket for
elektronisk kommunikasjon mer robust for endringer i tilbudet av
slike tjenester og gir fleksibilitet for arbeidsgivere med hensyn
til valg mellom kommunikasjonsformer.
Det er ikke tvil om at det ofte har
vært en ressurskrevende oppgave å gjennomgå spesifiserte regninger
for å dokumentere fordelingen mellom tjenstlig og privat bruk for
skatteformål. Erfaringer fra skatteoppkreverens og
likningsmyndighetenes kontroll av arbeidsgivere tyder på at
arbeidsgiverne forholdsvis ofte har unnlatt å foreta en slik
vurdering av arbeidstakers private fordel. Det er derfor grunn til
å tro at den tidligere ordningen medførte at arbeidsgivers dekning
av telefonutgifter i betydelig grad ble unndratt fra
beskatning.
Før jeg kommenterer enkelte av de
forhold som har vært mest debattert, er det behov for å peke på et
par viktige premisser for diskusjonen om de nye reglene. For det
første mener Regjeringen generelt at en ytelse fra arbeidsgiver bør
skattlegges dersom den benyttes til private formål. Dette gjelder
selv om tjenesten/ytelsen også er et helt nødvendig arbeidsredskap.
For det annet skal de nye reglene føre til en innstramming, i
samsvar med forutsetningene for skattereformen om et bredt
skattegrunnlag med lave satser.
Størrelsen på den skattepliktige
fordel er beregnet til maksimalt 4000 kroner ved dekning av en
elektronisk kommunikasjonstjeneste (som oftest mobiltelefon), og
maksimalt 6000 kroner ved dekning av to eller flere elektroniske
kommunikasjonstjenester, for eksempel mobiltelefon og
internettabonnement. Den fastsatte fordel er beregnet med
utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig skatteyter selv ville måtte
betale for å anskaffe tjenesten privat, herunder både eventuelle
abonnementskostnader og samtalekostnader. Dersom arbeidstaker helt
eller delvis betaler for privatbruken, vil inntektspåslaget bli
redusert tilsvarende.
Som et eksempel ved bruk
arbeidsgivers mobiltelefon kan nevnes at dersom en arbeidstaker får
en samlet regning på 5 000 kroner eller mer, vil arbeidstakeren få
4 000 kroner i inntektspåslag (de første 1 000 kronene er en
skattefri fordel). Beløpet som må betales i skatt vil utgjøre ca. 1
800 kroner per år med en skattesats på 44,8 (toppskatt trinn 1).
Ofte vil arbeidsgiver dekke et visst antall kroner/tellerskritt,
mens arbeidstaker selv dekker resten. Hvis det arbeidstaker selv
har dekket beløper seg til 1 000 kroner, skal dette trekkes fra
inntektspåslaget. Arbeidstaker får i så fall et inntektspåslag på 3
000 kroner. Her vil skatten utgjøre ca. 1 350 kroner, eller 110
kroner per måned. Dersom samlet regning er mindre enn 5 000
kroner vil inntektspåslaget bli tilsvarende lavere enn 4000 kroner.
Eksempelvis vil en samlet regning på 3 000 kroner som i sin helhet
dekkes av arbeidsgiver, gi et inntektspåslag på 2 000 kroner.
Arbeidsgivers dekning på inntil
1000 kroner kan skje skattefritt, noe som er et enkelt alternativ
for ansatte med begrenset tjenstlig behov for slike tjenester.
Når dette er sagt, er det klart at
det vil oppstå enkelte spørsmål om avgrensningen av virkeområdet
for de nye reglene. Dette gjelder ikke minst fordi mange, som
tildels uberettiget ikke har blitt beskattet tidligere, nå søker å
finne tilpasningsmuligheter for fortsatt å unngå beskatning. Da det
finnes svært mange ulike måter å regulere ansattes bruk av
arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjenester, og da særlig
mobiltelefoni, må vi dessverre akseptere at det vil kunne ta noe
tid før ligningsmyndighetene kan ta stilling til alle varianter. I
den forbindelse er det greit å huske at de nye reglene er ment å
virke slik at det må foreligge svært spesielle forhold for å anse
det som sannsynliggjort at en arbeidstaker ikke har adgang til å
bruke telefonen privat, og dermed unngå fordelsbeskatning for en
mobiltelefon han kan bruke utenfor ordinær arbeidssituasjon.
Se også informasjon og eksempler på
skatteetatens nettsider.