Historisk arkiv

Ingen myte om nullskattytere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Aftenposten

Skattereformen av 1992 bidro til å synliggjøre og beskatte reelle overskudd i bedriftene, men ikke til å avskaffe skatteytere som ikke betaler skatt personlig, skriver statssekretær Roger Schjerva.

Adm. dir. i NHO, Kristin Skogen Lund, hevder 13.11 at nullskattyterne forsvant med skattereformen av 1992 fordi skatten på overskudd i bedriftene også er en skatt på eierne. Men også før skattereformen betalte bedriftene skatt på overskudd. Skattereformen av 1992 bidro til å synliggjøre og beskatte reelle overskudd i bedriftene, men ikke til å avskaffe skatteytere som ikke betaler skatt personlig.

En fjerning av formueskatten vil produsere 32 000 nye personlige nullskatteytere. Det er problematisk for tilliten til skattesystemet. Hovedproblemet med å fjerne formuesskatten er at mange velstående vil betale svært lite skatt, og langt mindre enn skatteevnen skulle tilsi. Departementets beregninger viser at uten formueskatt ville de 1 000 med høyest nettoformue her i landet få sin personlige skatt redusert med 60 prosent. 

Det er riktig at få andre land har formuesskatt. Men mange andre sammenlignbare land har betydelig høyere eiendomsskatt enn Norge. Ifølge OECD utgjorde skatt på eiendom, inkludert formuesskatt, 5,5 prosent av OECD-landenes skatteinntekter i gjennomsnitt, men bare 2,9 prosent av skatteinntektene i Norge i 2009. I tillegg nyter norske eiere godt av et skjermingsfradrag i utbytteskatten som få andre land har.

Generelt er det gode vilkår for å drive næringsvirksomhet i Norge. Skatt er bare en av flere rammebetingelser som avgjør hvor attraktivt det er å investere her. Vi har velutdannet arbeidskraft, et lite konfliktfylt arbeidsliv, velferdsordninger betalt av fellesskapet og relativt velfungerende offentlige administrative systemer.