Åpenhet om budsjettall

Sjeføkonom Øystein Dørum peker i DN 1. desember på betydningen av åpenhet om rammeverket for statsbudsjettet, slik at det er lett å forstå og mulig å etterprøve. Jeg er helt enig med Dørum i at det må være tillit til de analysene og vurderingene som budsjettet baseres på. Dette legger vi stor vekt på i de budsjettdokumentene vi legger fram. Som jeg tidligere har varslet i denne avisen, vil vi se på hvordan omtalen kan gjøres enda fyldigere i framtidige budsjetter.

Finansdepartementet vil i løpet av våren også legge fram en teknisk dokumentasjon av beregningsopplegget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, slik vi tidligere har gjort. Dette gir en fyldigere beskrivelse av metodene departementet benytter enn det som er naturlig å gi i de årlige budsjettdokumentene.

Så til Dørums konkrete spørsmål. Han gjentar påstanden om at kommunesektorens merkostnader knyttet til befolkningsutviklingen ikke er omtalt i budsjettet, og spør hvilken inntektsvekst kommunene måtte hatt for å opprettholde velferdstilbudet. Som det framgår på side 22 i fagproposisjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet anslås kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen til om lag 2,6 milliarder kroner i 2011. Av dette må 2,1 milliarder kroner dekkes av frie inntekter.

Dørum spør videre om hva som egentlig er Regjeringens satsing på CO2-håndtering. Regjeringen har foreslått å bevilge til sammen 2,7 milliarder kroner til CO2-håndtering. Som det framgår i kapittel 2 i Statsbudsjettet er bevilgningen fordelt på teknologisenteret på Mongstad, planlegging og forberedelse av fullskala CO2-håndtering på Mongstad, internasjonalt arbeid med CO2-håndtering, samt drift av Gassnova som ivaretar statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Samlet er bevilgningen noe lavere i 2011 enn i 2010, noe som må ses i sammenheng med lavere anslåtte investeringsutgifter til teknologisenteret. Det skyldes at størsteparten av bevilgningene til senteret har kommet i 2010, og følger av det planlagte prosjektløpet for senteret. Selv om bevilgningen til CO2-håndtering ikke er knyttet til nye prosjekter, men følger av tidligere vedtak, er gjennomføringen av prosjektene for CO2-håndtering like fullt en viktig prioritering for Regjeringen.

Det bringer meg tilbake til poenget i mitt forrige svar til Dørum, nemlig at det å opprettholde velferdsordninger eller gjennomføre tidligere vedtatte prosjekter også er reelle prioriteringer som regjering og Storting må foreta, på linje med nye satsinger. Det er ingen automatikk i at alle budsjettposter skal videreføres. At det ikke er en selvfølge å opprettholde en god og omfattende velferdsstat blir ekstra tydelig når vi ser på andre europeiske land som nå må kutte betydelig i sine budsjetter. Selv om mye fortsatt kan bli bedre, er det en påminnelse om hvor privilegerte vi er i Norge.