Venstres lettvinte klimapolitikk

Venstre ønsker avgiftsfritak for syntetisk diesel. I DN 18.08 begrunner Ola Elvestuen dette med at vi trenger ”små og store klima- og miljøtiltak med beviselig, om enn begrenset, effekt.”  Joda, problemet er bare at dette er et tiltak med effekt i motsatt retning av dit vi skal. Det trenger vi ikke.

Et avgiftsfritak vil stimulere til større utbredelse av et fossilt drivstoff framover. I den grad tiltaket har klimaeffekt, vil det gjøre det tunge arbeidet med å redusere utslippene fra transportsektoren enda tyngre.

Stortinget har satt ambisiøse mål for utslippskutt av klimagasser dette tiåret. “Om Norge skal nå sine klimamålsettinger, må alle [tiltakene] gå i samme retning”, skriver Elvestuen i DN 9.8. Nettopp! Men da kan vi altså ikke bruke avgiftssystemet til tiltak som går feil vei. Da blir det umulig å nå våre mål. Jeg er glad for at miljøbevegelsen ser dette så klart.

Elvestuen skriver at jeg ikke forstår Venstres holdning til klima- og miljøavgifter. Det er så sant. Lettvinthet virker imidlertid å være nøkkelordet for dypere forståelse. Det jeg har forstått om klimapolitikk, er at lettvinthet er det siste vi trenger. Klimapolitikk er komplekst, krever langsiktighet, og ikke minst vilje til å stå opp for tiltak som er upopulære der og da. Prinsippfasthet, som Elvestuen ikke har sans for, er ofte nødvendig.

Lettvintheten til klima- og miljøavgifter har Venstre til felles med Frp. Og den gjør dem begge så lite egnet til å lede på dette området.