2009 - et år for gode svar på dårlige nyheter

Det er usikre tider i internasjonal økonomi. Finansmarkedene verden over er preget av uro. Vi vet ikke hvor lenge uroen vil vare eller hvor alvorlige konsekvenser den vil få for den økonomiske utviklingen. Til tross for omfattende tiltak fra myndigheter i mange land er den internasjonale nedgangskonjunkturen nå et faktum, og det er en fare for at den kan bli dyp og langvarig.

Usikkerheten understreker at vi ikke kan møte dette med ett tiltak eller en løsning. Ved inngangen til 2009 kan vi slå fast at vi dette året kommer til å  stå overfor mange dårlige nyheter og mange utfordrende situasjoner. Det må vi møte med mange tiltak og løsningsforslag, i rett dosering og til rett tid.

For et år siden deltok jeg på topp-møtet i Davos. Da var ett av temaene om globaliseringen har svekket USAs innflytelse på den internasjonale økonomien. Et tilbakeblikk på 2008 forteller at utviklingen i den amerikanske økonomien fortsatt preger vår felles hverdag med full styrke.

Krisas dypereliggende årsak er svakt regulerte finansmarkeder i USA, utvikling av nye finansielle instrumenter, undervurdering av risiko i finansielle markeder, samt underskudd i USA som følge av militær opprustning på utgiftssida og svekkelse av statens inntekter når troen på dynamisk skattepolitikk ikke slo til. De store overskuddene i Asia og oljeeksporterende land har gjort det mulig å finansiere underskuddene lenge, men det var mange som spådde at det måtte sprekke til slutt. Det gjorde det. Disse faktorene skapte en boble som til slutt sprakk for fullt i høst. De økonomiske og sosiale kostnadene for verden vil bli betydelige. Det er på denne bakgrunn vi må forstå Stiglitz ord om at ”fallet for Wall Street er for markedsfundamentalismen, hva fallet av Berlinmuren var for kommunismen.” Det forteller verden at kapitalisme uten tilstrekkelig regulering fra myndighetene gir ustabilitet.

Vi ser nå at den amerikanske økonomien er  i tilbakegang, og fallet i verdiskapingen i 2009 anslås til over en halv prosent Både IMF og OECD anslår negativ vekst i OECD-området samlet i 2009. Vi står overfor et markert internasjonalt tilbakeslag, der bare enkelte framvoksende økonomier, som Kina og India, vil bidra positivt til veksten.
Svakere vekst i verdensøkonomien slår inn i norsk økonomi  og Statistisk sentralbyrå anslo i begynnelsen av desember en negativt vekst på -0,4 prosent i norsk økonomi neste år. Arbeidsledigheten anslås å øke fra 2½ prosent. 2008 opp til 3¾ prosent i 2009 og til 4½ prosent  i 2010. Vi må tilbake til perioden 2003 til 2005 for å finne like høye ledighetstall. Selv om det ikke trenger å gå riktig så ille som SSB anslår, må vi være innstilt på en svak utvikling og klart økende arbeidsledighet neste år.

De turbulente forholdene vi nå er vitne til, har mange likhetstrekk med tidligere finanskriser. Lave renter og utbredt optimisme har bidratt til oppgang i aksjekursene og prisene på boliger og andre formuesobjekter. Utvikling av nye finansobjekter har bidratt til uoversiktlig fordeling av risiko. Da oppgangen i formuesprisene snudde til nedgang, fikk en rekke institusjoner problemer med egenkapitaldekningen. Samtidig har økte innlån - for å dekke opp den sterke utlånsveksten - gitt institusjonene stort behov for refinansiering. Det siste året har det vært vanskelig både å hente inn ny egenkapital og å refinansiere innlån.

Den fremste oppgaven er å få penge- og kredittmarkedene til å fungere bedre, slik at kredittflyten ikke bremser for sterkt opp. Sentralbanker i en rekke land har tilført ekstra likviditet, og myndigheter har gått inn og reddet store finansinstitusjoner for å sikre videre drift. Sentralbankene har også iverksatt samordnede tiltak for å tilføre likviditet til banksystemet, og det har vært koordinerte rentenedsettelser.

Flere av våre viktigste handelspartnere har halvert styringsrentene sine gjennom denne høsten, og det er forventinger i markedene til ytterligere nedsettelser. Når renten nærmer seg null – slik tilfellet er i flere land – har tradisjonell pengepolitikk klare begrensninger. I USA har sentralbanken tydd til utradisjonelle virkemidler, som kredittgiving direkte til foretak. I flere land er det også foreslått eller vedtatt finanspolitiske tiltak for å stimulere økonomien. De fleste av disse landene er hardere rammet av konjunkturnedgang enn Norge.

Norges Bank og Finansdepartementet har gjennomført tiltak for å bedre norske bankers likviditet og lånemuligheter. Det er etablert en ordning der staten låner ut statspapirer - som har høy likviditet og sikkerhet - og tar i bytte bankenes obligasjoner med fortrinnsrett - som i dagens situasjon er mindre likvide. Det gir bankene mulighet til å låne på statspapirene, eller selge dem, for å bedre sine utlånsmuligheter. Norges Bank har også kraftig utvidet likviditetstilførselen gjennom F-lån, og gitt lån med lengre løpetid enn vanlig.

Regjeringen har inngått en avtale med Eksportfinans som  vil sørge for at norske eksportbedrifter får finansiering. Regjeringen har dessuten foreslått å utvide rammene både for den alminnelige garantiordningen for GIEK og for byggelånsgarantier. Innovasjon Norges låneramme er også foreslått utvidet. Disse tiltakene vil sikre eksportbedriftene kontrakter og øke lån til investeringer, særlig i små og mellomstore bedrifter. For å sikre lån til kommunesektoren har Regjeringen tilført egenkapital til Kommunalbanken.

For å møte de kraftige virkningene av den internasjonale krisen på realøkonomien må både penge- og finanspolitikk brukes. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret for å bidra til å stabilisere produksjon og sysselsetting.

Norges Bank har redusert styringsrenten i tre omganger med til sammen 2,75 prosentpoeng siden midten av oktober, fra 5,75 til 3,0 prosent. Banken har signalisert at renten skal videre ned mot 2-2¼ prosent. Rentenedsettelsene i høst tilsvarer dermed en stimulering av økonomien på nesten 20 milliarder kroner. I statsbudsjettet som virker nå fra nyttår blir økonomien samtidig stimulert med 14 milliarder kroner. Ved inngangen til 2009 har vi dermed en samlet stimulans på rundt 34 milliarder kroner.

På toppet av den etterspørselsstimulansen som budsjettet gir vil også Regjeringen 26.januar legge fram en finanspolitisk tiltakspakke for å dempe de realøkonomiske utslagene av den internasjonale finanskrisen. Dermed bruker vi finanspolitikken enda mer aktivt, sammen med pengepolitikken, for å understøtte produksjon og sysselsetting. Når det gjelder innholdet i pakken, vil Regjeringen legge vekt på målrettede tiltak som kan dempe økningen i arbeidsledighet. Infrastrukturtiltak i form av vedlikehold og investeringer er eksempler. For kommunesektoren kan det være aktuelt å sette av særlige midler til slike prosjekter. I tillegg har Regjeringen lovet at kommunesektorens samlede frie inntekter skal justeres opp, tilsvarende nedsetting av anslaget for deres skatteinntekter. Vi vil også vurdere innretningen av arbeidsmarkedstiltakene.

De nye tiltakene legges fram sammen med en ny vurdering og nye prognoser for norsk økonomi. I Nasjonalbudsjettet så vi for oss muligheten av en myk landing for norsk økonomi, selv om usikkerheten ble framhevet. Nå synes det klart at 2009 blir et svakt år, og at det kan ta  tid før økonomien igjen snur.

I denne situasjonen er Norge bedre stilt enn de fleste land. Ikke bare fordi vi har penger på bok, men også fordi vi har en velferdsstat der de fleste ikke er direkte utsatt for de kraftige svingningene i markedet som vi nå ser. Der norsk velferd finansieres over skatteseddelen, opplever folk i andre land at for eksempel skolepenger og helseforsikring går tapt som følge av markedskreftenes frie spill.  Dette er også viktig å ta med når vi møter det krevende året vi har foran oss.