Nettmøte om arbeid som vår viktigste ressurs

Takk for spørsmål, Jan!

 Det handler om bygge videre på det vi kalt arbeidslinja. Vi gjør mye allerede. Full barnehagedekning og tiltak mot ufrivillig deltid gjør at ikke minst flere kvinner jobber mer.

Pensjonsreformen gjør det enklere å kombinere arbeid og pensjon. Målet er at flere eldre skal være aktive i arbeidslivet. Og allerede fra dette årsskiftet har vi fjernet all avkorting for alle alderspensjonister over 67 år.

 Vi arbeider med endringer i uføreordningen, med økt tilgjengelighet og universell utforming, med mer og bedre norskopplæring for innvandrere. Alt vil bidra til å få flere i jobb.

 Sammen med arbeidslivets parter er vi nå i gang med å forhandle om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene må sammen ta ansvar for hindre utstøting og redusere fravær. For mange vil det være godt både for helse og trivsel å være i en form for aktivitet.

 Men vi må gjøre enda mer. Å lykkes med arbeidslinja er løsningen på mye. En kvart million flere går på uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden. Hvis antall personer på slike ytelser i 2010 hadde vært på samme nivå som for to år siden, ville utgiftene vært 11 milliarder kroner lavere.

Men det er krevende og vil kreve tilpasninger.

hilsen Sigbjørn

PENSJON

 God dag Endre.

Stortinget har nå til behandling pensjonsvilkårene for stortingsrepresentanter og statsråder. Et utvalg som jeg ledet, foreslår ordninger for disse som er i tråd med grunnprinsippene i pensjonsreformen.

Så her skjer det noe i den retningen som du er opptatt av.

Vennlig hilsen

Sigbjørn

Takk for godt spørsmål, Jens.

Ved inngangen til et nytt tiår står vi overfor betydelige utfordringer knyttet til bærekraften i velferdsordningene. Vi vet at befolkningen eldes og at andelen pensjonister vil øke betydelig i årene framover. Vi vet også at oljeinntektene nødvendigvis må avta etter hvert som ressursene på norsk sokkel tappes ut. Dette må vi ta hensyn til i den økonomiske politikken og innrette oss slik at vi også i framtida kan opprettholde et godt velferdstilbud for folk i alle livets faser, fra barnehage til pleiehjem. I en slik situasjon er det ekstra viktig å øke arbeidsinnsatsen i form av redusert utstøting fra arbeidslivet og frafall i utdanningssystemet. På lang sikt er en stor arbeidsstyrke det beste vern for velferdsordningene. Derfor blir en av de viktigste oppgavene framover å ta vare på og foredle arbeidskraften. ”Samarbeid for arbeid” som Regjeringen nå har satt i gang, er en viktig del av dette arbeidet.

Til slutt – fødselstallene er ikke spesielt lave i Norge. Økningen i andelen eldre i befolkningen skyldes først og fremst at vi lever stadig lengre. Dette er en gledelig utvikling, men gir samtidig økte offentlige utgifter til pensjoner og velferdstjenester. 

Vennlig hilsen
Sigbjørn

God dag Ola

Norge har en god velferdsstat, som vi ønsker å ta vare på i årene som kommer. Skal vi klare dette, trenger vi skatteinntektene. I tillegg skal staten blant annet betale for forsvar, bygging av vei og jernbane osv. Samtidig er det et krav fra mange at staten skal øke utgiftene på mange andre områder. Noe av det mest krevende ved utarbeidelsen av statsbudsjettet er å veie alle utgiftsønskene opp mot et fornuftig skattenivå.

Regjeringen har siden 2005 holdt om lag et uendret skattenivå. I budsjettet for 2010 brukes det betydelig mer over statsbudsjettet enn inntektene fra skatter og avgifter. Dette er mulig ved at man i tillegg bruker en betydelig del av oljeinntektene.

Vennlig hilsen
Sigbjørn

 Det er en viktig oppgave for finansministeren og Regjeringen å innrette oss slik at vi for eksempel får mest mulig velferd og helse for de kronene vi bruker. Dette betyr at vi går nøye gjennom de statlige driftsutgiftene i forbindelse med statsbudsjettet.

Jeg tror de norske velferdsordningene snarere er et konkurransefortrinn for norske bedrifter enn det motsatte. Det skapes stadig nye arbeidsplasser i Norge og mitt inntrykk er at det både er godt og lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge.  Regjeringen er opptatt av å styrke konkurranseutsatt næringsliv, og dette betyr blant annet at vi må redusere oljepengebruken. I tillegg betyr også lønnsoppgjøret mye.

Vennlig hilsen 
Sigbjørn Johnsen

Takk for spørsmålene!

De offentlige velferdsordningene må være bærekraftige. Vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Det krever at vi holder orden i økonomien og forvalter våre ressurser på en god måte, ikke minst arbeidskraften og oljeformuen.

Her spiller handlingsregelen for bruken av oljeinntekter en sentral rolle. Over tid skal vi ikke tære på formuen, men bare bruke avkastningen av Pensjonsfondet i de årlige budsjettene. Den som driver fornuftig skogbruk vet at vi ikke skal avvirke mer enn tilveksten. På den måten bidrar vi til at både nålevende og framtidige generasjoner kan nyte godt av petroleumsformuen.

Finanskrisen førte til det sterkeste internasjonale konjunkturtilbakeslaget i etterkrigstiden. Det har vært både riktig og nødvendig å bruke penger i en periode der det var fare for at norsk økonomi skulle få et kraftig tilbakeslag. Vi må ta vare på arbeidskraften i krisetider.

Oljeinntektene finansierer nå hver 8. utgiftskrone på offentlige budsjetter, og bruken av oljeinntekter er kommet så høyt at den ikke kan fortsette å øke de nærmeste årene. Vi må bringe bruken av oljeinntekter tilbake til den forventede avkastningen av pensjonsfondet. Dette gjør budsjett­prioriteringene mer krevende. Det er arbeidsplasser og eksportrettet næringsliv som rammes hardest om vi ikke holder orden i økonomien.

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

Skattelistene

Informasjon om inntekts- og skatteforhold er en sentral premiss for samfunnsdebatten og det er derfor viktig at skattelistene er offentlige. Prinsippet om offentlighet må likevel ikke føres så langt at det kan gå på bekostning av andre viktige hensyn, slik som enkeltpersoners sikkerhet. Departementet vurderer derfor om det kan gjøres endringer i måten opplysninger fra skattelistene gjøres kjent på.

Dersom det viser seg at det er behov for endringer, tas det sikte på at disse får virkning for utleggingen av skattelistene høsten 2010.

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

Hei Lasse

Jeg er enig i at det er viktig å satse på forebyggende fysisk aktivitet. Selv har jeg veldig tro på skiløping. Dette er moro og viktig for å forebygge sykdommer og plager, og fysisk aktivitet bidrar forhåpentligvis til et langt og godt liv.

Vi har et felles ansvar i regjeringen, som jeg gjerne vil bidra til å oppfylle, å legge til rette for at den enkelte får anledning til å bruke kroppen, både i organisert sammenheng eller ved å ta i bruk skog og mark.  Regjeringen har gjennom budsjettet betydelig styrket vilkårene for fysisk aktivitet og frivillighet.  

Vennlig hilsen
Sigbjørn

God dag Kristian.

I forbindelse med budsjettet for 2008 ble det innført en individuell pensjonsspareordning som gir fradrag i alminnelig inntekt for inntil 15 000 kroner pr. år. Det finnes også en egen boligspareordning for ungdom under 34 år som gir et skattefradrag på 20 pst. innenfor et maksimalt årlig sparebeløp på 20 000 kroner (150 000 kroner totalt).

Vennlig hilsen
Sigbjørn Johnsen

Hei!

Krisen i internasjonal økonomi er ikke over. Det som startet som en krise i finansmarkedene med fallende aksjekurser, er nå blitt en krise i arbeidsmarkedene med stigende ledighet. Både i USA og i Euro-området anslås arbeidsledigheten til rundt 10 prosent i år. I tillegg vet vi at mange land har bygget seg opp svært stor statsgjeld. Tradisjonelt har høy statsgjeld ført til høyere obligasjonsrenter. Da øker lånekostnadene, og underskuddene blir enda større. Mange land kan bli tvunget til å stramme kraftig inn i budsjettene mens ledigheten fortsatt er rekordhøy. 

Dette gjør at vi må være forberedt på at perioden med svært lave styringsrenter internasjonalt kan bli lang. 

Dette skaper utfordringer for norsk pengepolitikk. Det blir ikke lett for Norges Bank å øke renten når rentene ute er svært lave. Innstrammingen i pengepolitikken kan i en slik situasjon lett komme i form av sterkere kronekurs i stedet for høyere rente. Da blir det ikke lett for konkurranseutsatt sektor som allerede sliter.

For å lette presset på pengepolitikken og på konkurranseutsatt sektor er det viktig at vi må holde igjen i budsjettpolitikken.

Regjeringen vil ikke foreslå å redusere rentefradraget.

Vennlig hilsen 
Sigbjørn Johnsen

God dag Jo.

Norge har sammen med de andre nordiske landene gitt lån til Island i forbindelse med det internasjonale pengefondets program for å stabilisere den islandske økonomien. Du kan lese mer om saken i svaret vi sendte til Stortinget:http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2010/Dokument-846-S-2009-2010-Representantforslag-fra-KrF-om-bistand-til-Island-uavhengig-av-Icesave-avtalens-skjebne.html?id=593513

Vennlig hilsen
Sigbjørn

God dag Marianne.

Å miste jobben er en stor utfordring for den det gjelder – både økonomisk og på andre måter. Det er også en stor utfordring for samfunnet. Vi satte derfor inn omfattende tiltak for å hindre at finanskrisen og det etterfølgende internasjonale tilbakeslaget skulle få mer alvorlige konsekvenser enn det har fått i norsk økonomi. Renta ble kraftig redusert, og vi satte inn omfattende tiltak i budsjettet for å stimulere til arbeid.

Tiltakene i budsjettet har brakt bruken av oljeinntekter opp på et høyt nivå og nesten 45 mrd. kroner over 4-prosentbanen i 2010. Som finansminister har jeg lagt stor vekt på at vi må komme tilbake til 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter. Denne banen har en veldig god begrunnelse, og vi må ikke skape tvil om den. Over tid skal vi ikke tære på oljeformuen. Vi skal bare bruke avkastningen.

Regjeringen begynner nå arbeidet med budsjettet for 2011. Der vil hensynet til handlingsregelen stå sentralt. Det er likevel vanskelig å nøyaktig tidfeste når vi kan være tilbake til 4-prosentbanen.

Vennlig hilsen
Sigbjørn

God dag Anne Karine

Vi trenger arbeidskraft som er kvalifisert og kompetent. Da trenger vi et utdanningssystem med god kvalitet som gir gode resultater. Vi trenger forskning, og vi trenger et arbeidsliv hvor folk får utvikle sin kompetanse underveis.

En utdannings- og forskningssektor av høy kvalitet er en viktig del av dette. Regjeringen prioriterer derfor økt satsing på forskning og høyere utdanning i 2010-budsjettet som et av flere viktige områder for å sikre velferdssamfunnet og fremtidig vekst.

Vennlig hilsen 
Sigbjørn

God dag Bjørn

Dette spørsmålet likte jeg godt, for dette er jeg veldig opptatt av.

Generasjonskontrakten er et uttrykk for at vi har ulike behov og ulik bidragsevne i løpet av livet.

Som unge er vi netto mottakere: vi mottar barnetrygd og benytter barnehage, skole og helsetjenester, men betaler lite skatt. Tilsvarende er vi netto mottakere som eldre: vi mottar pensjon og helse- og omsorgstjenester. Befolkningen i yrkesaktiv alder er i gjennomsnitt netto bidragsytere til velferdsstaten.

Siden vårt nettobidrag til offentlige finanser varierer med alder, vil aldringen av befolkningen få store konsekvenser for offentlige finanser, selv uten ytterligere forbedring i velferdsordningene. I de to neste tiårene vil utgiftene bare til alderspensjon i folketrygden kunne øke med i overkant av 3½ prosentpoeng regnet som andel av fastlands-BNP, mens veksten i tiåret fra 2001-10 kun var på ¼ prosentpoeng.

En sentral utfordring for den økonomiske politikken er å oppfylle generasjonskontrakten: vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Generasjoner stiller opp for hverandre, derfor må vi tilbake til 4-prosentbanen, slik at vi ikke bruker opp framtidas penger i dag.

Under tema Bærekraftig økonomi på  www.samarbeidforarbeid.no ligger det ute en film hvor jeg forklarer nettopp generasjonskontrakten.

Vennlig hilsen
Sigbjørn

God dag

Dette er et interessant spørsmål, og som i statsfinansiell sammenheng har vært diskutert mye opp gjennom tidene. Et svar er at for høy pengebruk vil føre til inflasjon, høyere renter og store problemer både for næringsliv og enkeltpersoner.

I Norge har dette de siste årene særlig vært knyttet til hvor mye oljepenger vi skal bruke i statsbudsjettet. For å få en større forutsigbarhet om bruken av oljeinntektene har vi innført en såkalt handlingregel for bruken av disse inntektene. Det er viktig at vi følger denne regelen. Ikke minst i forhold til den sterke veksten vi står foran i pensjons- og omsorgsutgiftene og neste generasjons muligheter for å betale for disse utgiftene.

Det er dette som angir retningen for hvor mye penger Regjeringen vil forslå brukt i Statsbudsjettet.

Vennlig hilsen

Sigbjørn