Ingen endring i statlig regnskapsføring

Spørsmålet om hvilke regnskapssystemer som skal benyttes i Statens virksomheter er en viktig debatt. I det siste har det vært satt fokus på et prosjekt for utprøving av interne virksomhetsregnskaper i statlig forvaltning. Mange hevder at dette arbeidet er å trekke statlig forvaltning i retning av "New Public Management" prinsipper, og at dette arbeidet er et steg på veien mot å legge lønnsomhetsvurderinger hentet fra privat sektor til grunn for styringen av offentlige virksomheter. Dette er feil.

Regjeringen kommer til å gå inn for at dagens system for budsjettering og regnskapsføring i Staten skal videreføres. Det betyr at statlig forvaltning fortsatt skal føre regnskaper etter kontantprinsippet. Jeg legger opp til å videreføre dagens mulighet for at virksomhetene kan føre periodiserte regnskaper, som et tillegg til de obligatoriske kontantregnskapene, men det vil ikke bli innført en obligatorisk standard for disse tilleggsregnskapene. Bruk av tilleggsregnskaper vil være en frivillig ordning for virksomhetene som kan tilpasses deres egne behov for informasjon.

Et av de viktigste skillene mellom offentlig og privat sektor er at vi ikke legger til grunn bedriftsøkonomisk lønnsomhet for offentlig forvaltning. Vårt fokus er å skape tjenester av høy kvalitet og forvalte fellesskapets ressurser på en best mulig måte. Styring og prioritering av oppgavene skjer gjennom Stortingets bevilgninger, hvor alle utgiftsområder vurderes og prioriteres opp mot hverandre. Det gir klare styringssignaler og full politisk kontroll med statens aktiviteter. Noe av det første jeg gjorde som finansminister var å bidra til at den planlagte utskillelsen av jernbaneverkets drift og vedlikehold ble stoppet, nettopp fordi vi mener offentlig kontroll og styring er et grunnleggende viktig prinsipp. Vi mener at vi løser fellesskapets oppgaver vel så godt gjennom offentlig organisering, som gjennom konkurranseutsetting.

De som har fryktet at forsøkene med utprøving av internt virksomhetsregnskap i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet, skulle munne ut i et obligatorisk nytt styringssystem til erstatning for dagens ordning kan ta det med ro. Jeg tror mange av de som engasjerer seg i denne debatten, tar utgangspunkt i at man her har jobbet med regnskapssystemer som skal komme til erstatning for det gjeldende kontantprinsippet. Det har det ikke vært snakk om, og utprøvingsarbeidet endrer ingen styringsprinsipper i staten.

Det er et betydelig press fra mange hold mot statlige budsjetterings- og prioriteringsprinsipper. Fikse idéer som utvidede fullmakter, låneadgang for statens virksomheter og prosjekter organisert som såkalt offentlig privat samarbeid (OPS) framstilles som gode løsninger på offentlige utfordringer. Felles for disse er at de sprenger rammene for helhetlig prioritering av fellesskapets ressurser, og at de innebærer nye budsjetterings- og styringsprinsipper i det offentlige. Denne regjeringa har sagt nei til alle slike framstøt. Det vil vi også fortsette å gjøre.

Vi kommer ikke til å innføre lønnsomhetsbaserte regnskapsstandarder i statlige virksomheter, ei heller endre prinsippene for statens budsjettering og prioritering.