Oversendelse av analyse av uformelle verdioverføringssystem og innspill i forhold til konsesjonsregulering

Justisdepartementet har i brev av 20. februar 2008 oversendt Økokrims rapport av
26. oktober 2007 om uformelle verdioverføringssystemer (UVS) i Norge – en strategisk analyse - til Finansdepartementet. Vedlagt følger også kopi av brev 26. oktober 2007 fra Økokrim til Riksadvokaten og Politidirektoratet og brev 7. november 2007 fra Riksadvokaten til Justisdepartementet. I brevet til Finansdepartementet antar Justisdepartementet at ”… spørsmålet om konsesjon og konsesjonspraksis for UVS hører under Finansdepartementet, jf bla. finansieringsvirksomhetsloven 4a. I samsvar med dette oversendes saken Finansdepartementet for videre behandling.”

Departementet ber om Kredittilsynets vurdering av rapporten, særlig vurderingen av de to hovedpunktene Økokrim angir for hvordan myndighetene kan forholde seg til uformelle verdioverføringssystemer. Det siste avsnittet i rapportens kapittel om oppsummering og forslag til tiltak er gjengitt i brevet fra Justisdepartementet, og lyder:

"Vi fornemmer to ulike strategier for å få bukt med utfordringene. Den ene er at norsk politi i større grad prioriterer etterforskning av denne typen saker, og på den måten håndhever reguleringen slik at omfanget reduseres. En annen strategi kan være at beslutningstakere i Norge vurderer en annen praksis i forhold til konsesjon av betalingsformidling til utlandet. På den måten kan forholdene legges bedre til rette for innvandrere som ønsker å overføre midler tilbake til hjemlandet, samtidig som det sikrer innsyn og mulighet for kontroll for norske myndigheter."

 
Departementet ber om at Kredittilsynet vurderer aktuelle endringer i regelverket, og særlig finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4a om valutavirksomhet, som på en forsvarlig måte kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for at migranter lovlig kan sende penger til hjemlandet. Kredittilsynet bør vurdere i hvilken grad slike endringer i regelverket vil gjøre det lettere for ulike innvandrergrupper å sende penger til opprinnelseslandet, den faktiske muligheten for å føre tilsyn med slik betalingsformidling, risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering gjennom foretak som har myndighetenes tillatelse til å drive betalingsformidling med utlandet og konsekvenser for tilliten til konsesjonssystemet og betalingsinfrastrukturen som det kan medføre.

Vi ber også om at Kredittilsynet vurderer andre mulige tiltak som kan gjøre det enklere og rimeligere for migrerte å sende penger til hjemlandet gjennom lovlige betalingskanaler. Kredittilsynet bør i nødvendig utstrekning ha kontakt med finansnæringen og samordne vurderingen med Norges Bank.

Departementet ber om Kredittilsynets vurdering innen 15. september 2008.

 

Med hilsen

Jan Bjørland  e.f.
ekspedisjonssjef

                                                                                       Erling G. Rikheim
                                                                                       avdelingsdirektør

Vedlegg