Svar på spørsmål nr. 289 til skriftlig
besvarelse fra Torbjørn Hansen
Jeg viser til brev 7. desember 2004
fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig
besvarelse fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen:
Spørsmål:
”Vil finansministeren foreslå eller iverksette nye
tiltak, for eksempel overfor styret eller styreformann, for å
hindre at aksjeselskaper i forbindelse med avvikling ikke leverer
årsregnskap?
Begrunnelse:
Aksjeloven krever at selskap under avvikling skal avlegge
revidert årsregnskap og sende dette til Regnskapsregisteret. I
tillegg har selskaper som avvikles plikt iht. ligningsloven å
levere selvangivelse til skattemyndigheten, og kreve
forhåndsligning.
Det har vært tilfeller av at
aksjeselskaper som har blitt ilagt forsinkelsesgebyr fra
Regnskapsregisteret for ikke å avlegge regnskap, har valgt å
avvikle selskapet. Deretter opphører innkreving av
forsinkelsesgebyr og ytterligere sanksjoner iverksettes ikke fra
Regnskapsregisteret for å kreve inn dokumentasjon på virksomhetens
aktiviteter i form av årsregnskap. Det vises til oppslag i Kapital
20/2004 side 36, 37, 60, 62, 64 og der omtalt dom i Finance Credit
saken.
Det kan være ulike årsaker til at
regnskap ikke leveres inn. I enkelte tilfeller kan det imidlertid
være grunn til å anta at manglende innlevering av regnskap knytter
seg til et ønske om å hindre offentlig innsyn i og sporbarhet av
ulovlige aktiviteter, herunder økonomisk kriminalitet, drevet i
regi av aksjeselskapet.
Det etableres og avvikles et høyt
antall aksjeselskap i Norge hvert år. En del selskaper avvikles av
skifteretten som følge av at regnskap ikke er innlevert og noen
selskaper avvikles på initiativ fra styret i forbindelse med at
regnskap ikke er innlevert. Aksjeselskapets styre, og styreformann,
er ansvarlig for at regnskap blir innlevert.”
Svar:
Regnskapspliktige har etter regnskapsloven plikt til
å utarbeide årsregnskap og plikt til å sende inn årsregnskapet til
Regnskapsregisteret. Aksjeselskaper har plikt til å utarbeide og
sende inn årsregnskap så lenge de består. Pliktene faller bort når
selskapet er endelig oppløst. Brudd på plikten til å utarbeide
regnskap og innsendingsplikten er straffesanksjonert. Personer i et
regnskapspliktig selskap som har ansvar for at pliktene etter
regnskapsloven oppfylles av selskapet, vil kunne straffes for
medvirkning. Forsinkelsesgebyr ved manglende innsending av
årsregnskap er et gjennomføringsmiddel for å sikre innsending og
ikke en sanksjon for å straffe overtredelsen.
Sanksjonsutvalget foreslår i sin
utredning Fra bot til bedring (NOU 2003: 15) at brudd på
bestemmelsene om innsendingsplikt avkriminaliseres, og at reglene
om tvangsmulkt (forsinkelsesgebyr) videreføres. Utvalget uttaler om
dette:
”Utvalget antar ut fra de
opplysningene det er kjent med at det ikke er tilstrekkelig grunn
til å sanksjonere brudd på innsendingsplikten, verken med straff
eller administrativ sanksjon. Brudd på innsendingsplikten etter §
8-2 forekommer i stort omfang uten at straff benyttes i praksis.
Dette er en sterk indikasjon på at straff heller ikke er nødvendig,
og at tvangsmulkt er et tilstrekkelig effektivt alternativ for å
sikre etterlevelse av innsendingsplikten. Utvalget foreslår på
denne bakgrunn at brudd på innsendingsplikten etter § 8-2
avkriminaliseres.”
Jeg er enig med spørsmålsstiller i
at det er uheldig at aksjeselskaper som blir avviklet etter
beslutning av selskapet kan unnlate å oppfylle innsendingsplikten
uten at pliktbruddet effektivt sanksjoneres. Forsinkelsesgebyr er
ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å motvirke dette. Jeg vil
derfor sammen med justisministeren ta initiativ til en nærmere
vurdering av om administrative sanksjoner overfor de ansvarlige vil
være et egnet og forholdsmessig tiltak i forbindelse med
oppfølgingen av Sanksjonsutvalgets utredning. Videre vil det bli
vurdert om det kan etableres rutiner som sikrer at regnskapene blir
levert til Regnskapsregisteret før et aksjeselskap kan slettes i
Foretaksregisteret.
Med hilsen
Per-Kristian Foss
