Spørsmål nr. 179 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman til skriftlig besvarelse

Jeg viser til brev av 28. november 2005 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Jørund Rytman:

"Deltakermodellen og foretaksmodellen i skattereformen gjør grensedragningen mellom virksomhetsinntekt og passiv kapitalavkastning langt viktigere enn før. Er det noen endringer som gjør at eiere av eiendom (for eksempel leiegård) eller eiere av skog, som tidligere har fått avkastning på eiendom klassifisert som passiv kapitalavkastning, nå kan risikere at inntekten klassifiseres som virksomhetsinntekt, og ikke passiv kapitalavkastning, og hva bør man eventuelt være oppmerksom på ifht myndighetenes praksis fremover?"

Svar:

Deltakermodellen og foretaksmodellen erstatter delingsmodellen for henholdsvis deltakerlignede selskaper (for eksempel ANS, KS og DA) og enkeltpersonforetak. Et av formålene med de nye reglene er å oppheve skillet mellom den del av virksomhetsinntekten som skriver seg fra arbeidsinnsats og den del av inntekten som skriver seg fra avkastning av kapital. Det er særlig dette som har gjort at delingsmodellen har virket urettferdig. For en skogbruker vil det for eksempel ikke lenger gjelde forskjellige skattesatser enten han selv står for avvirkningen av skogen eller han leier inn andre til å gjøre det.

Etter deltakermodellen skal virksomhetsinntekten beskattes etter en skattesats på 28 prosent. Beskatning ut over dette vil bare være aktuelt hvis overskuddet overstiger en beregnet normalavkastning og denne delen av overskuddet tas ut fra selskapet. Det vil i denne sammenheng ikke ha noen betydning om det overskuddet som tas ut kan føres tilbake til avkastning av en kapitalinnsats eller en arbeidsinnsats.

Når det gjelder foretaksmodellen, så skal det beregnes en personinntekt fra virksomheten som skal beskattes med trygdeavgift og toppskatt. Ved beregningen skal visse kapitalinntekter, kapitalkostnader og –tap holdes utenfor. Derimot vil inntekt fra realobjekter som inngår i virksomheten inngå i personinntekten, uavhengig av om eieren er aktiv eller passiv. Siden personinntekt for eiere av enkeltpersonforetak blir beregnet uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten, er det elementer ved beregningen som gjør at denne ekstrabeskatningen oftest blir lavere enn for selskapsdeltakere. Bl.a. vil en ved beregningen, innenfor visse rammer, kunne få fradrag for private gjeldsrenter. I tillegg vil personinntekten kunne reduseres med et særskilt lønnsfradrag. Videre vil innslagspunktet for toppskatten kunne virke dempende. Av disse grunner vil den effektive skattesatsen som vil gjelde for overskudd ut over skjermingsgrunnlaget, i mange tilfeller bli langt lavere enn summen av skattesatsene for trygdeavgift og toppskatt.

Hvis kapitalobjektet ikke inngår i en næringsvirksomhet, vil skattesatsen på avkastning og gevinst fremdeles utgjøre 28 prosent. Dette vil bare gjelde ved utleie av fast eiendom i mindre omfang. Hvor utleien får et visst omfang, skal det beregnes personinntekt på grunn av klassifiseringen som næring. I ligningspraksis har en lagt til grunn at det normalt vil foreligge en næringsvirksomhet hvis det leies ut mer enn 500 kvm. til forretningsformål eller 5 leiligheter eller mer til boligformål. Hvert tilfelle må imidlertid vurderes konkret, for eksempel mht. hvor stor arbeidsinnsats som kreves fra utleiers side. Det er ikke lagt opp til at det skal skje noen endringer av denne praksis som følge av overgangen til deltakermodellen og foretaksmodellen. Som det påpekes i spørsmålet, vil grensedragningen imidlertid få større betydning enn tidligere. Det er derfor viktig at like tilfeller behandles likt og at skattemyndighetene følger en ensartet praksis.

Forvaltning av egen skogeiendom klassifiseres gjerne som næringsvirksomhet, selv om aktiviteten er lav. Grunnen til at eierne av mange mindre skogeiendommer slapp å få sin skogsinntekt klassifisert som personinntekt (bruttoskattegrunnlag), var at deres arbeidsinnsats lå på under 300 timer i året. De ble da unntatt fra delingsmodellen. Dette unntaket gjelder ikke i foretaksmodellen fra 2006. Flere skogeiere enn før vil derfor få en progressiv skattesatsstruktur fra 2006 på grunn av foretaksmodellen m.v. Dette er en tilsiktet løsning.

Med hilsen
Kristin Halvorsen