Svar på spørsmål nr. 243 til skriftlig
besvarelse fra stortingsrepresentanten Gjermund Hagesæter
Jeg viser til brev 9. desember 2005
fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til
skriftlig besvarelse fra Gjermund Hagesæter:
Er ikke Finansministeren enig i at i tilfeller hvor staten har
krevd inn for mye avgift, så bør staten gjøre opp for seg i steden
for å legge en ekstra byrde på idrettslag, frivillige
organisasjoner, m.m.?
Begrunnelse:
Hunsbedt- og Porthuset-dommen, som omhandler omfanget av
fradragsrett for delt virksomhet, slo fast at myndighetene har
praktisert mva-regelverket for strengt, og at myndighetene således
har krevd inn for mye i avgifter.
Finansdepartementet fastslo 7. desember at næringsdrivende og
organisasjoner som har innbetalt for mye merverdiavgift, og således
har beløp til gode, kun kan få tilbakebetalt avgift for de siste
tre årene. Departementet baserer dette på alminnelig
foreldelsesfrist.
Myndighetene vil altså ikke betale tilbake det de skylder, og
organisasjoner, idrettslag og næringsdrivende, m.m. må nå vurdere
om de skal gå rettens vei. Dette er imidlertid ressurskrevende, og
helt gal ressursbruk for disse typer virksomhet.
Her burde staten vært ryddig og redelig nok til å utbetale det
den skylder, i steden for å legge en ekstra byrde på næringsliv,
idrettslag og frivillige organisasjoner.
Svar:
Spørsmålet om hvor langt tilbake i
tid næringsdrivende kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift,
reguleres av foreldelsesloven. Dette gjelder i utgangspunktet alle
pengekrav hvor det ikke foreligger særskilt regulering i annen lov.
Etter foreldelseslovens bestemmelser er krav som er over tre år
gamle som hovedregel foreldet. For krav som strekker seg lenger
tilbake i tid, åpner loven for at det i visse tilfeller, og på
nærmere angitt vilkår, kan komme en tilleggsfrist til
anvendelse.
Som du er kjent med, la
Finansdepartementet i brevet til Skattedirektoratet til grunn at
næringsdrivende kan få fradrag for inngående merverdiavgift inntil
tre år tilbake i tid. Dette innebærer at inngående merverdiavgift
knyttet til anskaffelser, drift og vedlikehold som tidligere ikke
har kommet til fradrag, men som etter klargjøringen av
rettstilstanden gjennom Hunsbedt- og Porthuset-dommene nå er
fradragsberettiget, kan utbetales for den angjeldende perioden. Jeg
understreker derfor innledningsvis at staten i disse tilfellene har
akseptert at for mye innbetalt merverdiavgift skal
tilbakebetales.
Når det gjelder ditt spørsmål om at
staten bør gjøre opp for seg, istedenfor å legge en ekstra byrde på
idrettslag, frivillige organisasjoner m.m., antar jeg at du sikter
til krav som er knyttet til fradragsposter foretatt mer enn tre år
tilbake i tid, og som etter foreldelseslovens system derfor i
utgangspunktet er foreldet. I disse tilfellene blir det spørsmål om
foreldelseslovens bestemmelse om tilleggsfrist kan komme til
anvendelse. Problemstillingen har dessuten også en side til
avgiftsmyndighetenes praksis med å frafalle
foreldelsesinnsigelser.
Etter en juridisk overveielse, har
departementet i samråd med Regjeringsadvokaten og
Skattedirektoratet kommet til at det ikke er tilstrekkelig rettslig
grunnlag for å anvende bestemmelsen om tilleggsfrist i
foreldelsesloven. Styrende for denne prosessen har vært ønsket om å
komme fram til et riktig resultat etter gjeldende regelverk, og
hvor det som er gjort galt rettes opp.
Som det fremgår av ditt spørsmål,
er jeg enig i at staten i tilfeller hvor det er krevd inn for mye
merverdiavgift – og hvor det er rettslig grunnlag for det – bør
gjøre opp for seg. Etteroppgjøret i kjølvannet av Hunsbedt- og
Porthuset-sakene har imidlertid reist prinsipielle spørsmål om
foreldelseslovens rekkevidde når det gjelder merverdiavgift.
Problemstillingen er til dels komplisert, samtidig som utfallet vil
få stor økonomisk betydning. Jeg vil dessuten understreke at
forvaltningen generelt, ikke minst når det gjelder potensielt store
provenymessige konsekvenser, er avhengig av at utbetalingene har et
tilstrekkelig rettslig grunnlag.
Dette er også en av hovedgrunnene
til at departementet nå har besluttet å legge om den praksis som
har utviklet seg innenfor merverdiavgiftsområdet med å frafalle
foreldelsesinnsigelsen for krav hvor foreldelse allerede er
inntrådt.
Med hilsen
Kristin Halvorsen
