Svar på spørsmål nr. 250 til skriftlig
besvarelse fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen
Spørsmål:
”Hva vil Regjeringen gjøre for at norske private kurssentre får
samme rett til fradrag for merverdiavgift som utenlandske og
fylkeskommunale kurssentre, og hva vil Regjeringen gjøre for å
forhindre at fylkeskommunale kommersielle kurs finansieres over
fylkeskommunale budsjetter?
Begrunnelse:
Markedet innenfor offshore og maritime sikkerhetsopplæring i
Norge er delt mellom norske private-, offentlige- og utenlandske
kurssentre. Det er 3 private norske selskaper/stiftelser, Nutec AS,
ResQ As og stiftelsen NOSEFO, som tilbyr denne type kurs, og disse
har en markedsandel på ca 50-55 %. Fylkeskommunale videregående og
maritime skoler i Norge har en markedsandel på ca 40-45 %, mens
utenlandske kurssentre har en markedsandel på ca 5-10 %.
Det er direkte konkurranse mellom de norske private-,
offentlige og utenlandske kursarrangørene, dvs. det blir konkurrert
om de samme kontraktene med oljeselskapene mv. For kjøperne er det
først og fremst pris som er avgjørende for valg av kursarrangør. De
norske private bedrifter som tilbyr sikkerhetskurs mv, opplever
konkurransevridning fra utenlandske og offentlige kurssentre på
følgende 3 måter:
1. Lov om kompensasjon av mva skaper konkurransevridning
Alle kurssentre etablert i Norge er i utgangspunktet omfattet
av det samme avgiftsregime. Avgiftsmyndighetene anser kurssentrene
hovedsaklig for å drive undervisningsvirksomhet som faller utenfor
merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 3.
Kurssentrene vil ikke ha fradrag for merverdiavgift på anskaffelser
som gjelder undervisningsvirksomheten. Merverdiavgiften vil således
være en endelig kostnad for kurssentrene. Etter lov om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner av 12. desember
2003 nr 108, vil imidlertid fylkeskommunale skoler ha krav på full
kompensasjon av merverdiavgift ved anskaffelser av varer og
tjenester. Dette gjelder selv om anskaffelsene gjelder den
kommersielle virksomheten til de fylkeskommunale skolene.
Dette gir fylkekommunale skoler en fordel i forhold til private
kurssentre. Siden merverdiavgift på anskaffelse av varer og
tjenester ikke er en kostnad for fylkeskommunale skoler, kan disse
operere med lavere priser. At kompensasjonsordningen for kommuner
og fylkeskommuner er finansiert gjennom reduksjon i statlige
overføringer til fylkeskommunene, endrer ikke dette
bildet.
2. Norsk merverdiavgiftslov er forskjellig fra
avgiftslovgivningen i EU
Norske private kurssentre opplever konkurranse fra kurssentre i
UK, Holland og Danmark. Kurssentre etablert i disse landene har
fradrag for merverdiavgift de pådrar seg i hjemlandet.
Merverdiavgiften vil således medføre at norske kurssentre har
høyere kostnader enn tilsvarende utenlandske virksomheter. Siden
norske og utenlandske virksomheter konkurrerer på det samme
markedet, gir dette norske virksomheter dårligere
rammebetingelser.
3. Fylkeskommunale kurssentre sin aktivitet blir delvis
finansiert over fylkekommunale budsjetter.
Fylkeskommunale kurssentre benytter skolens fasiliteter,
infrastruktur mv når kommersielle kurs holdes. Investeringer og
drift av fylkeskommunale skolers fasiliteter, infrastruktur mv blir
dekket over skolens budsjetter. De kommersielle kursene må ikke
dekke en andel av disse kostnadene. Fylkeskommunale kurssentre har
således lavere produksjonskostnader og dermed også lavere
kurspriser enn private aktører. De fylkeskommunale kurssentrene
bruker lavere priser aktivt i markedsføringen av skolene.”
Svar:
I spørsmålet er det nevnt tre
grunnlag for at norske bedrifter som tilbyr opplæring i offshore og
maritim sikkerhet, kan oppleve konkurransevridning fra utenlandske
og offentlige kurssentre.
Før jeg kommenterer det første
grunnlaget vil jeg først gå litt inn på bakgrunnen for og formålet
med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren, jf.
lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for
kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven).
Som representanten Hansen viser til
er undervisning utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebærer at
det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av
undervisningstjenester. Motstykket er at virksomheter som driver
undervisning ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift
på anskaffelser til bruk i undervisningsvirksomheten. Mye av
virksomheten til kommunesektoren er utenfor merverdiavgiftsområdet.
Når kommunene dermed blir belastet med merverdiavgift ved kjøp av
avgiftspliktige tjenester fra andre, kan merverdiavgiften bidra til
at egenproduksjon av tjenester blir mer lønnsomt enn å kjøpe
tjenestene eksternt.
Formålet med den generelle
kompensasjonsordningen for kommunesektoren, som ble innført 1.
januar 2004, er å nøytralisere merverdiavgiften ved kommuners kjøp
av tjenester. Den generelle kompensasjonsordningen innebærer at
kommunene og fylkeskommunene får kompensert merverdiavgiften på
anskaffelse av i utgangspunktet alle varer og tjenester. På denne
måten motvirkes konkurransevridningene som merverdiavgiften ellers
gir opphav til i valget mellom egenproduksjon og kjøp fra
andre.
Som formålet tilsier er
kompensasjonsordningen ingen støtteordning for kommunesektoren.
Ordningen er finansiert av kommunene selv, ved trekk i de frie
overføringene fra staten. Ordningen er dermed provenynøytral for
staten.
En generell kompensasjonsordning
kan medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private
virksomheter når private virksomheter yter tjenester innen områder
som ikke er omfattet av merverdiavgiftsplikten. Den generelle
kompensasjonsordningen er derfor innrettet slik at private
produsenter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt ansvar for
innenfor helse, sosial og undervisning også er omfattet.
En generell kompensasjonsordning
som omfatter alle private og ideelle virksomheter som utfører
tilsvarende oppgaver som kommunen, ville bli meget omfattende. Av
forarbeidene til kompensasjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)
Skatte- og avgiftsopplegget 2004 – lovendringer kapittel 20. 8.2.2,
framgår det at ut fra hensynet til administrasjon og finansiering
av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye
konkurransevridningene, ble det ansett nødvendig å begrense hvilke
private virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget.
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004
– lovendringer. At bare private produsenter av oppgaver som
kommunene har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og
undervisning omfattes, medfører blant annet at private virksomheter
innen kultur og idrett - slik som annen virksomhet som ikke er
lovpålagt for kommunen å utføre - ikke er
kompensasjonsberettiget.
På denne bakgrunn er det derfor
riktig, slik representanten Hansen påpeker, at private kurssentre
som tilbyr offshore og maritim sikkerhetsopplæring, ikke er
berettiget til kompensasjon for merverdiavgiften på anskaffelser
til kursvirksomheten. Dette i motsetning til fylkeskommunale skoler
som tilbyr samme form for undervisning. Som det følger av
forannevnte er kommunale og fylkeskommunale berettiget til
merverdiavgiftskompensasjon også på kommersielle
virksomhetsområder.
Jeg kan for øvrig opplyse at EFTAs
overvåkingsorgan, ESA, i desember 2004 henvendte seg til
Finansdepartementet og ba om opplysninger om
kompensasjonsordningen. ESAs henvendelse har både en side til
statsstøtteregelverket og til spørsmålet om kryssubsidiering av
kommersielle aktiviteter i fylkeskommunale skoler.
Finansdepartementet har gitt ESA informasjon om ordningen og holder
nå på å forberede svar på tilleggsspørsmål fra ESA i anledning
denne saken.
Det må etter mitt syn tas i
betraktning at det ved utformingen av den generelle
kompensasjonsordningen ble lagt stor vekt på å ikke skape nye
konkurransevridninger. Kompensasjonsloven avskjærer derfor blant
annet retten til kompensasjon der kommunen leier ut eller omsetter
fast eiendom. På samme måte foreligger det ingen rett til
kompensasjon på områder der kommunen har fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Ved utformingen av kompensasjonsordningen ble det
imidlertid lagt til grunn at omfanget av kommersiell aktivitet i
fylkeskommunale institusjoner var meget beskjeden. At enkelte
fylkeskommunale skoler tilbyr sikkerhetsopplæring på kommersielle
vilkår i konkurranse med private kurssentre, er derfor noe som ikke
ble vurdert særskilt.
Før forholdet mellom
kompensasjonsordningen og de aktuelle sikkerhetssentrene vurderes
nærmere ønsker jeg å avvente eventuelle nye innspill fra ESA. Per i
dag er denne saken kun på stadiet for innhenting av
informasjon.
Når det gjelder representantens
anførsel om at norsk merverdiavgiftslovgivning er forskjellig fra
avgiftslovgivningen i EU, er dette til dels riktig.
Unntaket for undervisningstjenester
i den norske merverdiavgiftsloven omfatter både offentlig og privat
undervisning, og uten hensyn til formålet med undervisningen, det
være seg utdanning, yrke eller hobby. Etter EUs sjette
avgiftsdirektiv er det imidlertid kun undervisning av barn og unge,
skole- og universitetsutdanning samt yrkesrettet opplæring eller
omskolering som drives av offentligrettslige institusjoner med
dette som formål, som er unntatt merverdiavgiften. Undervisning i
privat regi er likevel også unntatt dersom den private
institusjonen anses å ha samme formål. I Sverige er
undervisningsunntaket også noe snevrere enn i Norge. Kun
yrkesutdanning innenfor rammene av ordinær skoleundervisning
omfattes av unntaket, men ikke annen yrkesundervisning. I Danmark
omfatter unntaket for undervisning ikke kursvirksomhet som drives
på kommersiell basis og som retter seg mot virksomheter og
institusjoner mv.
Årsaken til at unntaket for
undervisningstjenester i Norge gjelder generelt er redegjort for i
Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969
om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) kapittel 7.2.4.5.
Siden det blant annet ville oppstå kompliserte spørsmål om
fordeling av utgående og inngående merverdiavgift dersom en mindre
del av undervisningstjenestene ble gjort avgiftspliktige, ble det
ansett for å være den beste løsningen at unntaket for
undervisningstjenester i all hovedsak ble gjort generelt.
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 24 (2001-2002)
avsnitt 3.2.3.
Jeg ser betydningen av
rammevilkårene for norske leverandører av sikkerhetsopplæring i
forhold til utenlandske aktører. Det foreligger per i dag likevel
ingen planer om å utvide merverdiavgiftsunntaket for
undervisningstjenester.
Problemstillingen knyttet til at
fylkeskommunale kurssentre sin aktivitet delvis blir finansiert
over fylkeskommunale budsjetter, tar jeg foreløpig til
etterretning. Dette vil jeg se på om det er grunnlag for å også se
nærmere på i forbindelse med de spørsmål ESA har stilt i
forbindelse med kommunekompensasjonsordningen. Som nevnt vil
departementet imidlertid avvente eventuelle nye innspill fra ESA
før kompensasjonsordningen og konkurranseforholdene mellom
fylkeskommunale og private kurssentre nærmere vurderes.
Med hilsen
Kristin Halvorsen
