Historisk arkiv

Dokument nr. 8:49 (2007-2008) Forslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Åse Gunhild Woie Duesund og Ingebrigt S. Sørfonn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Om avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital

Jeg viser til brev 14. februar 2008 vedlagt ovennevnte dokument til uttalelse. I forslaget bes Regjeringen om å utrede og legge fram forslag om fritak for formuesskatten for arbeidende kapital, med virkning fra og med 1. januar 2009.

Forslagsstillerne viser til at de aller fleste OECD-landene har avskaffet formuesskatten. Det er riktig at det er få land innenfor OECD-området som har formuesskatt. Land som ikke har formuesskatt, kjennetegnes imidlertid ofte av at de i stedet har høyere eiendomsskatt. Dersom en ser formuesskatt og eiendomsskatt i sammenheng, ligger Norge under gjennomsnittet.

Forslagsstillerne tar til orde for å innføre et formuesskattefritak for såkalt arbeidende kapital. Et slikt fritak har vært foreslått en rekke ganger tidligere, og sist i en rapport utarbeidet av NHO, HSH, Bedriftsforbundet, Norges Bondelag m.fl. i januar d.å. Forslagsstillerne viser også til sistnevnte rapport. Forslagsstillerne begrunner et fritak for formuesskatt for arbeidende kapital bl.a. med at dette vil ta bort en skattediskriminering som norske private eiere har relativt til offentlige eiere og utenlandske eiere, og dermed stimulere til nasjonal privat eierskap.

Skatt er én av flere faktorer som har betydning for investeringer og lokalisering av virksomhet i et land. Andre viktige faktorer er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, nærhet til kunder og leverandører, god infrastruktur, stabile politiske forhold og veletablerte samfunnsinstitusjoner mv. Det kan synes som om det i konkurransen om investeringer landene imellom er en tendens til at land som scorer relativt dårlig på andre faktorer enn skatt, kompenserer for denne konkurranseulempen ved å redusere skattenivået. Disse landene har også gjerne et relativt lavt investeringsnivå i utgangspunktet. Norge scorer relativt godt på faktorer utenom skatt, men ligger noe over gjennomsnittet for OECD-landene på skattenivået for næringsvirksomhet.

Forslagsstillerne viser videre til at et særskilt formuesskattefritak for arbeidende kapital også må ses i lys av at kapital er et mobilt skattegrunnlag. Jeg vil peke på at formuesskatten i utgangspunktet ikke har betydning for lønnsomheten av å investere i Norge sammenliknet med å investere i andre land. Formue som skyldes avkastning av investeringer i utlandet, skal formuesbeskattes på lik linje med investeringer i Norge.

Formuesskatten kan imidlertid ha betydning for tilgangen på kapital for investorer som er avhengig av norsk kapital. Dersom utflytting av personer med store formuer medfører at de også tar med seg deler av kapitalen, og denne ikke lar seg erstatte, vil utflytting som skyldes formuesskatten kunne ha betydning for investeringer i Norge. Det er imidlertid vanskelig å se at investor har incentiver til å trekke seg ut av, eller unngå å investere i, lønnsomme prosjekter i Norge selv om vedkommende skulle flytte til for eksempel Sverige.

Forslagsstillerne viser til at det ikke kan være noe vesentlig argument mot fritak for formuesskatt på arbeidende kapital at gjenværende formuesskatt blir betalt av en spesiell gruppe skattytere (i hovedsak pensjonister med gjeldfri bolig og bankinnskudd), siden ingen vil betale mer formuesskatt enn tidligere. Hovedpoenget i denne sammenheng er imidlertid hensynet til skattemessig likebehandling av skattytere uavhengig av hvordan formuen er sammensatt. Et fritak for arbeidende kapital vil dessuten ha svært dårlige fordelingsvirkninger.

De aller rikeste, som typisk har formuen plassert i næringsvirksomhet, ville få en betydelig skattelette. Et formuesskattefritak for børsnoterte aksjer, ikke-børsnoterte aksjer, næringseiendom, driftsløsøre mv., anslås å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 5 mrd. kroner. Av dette ville om lag 3,1 mrd. kroner tilfalle personer som har mer enn 1 mill. kroner i bruttoinntekt. I gjennomsnitt ville skattelettelsen utgjøre 36 000 kroner. Personer med mer enn 3 mill. kroner i bruttoinntekt ville i gjennomsnitt få om lag 200 000 kroner i skattelette. Forslagsstillerne redegjør ikke for hvordan provenytapet av forslaget skal dekkes inn.

Det er også kunstig å skille mellom såkalt arbeidende kapital og annen kapital i formuesskatten. Bankinnskudd kan være like mye ”arbeidende” som aksjekapital siden bankinnskudd kanaliseres til produktiv virksomhet via kapitalmarkedet. Det ville være svært vanskelig å finne en holdbar definisjon av hva som skal anses som mer arbeidende kapital enn annen kapital. I stedet for å uthule formuesskatten på denne måten vil Regjeringen arbeide for å forbedre formuesskatten gjennom å sikre at ulike typer formuer i større grad blir verdsatt likt. Dette kan gi rom for økt bunnfradrag i formuesskatten, slik at flere med relativt lave formuer får mindre formuesskatt.

Med hilsen
Kristin Halvorsen