Dokument 8:35 S (2009-2010) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Dåvøy, Syversen og Bekkevold om utvidelse av merverdiavgifts-kompensasjonsordningen for ideelle aktører i helse- og omsorgssektoren

Jeg viser til forslaget fra representantene Laila Dåvøy, Hans Olav Syvertsen og Geir Jørgen Bekkevold om å sikre at private, ideelle aktører som bygger og driver boliger for utsatte grupper i boligmarkedet, etter avtale med kommunen, blir omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen.

Representantene viser blant annet til at det har vært flere saker mellom staten på den ene siden og kommuner og deres samarbeidspartnere på den andre siden om forståelsen av hvilke prosjekter som faller inn under formålet ”private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre”.  Representantene anfører at Finansdepartementets forståelse av dette ikke er åpenbar.

Som representantene viser til trådte den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner, fylkeskommuner mv. i kraft 1. januar 2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Formålet med ordningen er å nøytralisere merverdiavgiften ved kommuners valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private næringsdrivende (med avgift). Som det framgår av formålet er den generelle kompensasjonsordningen ingen støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved at de er trukket i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.

Den generelle kompensasjonsordningen gjelder i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Som representantene viser til gjelder dette private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. For private og ideelle produsenter av tjenester som kommunene har lovpålagt ansvar for, er ordningen finansiert ved reduksjon i kommunenes rammetilskudd eller reduksjon i tilskudd fra staten.

Gjennom kompensasjonsordningen gis kommunene i utgangspunktet refusjon av merverdiavgiften på alle anskaffelser. Det gjelder også for private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen. Det gjelder likevel enkelte begrensinger i retten til kompensasjon, jf. kompensasjonsloven § 4. Kompensasjon for merverdiavgift ytes bare dersom anskaffelsen skjer til bruk i selve den kompensasjonsberettigede virksomheten. Retten til kompensasjon gjelder heller ikke for kommunens eller private virksomheters anskaffelser til fast eiendom for salg eller utleie, jf. § 4 annet ledd nr. 3. En kommunal eller privat virksomhet som oppfører et bygg og leier det ut vil dermed ikke ha rett til kompensasjon for merverdiavgift på byggekostnadene. Bygg til boligformål vil derfor i utgangspunktet være utenfor kompensasjonsordningen. For visse tjenestetilbud på dette området kommer kompensasjonsordningen likevel til anvendelse for kommunene. Dette gjelder omsorgsboliger og særskilt tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser.

I forbindelse med oppføring av slike omsorgsboliger vil det i en del tilfeller kunne være forskjell på hvem som oppfører/eier boligene og hvem som står for den omsorgstjenesten som ytes i boligene. Et eksempel er den saken som representantene viser til, der det er en stiftelse som eier boligene mens det er kommunen som yter de lovpålagte omsorgstjenestene til beboerne i boligene. En privat, ideell aktør som ikke driver utleie, men som oppfører og driver boliger for funksjonshemmede/pleietrengende og selv yter omsorgstjenester til beboerne, vil dermed ytes kompensasjon. Avgiftsmyndighetene har imidlertid lagt til grunn at det å oppføre/eie omsorgsboliger, når et annet subjekt (kommunen) utfører lovpålagte omsorgstjenester i boligene, ikke gir rett til merverdiavgiftskompensasjon. Dette anses som utleie av fast eiendom og ikke utførelse av en slik lovpålagt oppgave som etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c gir private og ideelle virksomheter rett til kompensasjon. Det er dette spørsmålet Høyesterett nå skal ta stilling til.

Spørsmålet om retten til merverdiavgiftskompensasjon ved oppføring og drift av omsorgsboliger har for øvrig vært reist i flere saker. I flere av disse sakene er det imidlertid ikke stiftelser eller ideelle aktører som står for oppføringen. Boligene kan være oppført på privat initiativ av pårørende og være organisert som sameie eller borettslag. De krav representantene mener bør stilles for å få rett til kompensasjon, med blant annet krav om at eier av boligene er en ideell aktør som selv ikke henter ut fortjeneste, vil ikke nødvendigvis fange opp disse tilfellene.

I lys av formålet med kompensasjonsordningen og av at bygging av boliger for funksjonshemmede/pleietrengende organiseres på ulik måte i kommunene, ser jeg at det kan være behov for en gjennomgang av kompensasjonsregelverket på dette området. Som representantene er innforstått med anser jeg det imidlertid mest hensiktsmessig å avvente Høyesteretts avgjørelse. 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen