Historisk arkiv

Svar på spm. 125 fra stortingsrepresentant Jørund Rytman

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Statens pensjonsfond utland

Eksterne forvalterne i Statens pensjonsfond

Jeg viser til brev av 21. oktober fra Stortingets president vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jørund Rytman:

Vil finansministeren ta initiativ slik at navn, forvaltningskapital og honorarer på de eksterne forvalterne i Statens pensjonsfond hyret av NBIM offentliggjøres?

Begrunnelse:
Det bør være åpenhet rundt forvaltningen av oljefondet/Statens pensjonsfond utland blant annet for å forhindre korrupsjon. Videre bør andre eksterne forvaltere kunne se hvem som har fått oppdrag som grunnlag for å vurdere om prosessen har gått riktig for seg. Det er også viktig at norske borgere får mer innsikt i kostnadsbildet rundt forvaltningen og hvem som får oppdragene til hvilken pris. Dette kan bidra til å øke befolkningens bevissthet rundt dette. Slik offentliggjøring er for øvrig vanlig internasjonalt.

Ber også om lovteknisk bistand for å gjøre de nødvendige regelendringer for offentliggjøring av navn, forvaltningskapital og honorarer på de eksterne forvalterne i Statens pensjonsfond hyret av NBIM.

Svar:
Jeg legger vekt på at det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomføring av Norges Banks forvalteroppdrag. Åpenhet er en forutsetning for at det skal være bred tillit til forvaltningen. Samtidig vil det i mange tilfeller være grenser for hvor langt en kan gå i å offentliggjøre opplysninger om forvaltningen uten at det påvirker fondets resultater negativt. Dette gjelder for eksempel offentliggjøring av informasjon som kan svekke bankens forhandlingsposisjon i forbindelse med utkontraktering av tjenester eller informasjon som kan gi andre markedsaktører forhåndsinformasjon om salg/kjøp av verdipapirer banken tenker å gjennomføre.

Norges Bank nyter i dag godt av en sterk forhandlingsposisjon vis-à-vis eksterne forvaltere som følge av fondets størrelse og anseelse. Dette innebærer at banken får tilgang til de beste forvalterne internasjonalt og at de kan ha mulighet til å oppnå lavere priser enn mange andre kunder. Muligheten til å oppnå gode betingelser vil kunne svekkes dersom en offentliggjør detaljer i kontraktene med enkeltforvaltere. Normalt vil navn på enkeltforvaltere, forvaltningskapital og oppnådd honorar bli oppfattet å være forretningssensitiv informasjon. Offentliggjøring av denne typen informasjon vil derfor kunne få som konsekvens at banken må betale en høyere pris for eksterne forvaltningstjenester enn i dag eller at de ikke får tilgang til de beste forvalterne. Jeg er derfor opptatt av at hensynet til åpenhet må avveies mot hensynet til en effektiv gjennomføring av forvalteroppdraget.

Norges Bank oppgir i dag en fullstendig liste over eksterne forvaltere fordelt på de to aktivaklassene aksjer og renter. Videre oppgis samlet kapital til forvaltning hos eksterne forvaltere, med fordeling på aksjer og renter. Banken oppgir også totalt honorar til eksterne forvaltere, herunder avkastningsavhengige honorarer. Det redegjøres også for hvor står andel av oppnådd mer-/mindreavkastning som kan knyttes til ekstern forvaltning, med fordeling på aksjer og renter. Jeg mener at samlet sett gir banken i dag opplysninger om ekstern forvaltning som er i tråd med anerkjent praksis internasjonalt. Jeg er ikke kjent med at det er vanlig praksis blant store fond internasjonalt å offentligjøre navn, forvaltningskapital og honorar for hver enkelt ekstern forvalter.

Norges Bank er gjennom en egen forskrift pålagt et ansvar for risikostyring og internkontroll også i de tilfeller der virksomheten er utkontraktert, for eksempel til eksterne forvaltere. Banken har et ansvar for å sørge for at bankens organisasjon har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utkontrakteringsavtalen. Bankens område for kapitalforvaltning har en avdeling for kontroll og etterlevelse som har et ansvar for å påse at disse reglene følges. Bankens internrevisjon skal vurdere bankens internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet. Norges Banks representantskap har et generelt ansvar for å føre tilsyn med bankens virksomhet.  Representantskapet har som ansvarlig for bankens revisjon mulighet til å be ekstern revisor gjennomføre såkalte attestasjonsoppdrag. Slike oppdrag består i at revisor gjennomfører en rekke kontrollhandlinger for å avdekke om bankens internkontrollsystem er effektivt, overholdelse av retningslinjer mv.  Jeg mener  at det omfattende system som er etablert for uavhengig kontroll både internt og eksternt i Norges Bank samlet sett gir en betryggende kontroll av bankens virksomhet, herunder kontroll av kontrakter med eksterne forvaltere.

Det er generelt stor åpenhet om forvaltningen av våre felles sparemidler. Uavhengige internasjonale undersøkelser bekrefter dette, jf. blant annet kåringen fra The Peterson Institute for International Economics, der Statens pensjonsfond utland kommer på topp i en sammenlikning av statlige fond når det gjelder åpenhet, ansvarlighet og transparens.

Jeg er opptatt av å holde de totale forvaltningskostnadene på et lavt nivå. Det gjennomføres derfor åpne, uavhengige og regelmessige vurderinger av hvordan bankens forvaltningskostnader utvikler seg. Disse sammenlikningene viser generelt at banken har relativt sett lave kostnader.

Det vil bli fastsatt nye retningslinjer for forvaltningen av fondet fra 1. januar 2011, og også nye regnskapsregler for Norges Bank. De nye reglene vil gi allmennheten ytterligere informasjon om forvaltningen av fondet. Men for ikke å undergrave bankens forhandlings- posisjon i kontraktsforhandlinger med eksterne forvaltere er det ikke vurdert som hensiktsmessig å kreve offentliggjøring av honorar til hver enkelt forvalter.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen