Svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Ketil Hansen om skatteamnestiordningen

Jeg viser til brev 15. oktober 2012 fra stortingsrepresentant Geir Ketil Hansen vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

Det vises til saken om skatteamnesti for ansatte i politiet som har jobbet svart for den amerikanske ambassaden, blant annet omtalt den 14. oktober av TV2. Her kommer det fram at anmeldelsen fra Skatt øst har blitt henlagt av Østfold politidistrikt med begrunnelsen «intet straffbart forhold».

Jeg er overrasket over denne henleggelsen. Skatteamnestireglene ble laget for å gi skatteytere mulighet til og frivillig legge fram forhold som skattemyndighetene ikke var kjent med. De involverte i denne saken henvendte seg til Skatt øst først etter at saken hadde kommet fram i media. Flere eksperter i skatterett har også reagert på avgjørelsen.

På denne bakgrunnen sitter jeg igjen med en rekke spørsmål.

1. Er det riktig at Skattedirektoratet anser seg ferdig med denne saken?

2. Hva er begrunnelsen for at Skattedirektoratet ikke har påklaget henleggelsen fra Østfold politidistrikt?

3. Mener Finansministeren at regelverket om skatteamnesti er fulgt opp i dette tilfellet?

Jeg ber om en orientering fra Finansministeren om dette på egnet måte.

 

Svar:

Tilliten til vårt skattesystem hviler på at skattyterne kan føle seg trygge på at de får en lik og rettferdig behandling av skattemyndighetene. Skattyternes rettssikkerhet kommer i første rekke. Dette gjelder uavhengig av hva slags saker som er til behandling og er en rettesnor for behandling av alle skattesaker. Det bør selvsagt også gjelde i denne saken.

Det er et viktig prinsipp at verken politiske myndigheter eller departementer skal gå inn i politiets behandling av konkrete straffesaker, eller i Skatteetatens saksbehandling i enkeltsaker. På grunn av omtalen denne saken har fått i media, har likevel Finansdepartementet funnet at det er behov for å be om en orientering i saken. Direktoratet ble bedt om at redegjørelsen skulle være av en slik art at den kunne offentliggjøres. Skattedirektoratet sendte en slik orientering 16. oktober. Orienteringen ligger på departementets hjemmeside. I sitt svar presiserer direktoratet at Skatteetaten ikke kan kommentere en eventuell videre ligningsmessig behandling av enkeltskattytere.

Taushetsplikten etter lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 3-13, som fastsetter at ”(e)nhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite om noen formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold”. Vernet om den enkelte skattyter går her foran allmennhetens krav på informasjon. Av hensyn til taushetsplikten kan ikke Skatteetaten kommentere selve saksbehandlingen knyttet til de skattyterne TV 2 reportasjene omhandler. Taushetspliktsreglene i ligningsloven er svært strenge og det må vi respektere. Da må vi leve med utfordringen som ligger i at når media tar opp enkeltsaker, kan ikke skattemyndighetene fullt ut gi sin versjon av saken. Departementet kan heller ikke pålegge skattemyndighetene å oppheve taushetsplikten, eller selv gripe inn i enkeltsaker. Skattyterne har en rett til både å klage på behandlingen av sine saker og eventuelt også bringe saken fram for rettssystemet. Departementets arbeid på dette området er fortrinnsvis knyttet til lov- og regelverksutforming.

I Ot. prp. nr. 21 (1991-92) foreslo Finansdepartementet for Stortinget at det skulle gis adgang til å gi allmennheten ellers taushetsbelagte opplysninger i spesielle tilfeller, for eksempel i saker hvor ligningsmyndighetenes vedtak har vakt stor allmenn interesse. Ved Stortingsbehandlingen ble forslaget nedstemt, se Innst. O. nr. 46 (1991-92). Komiteen mente blant annet at hensynet til personvernet må tillegges stor vekt.

I lys av det som er blitt kjent gjennom media, har Skatteetaten valgt å gi informasjon i form av en pressemelding om vurderingene som er gjort rundt årsaken til at sakene ble flyttet og årsaken til at Skatteetaten ikke påklaget politiets henleggelse. Skatteetatens pressemelding av 18. oktober d.å. ligger ute på etatens hjemmeside.

Skattedirektoratet har påpekt at det er politiet som vurderer de strafferettslige sider ved saken. Det er like klart at det er Skatteetaten som har ansvaret for å vurdere om vilkårene for frivillig retting (”skatteamnesti”) er oppfylt.

Skattedirektoratet har opplyst at saksbehandlingen nå pågår ved skattekontoret, og videre gjort kjent at sakene vil bli behandlet i løpet av nær framtid.

Med bakgrunn i orienteringen fra Skattedirektoratet og pressemeldingen nevnt foran, vil jeg knytte enkelte generelle kommentarer til reglene om frivillig retting mv. Jeg viser også til brev fra meg 30. april 2012, som er svar på spørsmål nr. 1251 fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om reglene for frivillig retting.

Ligningsloven § 10-2 har regler om ileggelse av tilleggskatt når en skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Etter ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav c skal det ikke fastsettes tilleggsskatt når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Denne unntaksregelen kalles gjerne amnestiregelen.

Reglene om frivillig retting er begrunnet i samfunnets interesse i å få fastsatt korrekte ligninger. Ordningen legger til rette for at skattemyndighetene kan få tilgang til opplysninger de ellers ikke ville ha fått, samtidig som skattytere som ønsker å ordne opp i sine skatteforhold kan gjøre dette uten den merkostnad tilleggsskatten innebærer.

Hva som ligger i kravet om at opplysningene er gitt frivillig, er nærmere drøftet i forarbeidene til bestemmelsen, hvor det i Ot. prop. nr. 82 (2008-2009) avsnitt 8.4.3 uttales:

”Kravet til frivillighet innebærer at rettingen ikke må være fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Aktører i en bransje hvor det er allment kjent at ligningsmyndigheten skal iverksette kontroller, vil dermed ikke unngå tilleggsskatt ved å melde fra om tidligere opplysningssvikt. Tilsvarende gjelder dersom ligningsmyndighetene for eksempel har fått tips om uregelmessigheter fra andre som driver i samme bransje, eller fra andre som er kjent med at skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene. Rettingen vil likevel kunne anses som frivillig dersom det er på det rene at skattyter ikke kjente til den planlagte kontrollen eller ligningsmyndighetenes kunnskap om opplysningssvikten.”

Videre framgår det av bl.a. følgende av Skattedirektoratets melding 19. mai 2011 om frivillig retting:

”Selv om kontrollaktiviteter er kjent gjennom pressen eller på annen måte, vil frivillighet kunne foreligge dersom omtalen har vært av generell karakter, som for eksempel at skattemyndighetene gjennomfører bransjekontroller uten at konkrete bransjer er angitt. Frivillighet vil derimot normalt ikke foreligge når det er kjent at skattemyndighetene har eller vil iverksette kontrolltiltak på et konkret område, eller dersom kontrollaktivitet må påregnes som følge av oppslag i pressen.”

Om vilkårene for frivillig retting er oppfylt i den enkelte sak vil bero på en vurdering av faktum i den konkrete saken opp mot dette.

Som vist til foran, skriver Skattedirektoratet i sin orientering av 16.oktober følgende om reglene om frivillig retting:

”Oppslagene på TV 2 gir inntrykk av at politiet avgjør spørsmålet om reglene om frivillig retting skal komme til anvendelse. For ordens skyld bekrefter vi at dette ikke medfører riktighet. Politiet har ansvar for den strafferettslige behandling. Skatteetaten har ansvar for den ligningsmessige behandling.

Reglene om frivillig retting, også kalt skatteamnesti, er regulert i ligningsloven. Det vil derfor alltid være Skatteetaten som vurderer hvorvidt det er grunnlag for frivillig retting.”

I saker hvor vilkårene for frivillig retting er oppfylt, ilegges ikke tilleggsskatt. Dette til tross for at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt i utgangspunktet er oppfylt. Dersom du gir uriktige opplysninger eller unnlater å opplyse om inntekt som skal beskattes, kan tilleggsskatt ilegges. Dersom skattyter frivillig og uoppfordret legger ”kortene på bordet”, kan reglene om skatteamnesti tre inn. Skattyteren må imidlertid uansett betale den skatten som er unndratt ved at midler eller inntekter er holdt skjult for skattemyndighetene. Det beregnes også renter på den økte skatten etter skattebetalingsloven. Skatteamnesti betyr derfor ikke at den aktuelle skattyter slipper å betale skatt.

Videre framgår det av orienteringen fra Skattedirektoratet at det ikke på noe tidspunkt har vært kontakt mellom skattedirektøren og de amerikanske myndighetene om noen skattesaker. Det framkommer også at det verserer ulike oppfatninger internt i Skatteetaten om overføring av saker. Jeg har merket meg at Skattedirektøren vil initiere og følge opp en intern dialog om dette.

Det framgår av pressmeldingen av 18. oktober at direktoratet vurderer mange henleggelser hvert år, og at det ikke er noen automatikk i at henleggelser påklages. Imidlertid er det slik at selv om politiet henlegger en sak etter straffeloven, kan Skatteetaten gå videre med den etter ligningsloven. Jeg merker meg at Skatteetaten følger den videre saksbehandlingen knyttet til disse skattyterne, herunder spørsmålet om å ilegge tilleggsskatt. Videre har jeg merket meg at overordnet påtalemyndighet i et intervju har sagt at de vil be Østfold politidistrikt om få overført det aktuelle sakskomplekset for en gjennomgang.

 

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen

 

Vedlegg: Svar på skriftlig spørsmål fra Tybring-Gjedde av 30. april 2012.