Historisk arkiv

Svar på spm. 819 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Fordelingseffektene ved endringer i formuesskatten

Jeg viser til brev av 13. februar 2013 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

“Hva er fordelingseffektene av å redusere skattesatsen i formuesskatten fra 1,1 pst. til 0,5 pst., øke bunnfradraget fra 870 000 kroner til 20-25 millioner kroner og verdsette næringseiendom til 50 pst. og til 100 pst., for både ulike inntektsintervaller og formuesintervaller?”

Svar:
Finansdepartementet har beregnet proveny- og fordelingsvirkninger av følgende to alternative endringer i formuesskatten:

  1. Satsen reduseres til 0,5 pst. og bunnfradraget økes til hhv. 20 mill. kroner for enslige og 40 mill. kroner for ektepar. Verdsettelsen på næringseiendom holdes på 50 pst.
  2. Som pkt. 1, men verdsettelsen av næringseiendom økes til 100 pst. av markedsverdien.

Beregningene er gjort med utgangspunkt i skattereglene for 2013. Alternativ 1 gir et samlet provenytap på om lag 12,6 mrd. kroner, mens alternativ 2 gir et samlet provenytap på om lag 12,5 mrd. kroner.

Fordelingsvirkninger av alternativ 1
Tabell 1 viser fordelingsvirkningene ved alternativ 1 etter bruttoinntekt, dvs. hvor verdsettelsen av næringseiendom holdes uendret. Tabell 2 viser tilsvarende, men etter størrelsen på skattepliktig nettoformue.

Tabell 1 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter bruttoinntekt. Uendret verdsettelse av næringseiendom. Kroner og prosentpoeng

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser

Antall personer

Gjennom-snittlig brutto-inntekt

Gjennom-snittsskatt før endring

Endring i skatt. Kroner

Endring i gjennom-snittsskatt. Pst.poeng

0 - 150 000

583 200

68 600

5,9 %

-540

-0,8 %

150 000 - 200 000

319 000

176 800

7,0 %

-700

-0,4 %

200 000 - 250 000

378 400

224 800

10,7 %

-910

-0,4 %

250 000 - 300 000

362 300

274 900

15,3 %

-1 250

-0,5 %

300 000 - 350 000

358 100

325 200

18,9 %

-1 480

-0,5 %

350 000 - 400 000

365 300

375 100

21,4 %

-1 500

-0,4 %

400 000 - 450 000

348 000

424 900

23,0 %

-1 640

-0,4 %

450 000 - 500 000

303 000

474 100

24,1 %

-1 730

-0,4 %

500 000 - 600 000

433 200

544 700

25,8 %

-2 310

-0,4 %

600 000 - 750 000

309 000

664 600

28,7 %

-3 840

-0,6 %

750 000 - 1 000 000

198 700

853 000

31,9 %

-7 030

-0,8 %

1 000 000 - 2 000 000

141 200

1 285 300

36,0 %

-17 860

-1,4 %

2 000 000 - 3 000 000

14 200

2 390 500

38,8 %

-57 770

-2,4 %

3 000 000 og over

9 600

5 622 500

39,2 %

-221 850

-3,9 %

Samlet

4 123 100

413 800

24,9 %

-3 050

-0,7 %


Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter skattepliktig nettoformue. Uendret verdsettelse av næringseiendom. Kroner

Skattepliktig nettoformue i referansen

Antall personer

Gjennomsnittlig formuesskatt i dag. Kroner

Endring i formuesskatt pr person. Kroner

Negativ nettoformue

1 612 500

0

0

0 - 450 000

1 448 100

0

-30

450 000 - 1 000 000

489 800

400

-380

1 000 000 - 5 000 000

523 100

9 100

-9 130

5 000 000 - 10 000 000

31 400

60 300

-60 170

10 000 000 - 50 000 000

16 000

193 200

-184 660

50 000 000 - 100 000 000

1 300

745 700

-557 170

Over 100 mill. kroner

900

3 530 400

-2 071 880

Samlet

4 123 100

3 500

-3 050

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Fordelingsvirkninger av alternativ 2
Tabell 3 viser fordelingsvirkningene ved alternativ 2 etter bruttoinntekt, dvs. hvor verdsettelsen av næringseiendom økes til 100 pst. Tabell 4 viser tilsvarende, men etter størrelsen på skattepliktig nettoformue.

Tabell 3 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter bruttoinntekt. 100 pst. verdsettelse av næringseiendom. Kroner og prosentpoeng

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser

Antall personer

Gjennom-snittlig brutto-inntekt

Gjennom-snittsskatt før endring

Endring i skatt. Kroner

Endring i gjennom-snittsskatt. Pst.poeng

0 - 150 000

583 200

68 600

5,9 %

-540

-0,8 %

150 000 - 200 000

319 000

176 800

7,0 %

-690

-0,4 %

200 000 - 250 000

378 400

224 800

10,7 %

-910

-0,4 %

250 000 - 300 000

362 300

274 900

15,3 %

-1 240

-0,5 %

300 000 - 350 000

358 100

325 200

18,9 %

-1 480

-0,5 %

350 000 - 400 000

365 300

375 100

21,4 %

-1 500

-0,4 %

400 000 - 450 000

348 000

424 900

23,0 %

-1 640

-0,4 %

450 000 - 500 000

303 000

474 100

24,1 %

-1 730

-0,4 %

500 000 - 600 000

433 200

544 700

25,8 %

-2 310

-0,4 %

600 000 - 750 000

309 000

664 600

28,7 %

-3 830

-0,6 %

750 000 - 1 000 000

198 700

853 000

31,9 %

-6 930

-0,8 %

1 000 000 - 2 000 000

141 200

1 285 300

36,0 %

-17 700

-1,4 %

2 000 000 - 3 000 000

14 200

2 390 500

38,8 %

-57 370

-2,4 %

3 000 000 og over

9 600

5 622 500

39,2 %

-219 990

-3,9 %

Samlet

4 123 100

413 800

24,9 %

-3 030

-0,7 %

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4 Endring i skatt for forskuddspliktige 17 år og eldre etter skattepliktig nettoformue. 100 pst. verdsettelse av næringseiendom. Kroner

Skattepliktig netto-formue i referansen

Antall personer

Gjennomsnittlig formuesskatt i dag. Kroner

Endring i formues-skatt pr person. Kroner

Negativ nettoformue

1 612 500

0

0

0 - 450 000

1 448 100

0

-30

450 000 - 1 000 000

489 800

400

-380

1 000 000 - 5 000 000

523 100

9 100

-9 130

5 000 000 - 10 000 000

31 400

60 300

-60 150

10 000 000 - 50 000 000

16 000

193 200

-183 330

50 000 000 - 100 000 000

1 300

745 700

-552 030

Over 100 mill. kroner

900

3 530 400

-2 029 060

Samlet

4 123 100

3 500

-3 030

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2011. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2013. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen