Individuell livrente med investeringsvalg – spørsmål om skattemessig behandling av avkastning

Vi viser til Deres brev av 19. mai 2000. Departementet beklager at brevet ikke er blitt besvart på et tidligere tidspunkt.

Individuell livrente med investeringsvalg er et forsikringsprodukt hvor forsikringstaker har innflytelse over hvordan forsikringsselskapet plasserer premiemidlene. Plasseringen skjer i fondsandeler innenfor rammen av det selskapet til enhver tid tilbyr av plasseringsmuligheter. Det er selskapet som er eier av andelene samtidig som hele risikoen er lagt på kunden. Kunden har et obligasjonsrettslig krav på å få utbetalt nettoverdien av investeringene. Endringen i markedsverdien av investeringene kan gi negativ avkastning i forhold til innbetalte premier.

Departementet har i et brev av 26. september 1996 til et advokatfirma, jf. Utv. 1996 s 1258, uttalt at individuell livrente med investeringsvalg skal skattemessig likebehandles med ordinær individuell livrente, forutsatt at produktene kan klassifiseres som individuelle livrenter etter forsikringslovgivningen. Selv om det i utgangspunktet skal være en lik skattemessig behandling, er det enkelte særlige spørsmål som må avklares for livrenteavtaler med investeringsvalg. Vi avgrenser her mot individuelle livrenter som med hjemmel i skatteloven § 6-47 skattlegges som individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA).

Etter hovedregelen om inntekt i skatteloven § 5-1 første ledd, er fordel vunnet ved livrente skattepliktig. Fordelen skattlegges ved utbetaling av livrenteterminene. Terminbeløpene er som utgangspunkt skattepliktige i sin helhet. For individuelle livrenter med investeringsvalg vil fordelen i form av avkastning tilsvare endret markedsverdi på premiemidler selskapet har plassert i verdipapirfond.

Skatteplikten etter skatteloven § 5-1 er i henhold til § 5-41 begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetaling av innbetalte premier, altså avkastningen av livrenteforsikringen. Begrensningen i skatteplikten gjelder bare for livrenter som er tegnet i selskap som har tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Det forutsettes at livrenten følger nærmere fastsatte vilkår, og at det ikke er gitt fradrag ved ligningen for premien. Vilkårene er regulert i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 5-41.

Det følger av FSFIN § 5-41-3 første ledd at den årlige skattepliktige avkastningen skal beregnes som differansen mellom årets ytelser og et årlig fradragsbeløp. Bestemmelsens annet ledd regulerer beregning av det årlige fradragsbeløpet.

Livrenter med investeringsvalg skiller seg fra ordinære livrenter ved at avkastningen til enhver tid er avhengig av markedsverdien på de underliggende verdiene av forsikringen. Det er av den grunn ikke mulig å fastsette de endelige terminytelsene på forhånd. Departementet har i brev av 6. mars 2000 til et advokatfirma uttalt følgende om hvordan terminene skal beregnes i en individuell pensjonsforsikringsavtale etter skatteloven (IPA):

"Departementet antar at det for avtaler med investeringsvalg bør foretas en beregning av terminene for hele ytelsesperioden ved ytelsesperiodens begynnelse, med utgangspunkt i verdien av forsikringen på dette tidspunktet. For opphørende ytelser kan det være naturlig å legge til grunn at terminutbetalingene ikke utgjør mer enn forsikringsverdien på utbetalingstidspunktet, dividert på antall gjenværende utbetalinger inklusive den aktuelle. Det innebærer at utbetalingene kan variere fra termin til termin, avhengig av markedsutviklingen på den underliggende kapital."

Vi antar at FSFIN § 5-41-9 bør tolkes slik at den samme utbetalingsprofilen som legges til grunn for IPA i uttalelsen av 2000, også legges til grunn for livrenter etter denne bestemmelsen. Ved hver beregning vil de fremtidige beregnede utbetalingene dermed være like store.

I den grad det årlige fradragsbeløpet etter FSFIN § 5-41-3 overstiger terminutbetalingen, vil det oppstå spørsmål om fradrag for tap i innskutt kapital. I denne særskilte reguleringen av skatteplikten finnes det ingen konkret fradragshjemmel for slikt tap . Departementet antar at rett til fradrag ikke kan innfortolkes i regelverket, og at det dermed ikke er adgang til å kreve fradrag for tap på innskutt kapital under en livrenteforsikring med investeringsvalg.

Med hilsen

Stig Sollund e.f.

ekspedisjonssjef

Tom Venstad

lovrådgiver