Wikborg, Rein & Co. Anne Sofie Bjørkholt P.b. 1513 Vika 0117 Oslo | |
Deres ref | Vår ref | Dato |
asb | 00/2378 SA SWF/GS | 27.11.2001 |
|
Individuell livrente med investeringsvalg – spørsmål om
skattemessig behandling av avkastning
Vi viser til Deres brev av 19. mai
2000. Departementet beklager at brevet ikke er blitt besvart på et
tidligere tidspunkt.
Individuell livrente med
investeringsvalg er et forsikringsprodukt hvor forsikringstaker har
innflytelse over hvordan forsikringsselskapet plasserer
premiemidlene. Plasseringen skjer i fondsandeler innenfor rammen av
det selskapet til enhver tid tilbyr av plasseringsmuligheter. Det
er selskapet som er eier av andelene samtidig som hele risikoen er
lagt på kunden. Kunden har et obligasjonsrettslig krav på å få
utbetalt nettoverdien av investeringene. Endringen i markedsverdien
av investeringene kan gi negativ avkastning i forhold til
innbetalte premier.
Departementet har i et brev av 26.
september 1996 til et advokatfirma, jf. Utv. 1996 s 1258, uttalt at
individuell livrente med investeringsvalg skal skattemessig
likebehandles med ordinær individuell livrente, forutsatt at
produktene kan klassifiseres som individuelle livrenter etter
forsikringslovgivningen. Selv om det i utgangspunktet skal være en
lik skattemessig behandling, er det enkelte særlige spørsmål som må
avklares for livrenteavtaler med investeringsvalg. Vi avgrenser her
mot individuelle livrenter som med hjemmel i
skatteloven
§ 6-47 skattlegges som individuelle pensjonsavtaler etter
skatteloven (IPA).
Etter hovedregelen om inntekt i
skatteloven
§ 5-1 første ledd, er fordel vunnet ved livrente skattepliktig.
Fordelen skattlegges ved utbetaling av livrenteterminene.
Terminbeløpene er som utgangspunkt skattepliktige i sin helhet. For
individuelle livrenter med investeringsvalg vil fordelen i form av
avkastning tilsvare endret markedsverdi på premiemidler selskapet
har plassert i verdipapirfond.
Skatteplikten etter skatteloven §
5-1 er i henhold til
§
5-41 begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over
tilbakebetaling av innbetalte premier, altså avkastningen av
livrenteforsikringen. Begrensningen i skatteplikten gjelder bare
for livrenter som er tegnet i selskap som har tillatelse til å
drive forsikringsvirksomhet her i landet. Det forutsettes at
livrenten følger nærmere fastsatte vilkår, og at det ikke er gitt
fradrag ved ligningen for premien. Vilkårene er regulert i
forskrift
av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av
skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 5-41.
Det følger av FSFIN § 5-41-3 første
ledd at den årlige skattepliktige avkastningen skal beregnes som
differansen mellom årets ytelser og et årlig fradragsbeløp.
Bestemmelsens annet ledd regulerer beregning av det årlige
fradragsbeløpet.
Livrenter med investeringsvalg
skiller seg fra ordinære livrenter ved at avkastningen til enhver
tid er avhengig av markedsverdien på de underliggende verdiene av
forsikringen. Det er av den grunn ikke mulig å fastsette de
endelige terminytelsene på forhånd. Departementet har i brev av 6.
mars 2000 til et advokatfirma uttalt følgende om hvordan terminene
skal beregnes i en individuell pensjonsforsikringsavtale etter
skatteloven (IPA):
"Departementet antar at det for avtaler med investeringsvalg
bør foretas en beregning av terminene for hele ytelsesperioden ved
ytelsesperiodens begynnelse, med utgangspunkt i verdien av
forsikringen på dette tidspunktet. For opphørende ytelser kan det
være naturlig å legge til grunn at terminutbetalingene ikke utgjør
mer enn forsikringsverdien på utbetalingstidspunktet, dividert på
antall gjenværende utbetalinger inklusive den aktuelle. Det
innebærer at utbetalingene kan variere fra termin til termin,
avhengig av markedsutviklingen på den underliggende kapital."
Vi antar at FSFIN § 5-41-9 bør
tolkes slik at den samme utbetalingsprofilen som legges til grunn
for IPA i uttalelsen av 2000, også legges til grunn for livrenter
etter denne bestemmelsen. Ved hver beregning vil de fremtidige
beregnede utbetalingene dermed være like store.
I den grad det årlige
fradragsbeløpet etter FSFIN § 5-41-3 overstiger terminutbetalingen,
vil det oppstå spørsmål om fradrag for tap i innskutt kapital. I
denne særskilte reguleringen av skatteplikten finnes det ingen
konkret fradragshjemmel for slikt tap
. Departementet antar at rett til fradrag ikke kan
innfortolkes i regelverket, og at det dermed ikke er adgang til å
kreve fradrag for tap på innskutt kapital under en
livrenteforsikring med investeringsvalg.
Med hilsen
Stig Sollund e.f.
ekspedisjonssjef
Tom Venstad
lovrådgiver