Kapitalforsikring med investeringsvalg - spørsmål om skattemessig behandling av avkastning

Kapitalforsikring med investeringsvalg – spørsmål om skattemessig behandling av avkastning

Vi viser til Deres brev av 4. juli 2001.

Kapitalforsikring kan tegnes som en ren risikoforsikring eller som en kombinert forsikring, det vil si med en risikodel og en sparedel. Det er de kombinerte forsikringene som er aktuelle i denne saken, nærmere bestemt sparedelen. En kapitalforsikring i et ordinært livsforsikringsselskap er garantert en viss avkastning på sparedelen. Dette gjelder ikke for kapitalforsikring med investeringsvalg. For disse forsikringene har forsikringstaker selv risikoen for avkastningen. Premien plasseres i fondsandeler etter forsikringstakerens valg innenfor rammen av det selskapet kan tilby av plasseringer. Det er imidlertid forsikringsselskapet som er eier av andelene.

Etter skatteloven § 5-20 annet ledd er årlig avkastning på sparedelen av en kombinert kapitalforsikring i norsk selskap skattepliktig fordel vunnet ved kapital. Det er fastsatt regler i finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) § 5-20 om beregning av skattepliktig årlig avkastning. Årsavkastning er i forskriften § 5-20-3 bokstav f definert som avkastningen i ett år av oppsparingen under forsikringen, beregnet etter reglene i forskriften. Det følger av § 5-20-6 at årsavkastningen er sparesaldoen ved årets utgang med fradrag for premie mv. Det er gitt begrensninger i skatteplikten i § 5-20-7.

For ordinær kapitalforsikring tilordnes avkastningen kontrakten årlig. Med unntak av eventuell andel av tilleggsavsetninger og kursreserver er avkastningen tilordnet polisen med endelig virkning. Avkastning som er endelig tilført polisen anses innvunnet og periodisert i tilføringsåret. Selv om andel av tilleggsavsetninger og kursreserver er tilordnet polisen årlig, er det først når forsikringstilfellet inntrer, ved avtalt opphørstidspunkt eller ved gjenkjøp at slik avkastning er tilført med endelig virkning. Det er dermed først ved opphør av forsikringen at denne del av avkastningen oppgis som skattepliktig alminnelig inntekt.

I skatteloven § 5-21 fremgår det at utbetaling av kapitalforsikring ikke regnes som inntekt. Bestemmelsen må, sett i sammenheng med § 5-20 og det som er sagt ovenfor, forstås slik at den ikke gjelder den avkastningen som først anses innvunnet og periodisert i utbetalingsåret.

Verdien av sparedelen av en kapitalforsikring inngår i grunnlaget for formuesskatteplikt, jf. §§ 4-1 og 4-2. Den skal fastsettes til gjenkjøpsverdien, jf. § 4-16. Beregning av gjenkjøpsverdien følger av FSFIN § 4-16.

Reglene om skattemessig behandling av kapitalforsikringer er utformet i en tid der det bare fantes ordinære kapitalforsikringer. Det fremgår imidlertid verken av bestemmelsene i skatteloven eller forskriften at de bare skal gjelde ordinære kapitalforsikringer. Ordinær kapitalforsikring og kapitalforsikring med investeringsvalg er likevel så forskjellige at det er nødvendig å se hvor langt regelverket rekker i forhold til kapitalforsikring med investeringsvalg.

Den årlige avkastningen av en kapitalforsikring med investeringsvalg tilsvarer endringen i markedsverdien i de underliggende verdipapirene, med fradrag for omkostningene ved forsikringen. Slik avkastning faller i utgangspunktet inn under skattelovens alminnelige fordelsbegrep. Avkastning basert på endring i markedsverdi må videre antas å falle inn under ordlyden i skatteloven § 5-20. Etter § 5-20 er den årlige avkastningen skattepliktig. Dette reiser spørsmål i forhold til innvinning og skatteevneprinsippet.

Det følger av ligningspraksis at avkastning i form av andel av tilleggsavsetninger og kursreserver først anses innvunnet og periodisert ved opphør av kontrakten. Praksisen innebærer for det første at skatteplikten for årlig avkastning etter § 5-20 skal tolkes slik at avkastning skal skattlegges i det året den er tilordnet kontrakten med endelig virkning. Dernest må § 5-21 annet ledd bokstav b forstås slik at den ikke gjelder utbetaling av avkastning. Denne praksisen må etter departementets vurdering kunne videreføres og utvides til å gjelde avkastning i form av endret markedsverdi. For kapitalforsikring med investeringsvalg innebærer dette at avkastningen på innbetalt kapital først blir skattepliktig ved utbetalingen.

Også reelle hensyn tilsier en slik løsning. Når forsikringstaker har den fulle risikoen for plasseringen, er det nærliggende å trekke en sammenligning med den situasjon at forsikringstaker er formell eier av de underliggende verdipapirene. I så fall ville avkastningen bli skattepliktig som gevinst ved realisasjon.

Departementet har etter dette kommet til at avkastning på kapitalforsikring med investeringsvalg skal skattlegges som alminnelig inntekt etter § 5-20 når forsikringstilfellet inntrer, ved avtalt opphør eller ved gjenkjøp.

Hittil er det forutsatt at avkastningen er positiv. Noe av det karakteristiske med kapitalforsikring med investeringsvalg er at avkastningen også kan bli negativ, det vil si at markedet kan utvikle seg så negativt at deler av innskutt kapital kan gå tapt. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, oppstår spørsmålet om fradrag for tap av innbetalte midler først ved opphør av forsikringen. Det foreligger ingen direkte hjemmel for fradrag for tap under en kapitalforsikring, verken i lov eller forskrift. Det er departementets oppfatning at en slik fradragshjemmel ikke kan innfortolkes i regelverket. Det foreligger derfor i dag ingen adgang til å kreve fradrag for negativ avkastning under en kapitalforsikring med investeringsvalg.

Med hilsen

Stig Sollund e.f.

ekspedisjonssjef

Tom Venstad

lovrådgiver

-Skattedirektoratet

-Kredittilsynet