Gevinstbeskatning ved realisasjon av våningshus på gårdsbruk

Vedlagt følger kopi av brev av 9. september 2005 fra Norges Bondelag.

I brevet argumenteres det for at våningshus i landbruket fortsatt er inkludert i begrepet ”alminnelig gårdsbruk” i skatteloven § 9-3 sjette ledd. Dette står i motsetning til Skattedirektoratets uttalelse i nettartikkel oppdatert 22. august 2005, om at våningshus i landbruket bare følger gevinstskattefritaket for bolig, og dermed ikke nyter godt av det fortsatte, avgrensede gevinstfritaket for landbrukseiendom som har vært eiet i lengre tid. I praksis vil problemstillingen gjelde alle våningshus på ubebodde landbrukseiendommer, alle våningshus som brukes av andre enn eieren, for eksempel kårbygninger, og eiers egen bolig når minstekravet til botid etter boligskatteregimet ikke er oppfylt.

Departementet har vurdert temaet, og er kommet til at det fortsatte, avgrensede skattefritaket for landbrukseiendom etter skatteloven § 9-3 sjette ledd også må gjelde den del av eiendommen som utgjøres av våningshus. Begrepet ”alminnelig gårdsbruk eller skogbruk” i skatteloven har ikke endret innhold som følge av de senere lovendringer på området. Lovens ordlyd taler derfor mot det syn som direktoratet har anført. Betydningen av at boligskatteregimet i skatteloven § 9-3 annet ledd nå inkluderer våningshus på gårdsbruk, er bare at gårdbrukerens egen bolig på eiendommen kan bli skattefri på selvstendig grunnlag, og eventuelt tidligere enn resten av eiendommen, gitt at brukstidskravet for boligen er oppfylt. Det har neppe vært lovgivers intensjon at boligenheter som ikke går inn under dette boligskattefritaket, ikke skulle kunne inkluderes i det mer generelle skattefritaket for hele landbrukseiendommen. Bestemmelsen i § 9-3 annet ledd bør derfor ikke ses som en innskrenkning av det skattefritaket som ellers følger av 9-3 sjette ledd. Videre ville det virke inkonsekvent om de boligdeler av en landbrukseiendom som eieren selv ikke bruker, f. eks. kårbygninger, eller ikke har brukt lenge nok, blir underlagt strengere gevinstskatteregler enn eiendommen for øvrig (avskrivbare driftsbygninger, jordvei m.v.). En slik skatteskjerpelse må anses utilsiktet. Det kan også nevnes at våningshus er unntatt fra adgangen til oppregulering av kostpris etter overgangsreglene til § 9-3 sjette ledd. Dette indikerer ytterligere at en ikke har forutsatt den skjerpelse av gevinstskatteplikten som direktoratets uttalelse ville lede til for betydelige deler av boligmassen i landbruket.

Direktoratet bes derfor sørge for at den lovforståelse som departementet her har gitt uttrykk for, blir lagt til grunn av ligningsmyndighetene.

Kopi av dette brev er sendt Norges Bondelag.

Med hilsen