Nordea Bank Norge ASA
Advokat Ivar Sagbakken
Postboks 1166 Sentrum
0107 Oslo

Deres ref

Vår ref

Dato

IS

05/2762 SL EyS/KR

8.09.2005

Skatteloven § 2-38 og forholdet til aksjeindeksobligasjoner

Vi viser til ditt brev av 29. juni 2005 hvor du spør om såkalte aksjeindeksobligasjoner er omfattet av fritaksmetoden som objekt.

Indeksobligasjoner er fordringer kunden har på en bank eller lignende. Obligasjonens pålydende skal tilbakebetales ved løpetidens slutt. Obligasjonene kan registreres i VPS, og er omsettelige i annenhåndsmarkedet. Istedenfor en årlig løpende kupongrente beregnes avkastningen på bakgrunn av utviklingen av en eller flere definerte indekser, i dette tilfellet en aksjeindeks. Spørsmålet er om denne avkastningen faller inn under fritaksmetoden som objekt, og således er skattefri for obligasjonsinnehavere som er selskaper.

For å være omfattet av fritaksmetoden må det dreie seg om ”finansielt instrument med eierandel i selskap … som det underliggende objekt”, jf. skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b. Forarbeidene omtaler bare derivater som skal beskattes som selvstendige objekter. Det typiske for derivater er at deres karakter og verdi utledes av det underliggende objekt. Som eksempler nevnes det i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.2.4, opsjoner, utstedelsesretter og terminkontrakter. I tillegg omtales derivater som utsteder sine økonomiske virkninger av en indeks. Til forskjell fra alminnelige derivatkontrakter, vil en kjøper av en aksjeindeksobligasjon yte et lån til obligasjonsutsteder. Kjøper vil få igjen hele, eller tilnærmet hele, hovedstolen såfremt obligasjonen ikke løses inn før forfall. I dette perspektivet kan aksjeindeksobligasjoner sies å være et sammensatt instrument; dels en alminnelig obligasjon, dels et indeksderivat. Tatt i betraktning at det kun er avkastningen på en indeksobligasjon som utleder sine økonomiske virkninger av et underliggende objekt, er det låneforholdet som er mest fremtredende. Etter departementets oppfatning er det dermed mest naturlig å se avkastningen som vederlag for den kredittytelse kjøper yter obligasjonsutsteder, og dermed som et substitutt for renter. I praksis har avkastningen også blitt behandlet slik skattemessig. Det har ikke vært tilsiktet at denne typen obligasjoner skal omfattes av fritaksmetoden.

Med hilsen

Per Helge Stoveland e.f.
lovrådgiver

Eyvind Sandvik
førstekonsulent