Norsk Hydro ASA
Corporate Legal Department
Drammensveien 264
0240 Oslo
                                                 Vår ref                      Dato
                                                 06/6228 SL Eys/rla      18.06.2007

Arbeidsgivers dekning av kontingent til personlig medlemskap i faglige foreninger som ikke driver ordinær foreningsvirksomhet

Vi viser til deres brev av 20. desember 2006.

I henvendelsen reises spørsmålet om skatteplikt for arbeidsgivers dekning av kontingent til arbeidstakers medlemskap i faglige foreninger.

Det hører under de lokale ligningsmyndigheter å ta stilling til skatteplikten ved dekning av kontingenter i de konkrete foreninger dere har brukt som eksempler i deres henvendelse. Departementet vil likevel gi noen generelle kommentarer til den problemstillingen dere reiser.

I deres brev beskrives faglige foreninger slik:
”Karakteristiske trekk ved disse faglige organisasjonene eller foreningene er at de er upolitiske, tverrfaglige og vitenskaplige, og at de ikke driver ordinær foreningsvirksomhet.” Vi antar at det med ordinær foreningsvirksomhet her siktes til fagforeningsvirksomhet. De aller fleste faglige foreninger forutsettes å drive foreningsvirksomhet i en mer allmenn forstand,

I Finansdepartementets uttalelse i brev av 20.11.2003 (Utv. 2004/80) ble det gitt en relativt grundig redegjørelse for hvordan skatteloven må forstås med hensyn til spørsmålet om skatteplikt for arbeidsgivers dekning av ansattes medlemskontingent i foreninger.

Vi legger til grunn at faglige foreningers generelle virke er av bred interesse for medlemmene. Utgangspunktet blir følgelig at arbeidsgivers dekning av kontingent for (frivillig) personlig medlemskap representerer en skattepliktig fordel tilsvarende kontingentens størrelse. 

Som det fremgår av ovennevnte redegjørelse, er verken arbeidsgivers interesse av den ansattes medlemskap eller den ansattes ev. fradragsrett for kontingenten i seg selv avgjørende for spørsmålet om skattefritak for arbeidsgivers dekning.

Det avgjørende spørsmål er om det medlemskap som kontingenten dekker har et tilstrekkelig nært forhold til den faktiske tjenesteutøvelsen for arbeidsgiveren til at det kan anses som en tjenesteutgift, eller om det må anses som en privatutgift.

Vi antar at det riktige utgangspunkt må være å anse kontingenter for personlige medlemskap i faglige foreninger som en privatutgift. Det grunnleggende formål med slike foreninger vil normalt være å tilby et møteforum og informasjonstjenester og andre tjenester for medlemmenes faglige oppdatering og utvikling, samt å arbeide for å spre kunnskap om faget og faglige problemstillinger i samfunnet. Dette er fordeler som må anses å ligge på det ideelle, private plan. At det enkelte medlem kan ha sin utdannelse og sin yrkesaktivitet knyttet til dette faget, endrer ikke den private karakter av foreningsmedlemsskapet. Dette gjelder også selv om den  faglige oppdatering mv. gjennom foreningen kan hevdes å ha karrieremessig betydning, og selv om yrkesutøvelsen og arbeidsgiver  kan ha mer eller mindre direkte nytte av slik innsats fra foreningen.

Fradragsretten for yrkesrelaterte kostnader går generelt lengre enn området for arbeidsgivers skattefrie dekning av slike kostnader. For lønnstakere flest vil for øvrig egen dekning av yrkesrelaterte kostnader gå inn i minstefradraget slik at fradragsspørsmålet ikke oppstår. Den ligningspraksis man har om næringsdrivendes fradragsrett for næringsrelaterte kostnader, gir ikke veiledning av betydning for spørsmålet om skattefri dekning av ansattes tilsvarende kostnader. Enkelte foreningskontingenter kan muligens delvis ses som vederlag for ytelser som kunne gi fradragsrett dersom medlemmet hadde kjøpt disse ytelsene i et marked. Heller ikke dette kan være tilstrekkelig til å godta skattefri arbeidsgiverdekning av kontingenten.

I lys av det ovenstående legger departementet til grunn at det i alminnelighet vil gjelde skatteplikt for arbeidsgivers dekning av ansattes private, frivillige medlemskapskontingent i ulike typer ideelle, faglige foreninger. Løsningen kan bli annerledes dersom arbeidsgiver har pålagt medlemskapet som et krav etter arbeidsavtalen, Men slike pålagte medlemskap vil være atypiske, og realiteten i arbeidsgivers interesse i pålegget må dokumenteres og granskes for at det skal kunne bli aktuelt med skattefritak på et slikt pliktmessig grunnlag. Det gir ikke grunnlag for skattefritak dersom arbeidsgiver ikke kan påberope seg driftsinteresser som er dominerende i forhold til den ansattes egeninteresse i medlemskapet.
 
Med hilsen

Hans Peter Lødrup e.f.
lovrådgiver
                                                 Eyvind Sandvik
                                                 førstekonsulent

Kopi: Skattedirektoratet