Fusjon av søsterselskaper i medhold av
aksjeloven § 13-24
Det vises til Deres brev av 25.
juni 1999 og 24. oktober 2002. Departementet beklager at det har
tatt lang tid å besvare henvendelsen.
I.
I brevet reises enkelte spørsmål om skattemessige
konsekvenser av å gjennomføre en fusjon etter reglene i aksjeloven
§ 13-24. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan et aksjeselskaps
eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet overføres til
et annet aksjeselskap uten vederlag, når begge selskapene er
heleiet av samme aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Fremgangsmåten ved denne fusjonsformen er noe forenklet
sammenlignet med en fusjon etter aksjelovens alminnelige regler.
Særlig sentralt er at det ikke skal ytes fusjonsvederlag i form av
aksjer mv. til aksjonærene i det overdragende selskapet (her
morselskapet). Dette er ellers et kjennetegn ved fusjoner, jf.
aksjeloven § 13-2 første ledd.
II.
Det reises for det første spørsmål om en fusjon av
søsterselskaper etter reglene i aksjeloven § 13-24 kan gjennomføres
uten beskatning.
Det følger av skatteloven § 11-2
første ledd at to eller flere aksjeselskaper kan fusjonere uten
beskatning av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter
kapittel 13 i aksjeloven. I bestemmelsens annet punktum er det
gjort unntak for fusjon i konsern etter aksjeloven § 13-2 annet
ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap. Fusjon av
søsterselskaper i medhold av aksjeloven § 13-24 kan således
gjennomføres uten beskatning etter skatteloven § 11-2. Det er
imidlertid en forutsetning for skattefritaket at fusjonen
gjennomføres på lovlig måte etter de selskapsrettslige og
regnskapsrettslige regler, jf. skatteloven § 11-1 annet ledd og at
vilkårene for å gjennomføre en skattefri fusjon for øvrig er til
stede.
III.
Det reises videre spørsmål om kostpris og RISK-beløp som
morselskapet har på aksjene i det overdragene selskap kan tillegges
inngangsverdien på morselskapets aksjer i det overtakende selskap
ved fusjon etter aksjeloven § 13-24.
Skattelovens regler om skattefrie
fusjoner er basert på prinsippet om skattemessig kontinuitet for
selskapet og dets aksjonærer. Dette kontinuitskravet er på
aksjonærnivå kommet til uttrykk i skatteloven § 11-7 annet ledd,
som bestemmer at samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for
skattyterens aksjer i det overdragende selskapet skal videreføres
på vederlagsaksjene som skattyter mottar ved fusjonen. Bestemmelsen
i skatteloven § 11-7 annet ledd får ikke direkte anvendelse på den
foreliggende fusjonsform, i og med at det ikke foretas
kapitalutvidelse med utstedelse av vederlagsaksjer til
morselskapet.
Det vil videre være en forutsetning
for å sikre skattemessig kontinuitet på aksjonærnivå at
morselskapets ervervsutgifter (kostpris) og RISK- beløp knyttet til
aksjene i det overdragende selskapet kan videreføres som
skatteposisjoner på aksjonærens (morselskapets) hånd. Sammenhengen
i regelverket tilsier at det også ved fusjon av søsterselskaper som
gjennomføres uten utstedelse av vederlagsaksjer bør gjelde regler
som sikrer skattemessig kontinuitet på
aksjonærnivå.
Etter departementets vurdering
taler dette for at prinsippet i skatteloven § 11-7 annet ledd gis
tilsvarende anvendelse for fusjoner etter aksjeloven § 13-24 ved at
morselskapets samlede inngangsverdier, herunder RISK-beløp på
aksjene i det overdragende selskap tillegges inngangsverdien på
morselskapets aksjer i det overtakende
selskap.
IV.
Det er også reist spørsmål om hvordan inngangsverdiene fra
aksjene i det overdragende selskap i praksis skal omfordeles til
aksjene i det overtakende selskap.
Departementet antar at RISK-beløp
som knytter seg til aksjene i det overdragende selskap av praktiske
grunner må ”legges over” på aksjene i det overtakende selskap etter
prinsippet som gjelder for realisasjons-RISK, jf. skatteloven §
10-34 annet ledd sjette og syvende punktum. I praksis benyttes
denne fremgangsmåten også for å ”legge” RISK-beløp på aksjene i et
heleiet datterselskap ”opp” på aksjene i morselskapet ved
innfusjonering av datterselskapet i mor, jf. Lignings-ABC 2002 s.
68. Dette medfører blant annet at RISK-beløpene blir tilordnet
aksjene i det overtakende selskap 1. januar året etter fusjonsåret,
jf. skatteloven § 10-34 tredje ledd, og at alle aksjer (med
samme pålydende) i det overtakende selskapet får tilordnet like
store andeler av det samlede RISK-beløpet fra det overdragende
selskapet.
Departementet legger videre til
grunn at RISK-beløp som ”legges over” fra det overdragende
selskapet til det overtakende selskapet ikke skal inngå i
beregningen av gjennomgående RISK fra det overdragende selskapet
dersom dette er datterselskap i et RISK-konsern, jf. skatteloven §
10-34 sjette ledd med tilhørende forskrift.
I det følgende vurderes hvordan
kostprisen som knytter seg til aksjene i overdragende selskap bør
omfordeles til aksjene i det overtakende selskapet. Med kostpris
menes her det beløp som er betalt for aksjen regulert med
beløp fastsatt etter skatteloven § 10-35, jf. § skatteloven § 10-32
annet ledd.
En omfordeling av kostpris som skal
være fullt ut egnet til å ivareta kontinuitetshensynet som ligger
til grunn for å unnta fusjonen fra beskatning, må også sikre at
prinsippet i skatteloven § 10-36 (FIFU-prinsippet) ivaretas ved
senere realisasjoner av aksjer i det fusjonerte selskapet. Etter
departementets vurdering kan dette prinsipielt best sikres ved at
kostpris-profilen på morselskapets aksjer i det overdragende
selskapet videreføres på morselskapets aksjer i overtakende
selskap.
Departementet ser imidlertid at en
slik tilordning av kostpris ”aksje for aksje”, der kostprisen på
eldste aksje i overdragende selskap skal henføres til eldste
aksje(r) i overtakende selskap, i mange tilfeller vil reise
betydelige administrative utfordringer. Departementet har derfor
ikke motforestillinger mot at man som en hovedregel, også når
morselskapet har ulik kostpris og RISK-beløp på aksjene i
overdragende selskap, fordeler samlet kostpris på aksjene i det
overdragende selskap med like beløp på hver aksje som morselskapet
har i det overtakende selskap. Departementet tar likevel forbehold
mot å anvende denne fremgangsmåten (likedeling) dersom morselskapet
med dette vil oppnå betydelige skattemessige fordeler som følge av
at den opprinnelige kostpris-profilen på aksjene i det overdragende
selskapet blir eliminert ved fusjonen.
Dersom inngangsverdiene på noen av
aksjene som omfattes av fusjonen er oppregulert i medhold av
selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og
tredje ledd, kommer skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a til
anvendelse hvis aksjene realiseres med tap (eller dersom tap på de
oppregulerte aksjene oppveies av gevinst på andre aksjer i det
fusjonerte selskapet). Bestemmelsen innebærer at ved realisasjon
kommer tap bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien
er lavere enn den høyeste av aksjens andel av selskapets
skattemessige formuesverdi per 1. januar 1992 eller aksjens
historiske kostpris, tillagt aktuelle RISK-beløp. Bestemmelsens
ordlyd er ikke tilpasset det forhold at antall aksjer i et selskap
endres, som for eksempel ved splitt og spleis av aksjer. Det samme
gjelder ved fusjoner hvor eierandeler fordeles på en ny måte.
Tapsbegrensningsregelens tilsiktede
virkning er imidlertid klar. Det er eierandeler i selskap der
inngangsverdien er oppregulert og som realiseres med tap som
bestemmelsen skal komme til anvendelse på. Etter departementets
oppfatning innebærer skatteloven § 19-2 annet ledd bokstav a at man
ved tap på aksjer etter fusjon av søsterselskaper først må ta
utgangspunkt i hvor stor andel av den reelle verdien av den ”nye”
aksjen som aksjen med oppregulert verdi representerer på
fusjonstidspunktet. For å vurdere i hvilken utstrekning tapsfradrag
på aksjen skal innrømmes, må den samme fordelingsnøkkel benyttes
for å finne den aktuelle andel av utgangsverdien som knytter seg
til den oppregulerte aksje. For denne forholdsmessige delen av
tapet på aksjen, kommer bare det tap som er lavere enn det høyeste
av den opprinnelige aksjens andel av samlet skattemessige
formuesverdi per 1. januar 1992 eller den opprinnelige aksjes
kostpris, justert for aktuelle RISK-beløp, til fradrag. Når det
gjelder RISK-beløpene, må disse fordeles forholdsmessig på samme
måte som inngangsverdien.”
En kopi av brevet er sendt til
Skattedirektoratet.
Med hilsen
Knut Erik Omholdt e.f.
avdelingsdirektør
Jon Tingvold
avdelingsdirektør
