Økning av tollgrense

Vi viser til deres brev av 14. november 2005 hvor det tas til orde for en vesentlig økning av den toll- og avgiftsfrie grensen på 200 kroner. I den forbindelse vises det både til konkurranseforholdene i det norske markedet og til EUs regelverk ved internhandel mellom de enkelte medlemsland.

På bakgrunn av det som framkommer i brevet finner departementet det nødvendig å gjøre nærmere rede for regelverket på området, herunder for de regler som gjelder ved handel mellom EUs medlemsland.

Den klare hovedregel er at det skal betales merverdiavgift både ved innførsel og ved innenlands omsetning av varer. Dette sikrer nøytralitet og sikrer at det i forhold til merverdiavgiften blir lik avgiftsbelastning uavhengig av om varene kjøpes i Norge eller fra utlandet.

Ved kjøp av varer over landegrensene praktiseres et destinasjonsprinsipp som innebærer at varen ikke skal beskattes i avsenderlandet, men i mottakerlandet. Prinsippet forhindrer dobbeltbeskatning og sikrer at varen blir beskattet i ett land, og at beskatningen skjer i det landet hvor varen forbrukes. Det innebærer også at varen ikke kan omsettes uten avgift både i avsenderlandet og mottagerlandet. En svensk næringsdrivende som eksporterer varer til Norge skal derfor ikke beregne svensk merverdiavgift, men i stedet skal den som kjøper varen fra Norge beregne norsk merverdiavgift ved innførselen.

Fra denne hovedregelen er det i Norge gjort et unntak for innførsel av postpakker direkte til forbruker. Ved slike postforsendelser skal det ikke betales merverdiavgift når postpakkens verdi er under 200 kroner. At innførsel av varer under 200 kroner er fritatt fra merverdiavgift, innebærer at varene kan kjøpes av forbruker helt uten merverdiavgift både i avsenderlandet og i mottagerlandet. Dette skjer fordi varer under den aktuelle grensen verken skal avgiftsbelegges i avsenderlandet fordi det er eksport, eller i Norge fordi det er gitt et særskilt fritak.

Med unntak av perioden mars 1999 – mars 2001, hvor alle postpakker til Norge skulle avgiftsberegnes fra første krone, har ikke grensen økt siden den ble innført i 1975. Mulighetene for slik handel har imidlertid økt vesentlig siden den gang. Bl.a. som følge av internett har tilnærmet alle i dag mulighet til å handle over landegrensene. Og til tross for en uendret tollgrense har det faktisk skjedd en betydelig økning av denne type handel, både fra norske og utenlandske nettbutikker. Dagens tollgrense ser derfor ikke ut til å være noe stort hinder for kjøp av varer over landegrensene. Den økte netthandelen gir heller ikke i seg selv grunnlag for å øke tollgrensen. Med det omfang netthandelen i dag har vil det tvert imot innebære at de konsekvenser en økning av grensen har for norsk næringsliv, vil bli vesentlig større enn da verdigrensen ble innført i 1975.

Det er selvsagt ikke slik at norsk næringsliv skal beskyttes mot enhver konkurranse. Konkurransen må imidlertid skje på tilnærmet like vilkår. En økning av verdigrensen betyr i praksis at det åpnes opp for en stor grad av taxfree-import, mens norske næringsdrivende på sin side fortsatt må ilegge 25 pst. merverdiavgift på alle varer de selger. Kjøp av varer på postordre fra utlandet får derfor et meget stort avgiftsmessig fortrinn framfor varer som selges av næringsdrivende i Norge. Det gjelder ikke bare for ordinære butikker, men også for norske nettbutikker. Kan eksempelvis kontaktlinser kjøpes avgiftsfritt fra en nettbutikk i Sverige, er det ikke vanskelig å forstå at kundene velger dette, istedenfor å kjøpe disse fra en norsk nettbutikk som må selge linsene med 25 pst. merverdiavgift. Hvis eksempelvis store norske postordrefirmaer kan spare 25 pst. merverdiavgift ved å flytte sin virksomhet over grensen vil dette kunne føre til utflagging av norske bedrifter og arbeidsplasser.

En økning av netthandelen er en positiv utvikling, men det er viktig at dette skjer på like konkurranseforhold for de ulike aktørene. Selv om det av administrative hensyn er hensiktsmessig å ha en slik grense for avgiftsfri handel, må det hensynet veies opp mot hensynet til norske næringsdrivende. Grenseprosedyrene fører nok til at det kan synes noe mer belastende å kjøpe varer fra utlandet. Dette bør imidlertid ikke løses ved særskilte avgiftsfritak. Poenget med å legge forholdene best mulig til rette for handel over internett kan jo ikke være at disse varene skal gis toll- og avgiftsfrihet i en slik utstrekning at det innebærer en diskriminering av egne næringsdrivende. At ikke alle utenlandske nettbutikker følger de regler som gjelder for eksport ved handel til Norge, kan heller ikke begrunnet en slik toll- og avgiftsfrihet.

Samtidig er det viktig at det jobbes for å etablere systemer for tollbehandling som sikrer at kjøp fra utlandet kan skje på en mest mulig smidig og kostnadseffektiv måte. Tolletaten har derfor åpnet for at forbrukerne kan fortolle slike varer over internett.

Nærmere om handel mellom EU-land
En av de store nyvinningene ved etableringen av det indre marked innen EU var at det ble etablert et system som gjorde at varer kunne sirkulere fritt innen EU uten grenseprosedyrer, også i forhold til avgifts- og tolloppkreving. Regelverket for postordreforsendelser mellom EU land baserer seg på at hvis en postpakke sendes fra et EU-land til et annet EU-land skal det oppkreves merverdiavgift i avsenderlandet. Varene kan fritt sirkulere til forbruker innen EU uten ytterligere avgiftsoppkreving ved grensepassering. Dette systemet sikrer at det betales merverdiavgift i et land, at det ikke skjer dobbelt avgiftsbelastning og at det ikke skjer noen form for taxfree omsetning. Systemet innebærer eksempelvis at hvis et postordreselskap fra Luxembourg selger varer til en dansk forbruker så beregnes merverdiavgift med 15 pst. som er den generelle satsen i Luxembourg (Luxembourg er for øvrig det landet innen EU med lavest merverdiavgiftssats)og ingen dansk merverdiavgift. Men hvis postordreselskapet fra Luxembourg omsetter varer over en viss terskelverdi i løpet av et år til danske forbrukere, så må imidlertid selskapet registrere seg i Danmark. Reglene innen EU slik de er i dag, favoriserer i noen grad lavavgiftslandene. Derfor er det lagd slike terskler som medlemslandene kan benytte for å verne om sitt eget næringsliv. Disse reglene er særlig viktige for EU land med høy merverdiavgiftssats som Danmark og Sverige som har 25 %. I Sverige praktiseres en grense på 320 000 kroner i løpet av et år.

Reglene for internhandel innen EU sikrer som nevnt at varene som selges via postordre avgiftsbelegges i et land, men ikke dobbeltbeskattes. Disse reglene er integrert i EUs sjette merverdiavgiftsdirektiv. Direktivet er ikke en del av EØS avtalen og gjelder ikke for handel til ikke-medlemsland eksempelvis Norge. Da er det reglene om eksport og import som kommer til anvendelse.

Når det gjelder postordresalg fra tredjeland til EU er utgangspunktet som i Norge at det skal betales innførselsmerverdiavgift uansett verdi på forsendelsen. Men også EUs regelverk åpner opp for ulike verdigrenser ved salg fra tredjeland. For postordresalg fra næringsdrivende til forbruker kan medlemslandene gi fritak med en grense på 22 EURO (ca. 180 NOK). Dvs. at ved innførsel til EU er reglene tilsvarende som ved innførsel til Norge, dog med lavere verdigrenser. Enkelte medlemsland har valgt å ha en slik grense, mens andre (for eksempel Sverige) følger hovedregelen om merverdiavgift fra første krone. Ved postordresalg fra Norge til forbruker i Sverige skal det således betales svensk merverdiavgift uansett verdien på postpakken.

Det samme gjelder ved eksport fra EU til tredjeland. Når en vare eksporteres fra Sverige til et tredjeland, for eksempel Norge, skal det ikke beregnes svensk merverdiavgift. På samme måte skal en vare som eksporteres fra Norge til Sverige ikke avgiftsberegnes i Norge. Om kunden er en bedrift eller en privatperson har ingen betydning i denne sammenheng. At det internt i EU er slik at en privatperson betaler merverdiavgift i det medlemsland varen sendes fra, selv om vedkommende bor i et annet medlemsland, har ingenting med eksport- og importreglene å gjøre. Det er en del av reglene om det indre marked som Norge ikke er en del av.

Med hilsen