Skatt på mobiltelefon dekket av arbeidsgiver

Vi viser til e-post av 28. november 2005 vedrørende ovennevnte.

Vi kan dessverre ikke ta endelig stilling til deres konkrete henvendelse, da det hører under ligningsmyndighetene. Spørsmål om konkrete løsninger må derfor rettes til de lokale ligningsmyndigheter/skatteoppkrevere.

Vi vil likevel, med utgangspunkt i den beskrevne situasjon, gi noen generelle merknader.

Om bakgrunnen for og innholdet i de nye reglene om beskatning av privat fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon, vises det til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005 – 2006). Finansdepartementet fastsatte 14. desember 2005 en forskrift med bestemmelser til utfylling og gjennomføring av de nye lovbestemmelsene. De nye forskriftsbestemmelsene, og lenke til lovendringsforslagene i Ot.prp. nr. 1 (2005 – 2006), finnes her http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/nyheter/006071-210209/dok-bn.html

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at den sjablonfastsatte fordel er beregnet med utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig skattyter selv ville måtte betale for å anskaffe mobiltelefontjenesten privat, herunder både eventuelle abonnementskostnader og samtalekostnader.

Ved beregningen av den trekk- og innberetningspliktige fordel skal det tas utgangspunkt i verdien av tjenesten som disponeres. De første 1000 kroner anses ikke som fordel, mens verdien mellom 1000 kroner og 5000 kroner skal regnes som fordel. For ansatte som disponerer to eller flere tjenester, anses verdien av tjenestene mellom 1000 kroner og 7000 kroner som skattepliktig inntekt. Verdien ut over 5000 kroner for en tjeneste og 7000 kroner for to eller flere tjenester anses ikke som fordel. Dette innebærer at maksimalt inntektspåslag for en tjeneste vil være 4000 kroner, og 6000 kroner for to eller flere tjenester. Eventuell egenbetaling fra den ansatte vil redusere inntektspåslaget.

De nye reglene vil, sett i forhold til reglene for 2005, samlet kunne representere en innstramming for mange ansatte. Dette er en tilsiktet konsekvens, og må ses i sammenheng med skattereformen, hvor ett av målene er å oppnå et bredere skattegrunnlag kombinert med lavere skattesatser.

Det nye sjablonbaserte regelverket for beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester omfatter adgang til å disponere arbeidsgivers mobiltelefon privat utenfor ordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstaker helt eller delvis betaler for privatbruken. Eventuell egendekning vil imidlertid som nevnt føre til at inntektspåslaget som følger av sjablonsystemet reduseres tilsvarende.

Dersom arbeidstaker rettslig og faktisk ikke har adgang til å disponere den arbeidsgiverfinansierte mobiltelefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon, vil regelverket i utgangspunktet ikke komme til anvendelse. Dette gjelder også for såkalte trådløs bedrift ordninger. En ordning som den beskrevne, hvor de ansatte har forpliktet seg til å legge igjen den arbeidsgiverfinansierte mobiltelefonen på arbeidsstedet ved arbeidstidens slutt, og dette faktisk gjøres, antas således normalt ikke å utløse fordelsbeskatning.

Arbeidstakere som har rettslig og faktisk adgang til å disponere en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon privat utenfor ordinær arbeidssituasjon, for eksempel fordi vedkommende skal være tilgjengelig også utenfor sin vanlige arbeidstid, vil normalt være omfattet av reglene om sjablonbeskatningen. Departementet legger til grunn at det må foreligge svært spesielle forhold for å anse det som sannsynliggjort at en arbeidstaker i en slik situasjon ikke har adgang til å bruke telefonen privat, og dermed unngå fordelsbeskatning. Dette gjelder uavhengig av omfanget av den faktiske private bruken og eventuell egenbetaling. Det er imidlertid gitt et begrenset unntak for sporadisk bruksadgang, jf. Forskriftens § 5-12-23.

Med ordinær arbeidssituasjon siktes det til arbeidssituasjonen for den enkelte ansatte, med utgangspunkt i dennes normalarbeidstid etter arbeidsavtalen.

Det er grunn til å peke på at arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å etterleve regelverket i tråd med forutsetningene og således gjennomføre korrekt forskuddtrekk og innberetning for sine ansatte. Det er derfor viktig at arbeidsgiver påser at både den rettslige og faktiske rådigheten over en arbeidsgiverfinansiert mobiltelefon er i samsvar med det som legges til grunn for innberetning og forskuddstrekk.

Ovennevnte ansvar for arbeidsgiver er for øvrig ikke nytt. Det fulgte også av de tidligere reglene, men det er forhold som kan tyde på at ikke alle arbeidsgivere har praktisert dette fullt ut. Det understrekes at departementet legger til grunn at det nye regelverket skal etterleves fullt ut. Det nevnes i den forbindelse at sjablonreglene overflødiggjør den tidligere sondring mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk, og at dette normalt vil innebære en betydelig forenkling i forhold til den ofte ressurskrevende oppgave det har vært å gjennomgå spesifiserte regninger med henblikk på å dokumentere fordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privat bruk.

Med hilsen